ET ROM MED UTSIKT: Thomas Myhre, hjemme på Ulvøya utenfor Oslo.
ET ROM MED UTSIKT: Thomas Myhre, hjemme på Ulvøya utenfor Oslo. Foto: Helge Mikalsen

Veien til Premier League: Tårene kom – 11 år etter

FOTBALL

ULVØYA (VG) Nils Arne Eggen hadde vært inspirasjonen, og Thomas Myhre (i dag 44) fikk leve guttedrømmen – i Everton. Men det var først i januar 2013 at han virkelig skjønte hva han hadde vært med på.

Betalt innhold
Publisert: Oppdatert: 21.08.18 14:56

12. januar 2013 skulle Thomas Myhre på business-tur til England. Følget skulle på Old Trafford i Manchester, men siden kampen ble spilt på en søndag, sto lørdagen ledig for Myhre og co.

– Kan du skaffe 10 billetter til Everton-Swansea lørdag?

Thomas Myhre fikk spørsmålet. Han visste ikke helt hva han skulle svare. Vel hadde han spilt der, i hvert fall delvis, gjennom fire år. Men ikke hadde han satt sine føtter på Goodison Park siden han tapte der med Charlton for syv år siden. Og hvem var vel han – i Everton-historien?

– Jeg skal prøve, svarte Myhre. Tirsdagen ringte han, presenterte seg. Han ante ikke hva han ventet seg.

– Ja, selvsagt. Så hyggelig at du kommer tilbake til Everton, var svaret.

Dagen etter ble han oppringt, av en gammel kjenning i Everton-systemet.

– Tommy, lad, kommer du over? Vi hørte det – så hyggelig ...

Så Myhre med følge (10 mann) dukket på i god tid før kamp på Goodison Park, fikk billettene som avtalt, og tok plass inne i lokalene.

Da startet det. Myhre ble kontaktet av en i klubben som lurte på om han kunne ta seg en tur i diverse VIP-bokser – og kanskje si noen ord?

– Selvsagt, svarte Myhre – beæret over at klubben ønsket dette. Litt senere ble han invitert opp på scenen, og følte en slags anerkjennelse for at han faktisk hadde spilt 82 kamper for denne klubben. Men det stoppet ikke der.

– Tommy ... har du noe imot å bli med ut på gresset, så fansen får hilst på deg?

– Fleiper du? svarte Myhre.

– Nei, det vil være en ære.

Tårene kom

Så rett før kampstart, mer enn 11 år etter at han forlot Goodison Park, etter en delvis vanskelig tid, sto Thomas Myhre ute på gresset – og ble hyllet av Evertons trofaste supportere.

– Her er han, vår tidligere nummer én – Thomas Myhre! sa speakeren – og så kom en unison hyllest, til mannen som var den første som klarte å ta fra legenden Neville Southall keeperhanskene, fra flesteparten av de 35 782 tilskuerne som var til stede.

Thomas Myhre forteller med stor innlevelse.

– Det var en helt sinnssyk opplevelse – fy f ... Og da jeg gikk tilbake til spillertunnelen, kjente jeg at jeg måtte ha et øyeblikk for meg selv. Da kom tårene, det var ikke til å unngå, sier Thomas Myhre.

Da Myhre og gjestene skulle gjøre opp for seg, etter kampen, sa en i Myhre-følget at han skulle betale for 10 personer. Den Everton-ansatte så på nordmannen, så på Myhre – og så sa han:

– Du betaler for ni personer. Han (pekte på Myhre) betaler aldri på Goodison Park ...

På vei ut fikk Myhre med seg to bæreposer, med helt spesielle Everton-glass (som ikke selges noe sted). Det var gaven for at han hadde beæret Goodison Park med sitt nærvær, denne januardagen i 2013.

– Jeg hadde tydeligvis satt noen spor, selv om jeg ikke trodde de var dype nok – og at de trolig var visket ut for lenge siden. Det var en anerkjennelse, både for meg og familien min, som satte ting i perspektiv. Det var også en voldsom respekt for å få oppleve hvordan en klubb som Everton behandlet sine gamle spillere, sier Thomas Myhre.

Vi treffer han hjemme på Ulvøya utenfor Oslo. Utsikten over Oslofjorden er mildt sagt fantastisk. I Myhres hjem er det kunsten som dominerer. Det har den gjort omtrent like lenge som fotball har vært livet hans. Kunst og fotball. Det er Thomas Myhres to lidenskaper.

Vokste opp på løkka

Fotball-inspirasjonen kom for fullt da han som 12–13-åring hjemme i Moss fikk se Nils Arne Eggen på sitt beste. Myhre overvar alle treninger, sugde til seg inntrykk – og fikk etter hvert trene litt med keeperne da Eggen tok Moss fra Obos-ligaen til seriemesterskap i løpet av to år.

– Faren min har butikk rett ved Melløs i Moss. Om sommeren slo vi opp telt på stadion da det var fotballferie. Jeg vokste opp på løkka, men sto ikke i mål før jeg var 13–14 år. I min siste sesong som utespiller scoret jeg 65 mål, forteller Thomas Myhre.

Karrieren skjøt fart. Voldsomt. Fra han tok på seg keeperhanskene første gang, gikk det bare et drøyt år før han var på landslaget, før nedturen kom da han plutselig havnet på 2. laget til Moss som 15-åring.

– Da vurderte jeg å slutte. Jeg følte meg så langt bak de beste, forteller Myhre. Men England lurte alltid i bakgrunnen, Liverpool var favorittlaget – og så fikk Moss en engelskmann som trener. Mike Speight trodde veldig på Myhre, tok han opp på A-laget – og så gikk det bare én vei: Oppover. Viking hentet han som 18-åring. Og i 1997, 24 år gammel, kom drømme-overgangen: Everton og Premier League.

Som vanlig var det agent Rune Hauge som ordnet overgangen. Myhre ble invitert over, spilte en reservelagskamp mot Blackburn – og så ble det forhandlinger. Den ble delt voldsomt opp i antall kamper og diverse andre detaljer. 1,5 millioner pund var sluttsummen, men bare 250 000 pund var «up front». Men i november 1997 ble uansett Thomas Myhre Norges fjerde keeper i Premier League, etter Erik Thorstvedt, Frode Grodås og Espen Baardsen.

To dager etter at Myhre signerte kontrakten, satt han på benken, mot Tottenham på Goodison Park. I mål sto, som vanlig, Neville Southall. Kampen mot Spurs var hans 578. ligakamp for Everton, siden debuten i 1981. Southall var for lengst en levende Everton-legende, og ingen av utfordrerne hadde vært i nærheten av å dunke waliseren ut av Everton-laget.

Everton tapte 0–2 mot Tottenham, det femte strake tapet og det tiende på 16 kamper. Everton lå sist på tabellen.

Det 39 år gamle Neville Southall ikke visste, var at han hadde spilt sin siste kamp for Everton.

Før møtet med Leeds på Elland Road syv dager senere, ble Southalls skjebne beseglet. Nesten på dagen 16 år etter at han hadde gitt Southall debuten, måtte manager Howard Kendall banke på døren hans på hotellet i Leeds og si:

– Jeg må vrake deg, sønn. Jeg beklager. Thomas står mot Leeds.

Holdt nullen

6. desember 1997 fikk Thomas Myhre sin debut i engelsk fotball, for Everton. Han holdt nullen i en kamp som endte målløst. Myhre holdt nullen i de to neste kampene også, spilte de 22 siste ligakampene og var sterkt delaktig i at Everton holdt plassen i Premier League – på målforskjell.

Sesongen etter spilte Myhre samtlige 38 ligakamper for Everton. Han sto 60 kamper på rad for klubben, og da sesongen 1998/99 var slutt, hadde Thomas Myhre gjort så sterkt inntrykk at ryktet gikk om at Manchester United ville ha ham som erstatter for Peter Schmeichel.

Det er her historien, egentlig, for første gang endrer seg for Thomas Myhre. Grunn: Et skudd fra Tore André Flo, på en landslagssamling før møtet med Georgia. 26. mai 1999 brakk Thomas Myhre leggbenet på NSB-banen i Groruddalen. Og med det røk også keeperplassen i Everton – og nesten landslagsplassen.

En utålmodig Myhre ville ikke sitte på benken, eller det vil si: Han opplevde at han ble stående uvanlig lenge på 79 kamper – og ble plassert på tribunen når han ikke spilte.

– Kontrakten min var sånn at Viking skulle ha penger for hver tiende kamp, enten jeg spilte eller satt på benken. Everton satt ikke godt i det økonomisk, og dermed drøyde de den 80. kampen, siden jeg likevel ikke skulle starte, forteller Myhre.

EM 2000 nærmet seg. Myhre fikk panikk. Han kastet seg på en låneavtale, først med skotske Rangers, deretter med Birmingham i Championship, bare for å få spilt kamper fram mot EM. I Everton ble det bare 10 kamper på to sesonger, i 1999/2000 og 2000/2001, før han fant ut av nok var nok. Selv om både han og laget gjorde det bra da han fikk sjansen, var det rett ut igjen da førstevalget Paul Gerrard var klar igjen etter skade.

– Jeg kunne ikke komme meg fort nok bort, egentlig. I Everton hadde jeg ingen tillit, sier Myhre. Han ringte Rune Hauge, og sa: «Få meg bort herfra. Her er jeg ferdig.»

Han dro til Tyrkia, ble hentet tilbake til England og Sunderland etter åtte måneder, men havnet igjen på lån, denne gangen i Crystal Palace. Siste stoppested i England ble Charlton.

Da hadde Thomas Myhre vært utenlands i nesten 10 år, og spilt for ni klubber.

– Jeg levde guttedrømmen. Kanskje skulle jeg vært mer tålmodig, kanskje ble det for mange klubber. Men jeg vet nå at døren alltid står åpen, at jeg kan komme tilbake til Goodison Park så ofte jeg vil, til jeg dør.

Thomas Myhre har samlet 300 drakter, som han har byttet til seg i karrieren sin. De ligger pakket godt ned.

En dag stiller han de kanskje ut – som han har gjort med kunsten sin ved mange anledninger de siste årene.

Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL785

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »

Her kan du lese mer om