DEN SISTE KAMPEN: Norge – Frankrike 2-0, Ullevaal stadion, 1987. Landslagssjef Tor Røste Fossen var strålende fornøyd med lagets innsats i den siste kampen han var ansvarlig for. Nå er han død, 77 år gammel.
DEN SISTE KAMPEN: Norge – Frankrike 2-0, Ullevaal stadion, 1987. Landslagssjef Tor Røste Fossen var strålende fornøyd med lagets innsats i den siste kampen han var ansvarlig for. Nå er han død, 77 år gammel. Foto: Morten Hvaal NTB scanpix

Tor Røste Fossen er død: Mannen som hadde «et bra lag»

FOTBALL

Tor Røste Fossen er død, 77 år gammel. På mange måter var det han som samlet norsk fotball til et rike, ved å inkludere utenlandsproffene, dyrke dem på landslaget og høyne statusen deres.

Publisert:

Kanskje fikk han ikke selv den statusen han fortjente, etter nesten 10 år som landslagssjef (1978-87). Kanskje skyldes det at heller ikke han fikk Norge til et EM- eller VM-sluttspill. Kanskje kom Drillo-suksessen så kort tid etter avgangen hans, at «Røste» ble litt glemt.

Kanskje manglet han det siste, lille, for å bryte gjennom negativiteten i norsk fotball.

Oppvekst

Tor Røste Fossen startet som «oppveksten min», fortsatte som landslagssjef på avstand og endte opp som min egen, første «landslagssjef» da jeg startet i hovedstadspressen i 1985.

Røste Fossen og Nils Arne Eggen var en god duo i Rosenborg, først som spillere og så som trenere. Det var der han fikk trener-grunnlaget sitt. Da jeg for alvor ble opptatt av navn, tall og fotball-lag på midten av 1970-tallet, var laget Start og sjefen var Tor Røste Fossen. Han la grunnlaget for den suksessen Karsten Johannessen senere fikk (seriegull 1978 og 1980). Da hadde Røste Fossen fått tilbudet om å bli landslagssjef, og han svarte selvsagt ja.

Det ble noen høydepunkter, selvsagt med seieren over England på Ullevaal i 1981 (2–1) som det de fleste tenker på. Etter hvert en ikonisk fotballkamp, mest på grunn av radiokommentator Bjørge Lilleliens berømte «Your boys took a hell of a beating».

2–1 var høydepunktet

Alle likte Røste Fossen. Han fikk samlet alle de beste spillerne Norge hadde, og han fikk et spennende norsk lag kvalifisert til OL i Moskva. Norge boikottet, Røste Fossen fikk aldri prøvd laget sitt der, men mange av spillerne ble attraktive for utenlandske klubber på grunn av den kvalifiseringen.

Men for Røste Fossen gikk det nedover etter 2–1 over England.

Jeg husker godt den dagen jeg, som journalist-spire med hockeysveis, møtte min første landslagssjef. På sin brede gudbrandsdals-dialekt sjarmerte Tor Røste Fossen både gammel og ung, meg inkludert. Det gikk mange historier om han, og jeg fikk servert mange av dem ganske raskt. Alle hadde et «bra llllag», om det var «Polen, Bulgaria eller Belgia». Om han var alene om å ta ut landslaget, eller hadde hjelp fra andre.

Det spilte liten rolle. Røste Fossen er fortsatt den lengstsittende, norske landslagssjefen (i en periode) siden 2. verdenskrig. Og han var viktig. Men til slutt var det tomt.

Kontoret som aldri kom

Da Røste hadde prøvd mange forklaringer på hvorfor Norge aldri kom til sluttspill, husker jeg vi sto i en ring rundt han på Ullevaal stadion. Det var hans siste kvalik, og Norge hadde kommet dårlig ut, som ikke var noe nytt. Da begynte Røste Fossen å regne på alle poengene som ikke var utdelt, det ble mye «hvis …» osv.

En real og skvær mann, en landslagssjef som kanskje burde blitt bedre tatt vare på av Norges Fotballforbund i ettertid. Han hadde ønsket seg et kontor på Ullevaal, men fikk det aldri. Han fikk Strømsgodset til cupfinaleseier i 1991, og prøvde seg senere i Faaberg. De siste årene jobbet Tor Røste i Frigg, og han ble litt borte i fotballdebatten.

Dessverre.

Her kan du lese mer om