MÅTTE ENDRE: Englands landslagssjef Roy Hodgson. Foto: Lee Smith Reuters

England-bakgrunn: Endring i laguttak gir suksess - det viser historien

BAKGRUNN: I halvannen kamp brukte Roy Hodgson det mannskapet han trodde på før EM. Så endret han. Og da kom scoringene og seieren, i beste, engelske tradisjon.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

For det er slett ikke nytt at den engelske landslagsmanageren enten blir tvunget til endringer, eller endringene gir seg selv på grunn av skader og karanter - og så «klikker» laget.

Tre av fire

I tre av de fire fotballmesterskapene England har gjort det best (1966, 1986 og 1990, 1996 er det fjerde) har England kommet langt med et ganske annet lag enn det som startet turneringen. Og manageren er til slutt, nærmest, blitt tvunget til å endre på laget for å komme videre fra innledende pulje.

Sett denne? Hodgsons syrlige svar

* I VM på hjemmebane i 1966, startet manager Alf Ramsey med 0-0 mot Uruguay, og naturlig nok med stjernespissen Jimmy Greaves på laget. I tillegg fortsatte han tradisjonen med vinger - Manchester Uniteds John Connelly fikk sjansen.

Men det gikk trådt. Mot Mexico ble Terry Paine prøvd på vingen. Det fungerte heller ikke. Mot Frankrike var det Ian Callaghan sin tur. Det var heller ingen suksess, og i samme kamp ble Jimmy Greaves skadet.

STORSCORER: Geoff Hurst var i utgangspunktet ikke et førstevalg for England under VM i 1966. Her har han avgjort kvartfinalen mot Argentina. Foto: Ap

Hurst inn

Mot Argentina, i kvartfinalen, «fant» Ramsey laget sitt. Alan Ball, med 10 landskamper før VM ble hentet inn igjen, og sammen med Martin Peters (tre landskamper før VM) utgjorde de det som i etterkant ble kalt «The wingless wonders» - mot engelsk tradisjon. I tillegg erstattet Geoff Hurst (fire landskamper før VM) rutinerte Greaves - og plutselig stemte det meste. Ball var banens beste i VM-finalen mot Vest-Tyskland, Peters (1) og Hurst (3) scoret målene som sørget for at England ble verdensmestre på hjemmebane.

* 20 år senere, og England var i trøbbel fra start - igjen. 0-1 mot Portugal var fælt, og 0-0 mot Marokko ikke stort bedre. Manager Bobby Robson hadde tatt ut de spillerne han mente var best, men tilfeldigheter gjorde at han - uansett - ble tvunget til endringer.

Les denne: Kapteinens forbannelse

Lineker-hat-trick

For mot Marokko slo kaptein Bryan Robson opp skulderskaden sin og Ray Wilkins ble utvist. De to måtte erstattes, og både Chris Waddle og Mark Hateley hadde spilt svakt. Inn kom Peter Reid og Steve Hodge for Robson og Wilkins, Trevor Steven for Waddle og Peter Beardsley inn som en annen type makker til Gary Lineker enn Hateley hadde vært.

INN OG UT: Bryan Robson (til venstre) ble skadet og Peter Reid kom inn. Da ble England gode. Foto: Bob Dear Ap

Det løsnet. Polen ble knust 3-0, med tre mål av Lineker. Og England ble kun stoppet av geniale og utspekulerte Diego Maradona på veien til sin første VM-finale på 20 år.

* I 1990 ble Robson igjen tvunget til endringer. Forsvaret fungerte dårlig i 1-1-kampen mot Irland, og før møtet med favorittene fra Nederland byttet Robson høyreback (ut med Gary Stevens, inn med den hurtigere Paul Parker) og la om til 5-3-2 med Mark Wright som sweeper bak Des Walker og Terry Butcher. I tillegg ble Bryan Robson - igjen - skadet og det åpnet etter hvert for David Platt - som avgjorde som innbytter mot Belgia, mens Wright gjorde det samme mot Egypt. Men 0-0 mot Nederland, med nytt system, var kampen som endret England i VM 1990.

Kane fungerte ikke

Endringene var viktige for at England kom helt til semifinalen, der Tyskland ble for sterke på straffespark.

Nå har Roy Hodgson opplevd noe av det samme, der han startet med samme laget i kampene mot Russland (1-1) og Wales (0-1 ved pause). I pausen mot Wales hadde så Hodgson at verken Harry Kane eller Raheem Sterling hadde fungert særlig verken mot Russland eller Wales. Så han tok grep. Inn med Jamie Vardy og Daniel Sturridge - som begge scoret da England snudde kampen til 2-1 mot Wales.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder