TUNG SLUTT: Martin Sjögren har løftet det norske laget etter EM for to år siden, men i kvartfinalen ble det brått slutt. Til høyre Maria Thorisdottir og teamleder Heidi Støre. Til venstre Therese Sessy Åsland.

TUNG SLUTT: Martin Sjögren har løftet det norske laget etter EM for to år siden, men i kvartfinalen ble det brått slutt. Til høyre Maria Thorisdottir og teamleder Heidi Støre. Til venstre Therese Sessy Åsland. Foto: Bjorn Steinar Delebekk

Kommentar

Naivt, Norge

LE HAVRE (VG) (Norge – England 0-3) De klemmer hverandre fortsatt, de holder sammen fortsatt, men smilene er blitt til tårer. Det gjør vondt når drømmer brister.

Utrøstelige går de rundt og forsøker å trøste hverandre. Maria Thorisdottir har blanke øyne, Isabell Herlovsen ser helt ferdig ut. Alle vet hvor brutalt det er, hvilke konsekvenser dette nederlaget får.

Ingen semifinale betyr at det ikke blir noen OL-plass neste sommer. Det er i beste fall fire år til Norge er tilbake på den største scenen.

Det var moro så lenge det varte, men det ender med ingenting. «Sterkere sammen»-mottoet hadde en grense, denne gangen ble de norske spillerne for svake.

FORNØYD TRIO: David Beckham fulgte England fra tribuneplass sammen med datteren Harper og moren Sandra. Foto: John Walton / PA Wire

Det var David Beckham mot kronprins Haakon på tribunen, og det var hjemmebanefordel England ved den engelske kanalen. På utsiden var det mange biler med rattet på høyre side og lyseblå drakter med Etihad på magen. På innsiden startet seks fra Manchester City. Kvinnelige engelske fotballspillere har milliardklubber i ryggen.

les også

Spillere i tårer etter norsk VM-exit: – Tungt, lei meg og skuffet

Og det er bare å innse: England er et bedre lag enn Norge, det går litt fortere, det er skarpere, dette er et lag som kan ta VM-gull. Norge skulle ta medalje, men den målsettingen var en aldri så liten illusjon, selv om spillerne skal ha for at de våget å legge listen der oppe.

De ville ha noe mer å strekke seg etter enn en kvartfinale, men det er ikke mulig å kreve mer enn det av et lag som var så langt nede for to år siden. De kan være stolte av medaljeforsøket og det de har gjort etter EM-fadesen, selv om det sikkert ikke er lett å tenke slik når alt ramler sammen.

– Norge er det store overraskelseslaget. Ingen snakket om dem på forhånd, sa England-sjef Phil Neville for et par dager siden.

Mange snakket om Norge underveis, og VM vil stå igjen som mesterskapet der dette laget gjenvant respekten.

INGEN LYKKEBRINGER: Kronprins Haakon var på plass i Le Havre. Uten at det hjalp. Foto: Bjorn Steinar Delebekk

Men Norge har ikke gjenvunnet plassen blant de aller beste i verden. Det er 12 år siden det ble tap i VM-semifinalen (og bronsefinalen). Veien tilbake opp dit er fremdeles lang, selv om Ingrid Syrstad Engen, Vilde Bøe Risa og Karina Sævik har vist at norsk fotball har veldig spennende fremtidstyper.

Skal man gå til en semifinale i et verdensmesterskap må imidlertid lederne levere når det gjelder. Denne gangen sviktet Maren Mjelde og Maria Thorisdottir i midtforsvaret, de som har vært så gode før i VM. Caroline Graham Hansen, før kampen løftet frem som mesterskapets beste spiller av utenlandske eksperter, surret seg for ofte inn i sine egne dribleserier.

les også

Her er Norges Muhammad Ali-hemmelighet

Dessuten er det bare å innse at venstrebackplassen er et lite norsk mareritt. I mesterskap etter mesterskap bruker Norge en spiller som ikke har dette som sin naturlige posisjon, og på Stade Océane åpnet det seg et hav av plass da Kristine Minde trakk mot ballfører ved de to første engelske scoringene, spesielt det andre.

UTSLÅTT: Isabell Herlovsen så helt ferdig ut etter kampen. Her får hun noen trøstende ord fra England-stopper Millie Bright. Foto: Bjorn Steinar Delebekk

Men det er urettferdig å legge for mye skyld på henne. Da bør det pekes på landslagsledelsen, som har bestemt at Minde skal ha denne plassen, nærmest uansett, til og med uten at det tas spesielle grep rundt henne mot VMs beste høyreside.

Martin Sjögren visste at Lucy Bronze og Nikita Parris har fosset frem der gjennom hele turneringen, mens Norge har slitt på sin venstreside.

Da er det naivt å stille uten en tydeligere plan. Isteden var det samme opplegg igjen. Guro Reiten, bedre fremover enn bakover, og Kristine Minde bak henne. Etter hvert byttet Karina Sævik plass med Reiten, det burde nok ha skjedd allerede fra start og uansett var det behov for enda bedre dekning rundt Minde mot dette engelske skytset.

I LE HAVRE: Trond Johannessen.

Etter stygge 0–3 er det lett å glemme at Norge hadde noen store muligheter, ikke minst i åpningen av 2. omgang. Et norsk mål der og England kunne blitt rystet, det har vi sett tidligere i VM, og SÅ stor forskjell var det ikke på lagene.

Isteden fikk de norske spillerne en kollektiv kollaps da Lucy Bronze fikk kopiere drømmescoringen fra 8-delsfinalen i 2015-VM, etter et frisparktrekk som kunne minne om den engelske 3–0-scoringen mot Kamerun. Det kan ikke ha kommet som noen overraskelse.

En bitte liten trøst er det at Ingrid Hjelmseth (39) fikk avslutte med å redde en straffe i sin 137. landskamp.

les også

Folkebørsen: Sævik Norges beste i VM-exiten

En større trøst er det at et spennende norsk lag ganske greit bør sikre seg en plass i EM i 2021. Mens europamester Nederland måtte slås for å vinne gruppen i VM-kvaliken, er 33.-rangerte Wales det verste EM-hinderet.

Martin Sjögren ønsker å fortsette, spillerne ønsker at han fortsetter og når forbundet er av samme oppfatning blir det svensken som skal få Norge til mesterskapet i England om to år også.

Kanskje vil det gjøre veien tilbake lenger for Ada Hegerberg, men forhåpentligvis ikke.

For selvsagt vil Norge være enda bedre med henne på laget.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder