Kommentar

Forelsket i egen makt

Av Leif Welhaven

NFF tapte kampen mot Norsk Fotballakademi. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Jorden går i bane rundt solen, ikke rundt den organiserte norske idrettsbevegelsen. Nå må det bli slutt på overvurdering av egen makt.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Det er innmari mye positivt med måten NIF-systemet er bygget opp på, men litt for ofte dukker det opp saker som tyder på at enkelte har en tendens til å overvurdere egen posisjon, makt og myndighet.

Norges idrettsforbund med underliggende kretser og særforbund er en organisasjon med medlemmer. Da burde det være temmelig opplagt at innflytelsen stopper ved døren for nettopp denne organisasjonens grenser.

Men slik er det åpenbart ikke for alle i dette systemet.

les også

Akademi-leder vant barnekamp mot NFF: – Trist sak

Nå har det dukket opp en sak som nesten ikke er til å tro. Norsk Fotballakademi er IKKE en del av Norges idrettsforbund, Norges Fotballforbund eller noe annet som ligger under denne idrettsorganisasjonen. Det er ikke forbudt å drive et privat akademi utenfor det etablerte systemet, slik Terje Lübeck har gjort over tid. Det er også slik at turneringer som arrangeres utenfor Norges grenser åpenbart ligger under jurisdiksjonen og regelverket i det aktuelle landet.

Terje Lübeck ved Norsk Fotballakademi vant ankesaken mot NFF Oslo. Foto: Bjørn S. Delebekk

Hvis et privat akademi da velger å reise til slike cuper, selvsagt med velsignelse fra de foresatte til spillerne, har da selvsagt ikke Norges Fotballforbund noe med å skulle blande seg borti dette.

Men nettopp det var det som skjedde, og NFF Oslo gikk til og med til det skritt å forsøke å sanksjonere overfor Lübeck for brudd på barneidrettsbestemmelsene som idrettstinget har vedtatt.

Men de nevnte barneidrettsbestemmelsene har altså tinget vedtatt på vegne av egen organisasjon.

Og ingen andre.

Halmstrået fra NFF Oslo i håpet om å kunne ramme akademi-driveren var at han også er medlem at Fornebu FK, som ligger under den etablerte paraplyen, uten at dette medlemskapet har noe med akademiet å gjøre. Heldigvis hadde et enstemmig ankeutvalg tilstrekkelig overblikk til å påføre NFF et pinlig nederlag, og saken burde få et etterspill i forbundet med oppstramming om hvor egen makt starter og slutter.

les også

Her blir det intern coronastrid

Selve barneidrettsbestemmelsene kan man mene ulikt om. Etter mitt syn er grunntanken god, og det kan føres et fornuftig resonnement for å dempe resultatfokuset i ung alder. Samtidig er det grunn til å undres om iveren etter å fremstå ansvarlige har drevet paternalismen – behovet for styring og kontroll – i overkant langt.

Det er til å forstå at en del oppfatter det som i overkant at organiserte i NIF-systemet har restriksjoner helt frem til året du fyller 13. Det er for eksempel ganske stor forskjell på en 8-åring og en 11-åring.

Men i denne sammenhengen er ikke poenget om man liker barneidrettsbestemmelsene eller ei – men at den organiserte idretten overvurderer egen rekkevidde. Og det er ikke første gang en eiesyke kommer til overflaten.

Det er heller ikke så lenge siden vi var gjennom nye runder med private arrangører som fikk oppleve motstand fra et system som ikke er så glad i konkurranse, som da løpsorganisasjonen Kondis måtte ta et offentlig oppgjør med kommunikasjon fra forbundshold.

les også

Tror på ny omkamp om høydehus: – Rart med særnorske regler

Nylig det ble som kjent også offentlighet rundt et ekstremt underkommunisert faktum. I evigheter var det etterlatte inntrykket at forbudet mot høydehus gjelder generelt for norske idrettsutøvere. Men det stemmer jo ikke.

Premier League-proffen Alexander Tettey kan fint bruke det som fremstår som simulert høyde i Norwich, uten at det er noe NIF kan gjøre noe med. Det er også høyst diskutabelt hvor grensen går for andre utøvere med arbeidsgivere utenfor det norske systemet. Hvorfor har det da vært et etterlatt inntrykk at et forbud mot høydehus, som er nær særnorsk det også, har et videre nedslagsfelt enn virkeligheten tilsier?

I festtaler er det som gjerne kalles «norsk idrett» men som altså kun er den delen som ligger under en definert organisasjon, opptatt av hvor viktig det er å være samlet selv om man er veldig ulike. Det synspunktet må NIF gjerne forfekte.

Men samtidig må det kommuniseres tydeligere at de interne regelverkene, som pompøst nok kalles «lover», gjelder innenfor dette reisverket. Og ingen andre steder.

Det bør nemlig være grenser for hvor forelsket i egen makt det er mulig å bli.

Mer om

  1. Norges Idrettsforbund
  2. Alexander Tettey

Flere artikler

  1. Akademi-leder vant barnekamp mot NFF: – Trist sak

  2. Høydehusdebatten: Forbudet fremstår som en vits

  3. Norsk idrett maktesløs mot Tetteys «høydetrening»

  4. E-sport velger bort NIF: Inngår millionavtale med bettingselskap

  5. Har ikke fanget opp rasisme: Idretten fortjener Raja-refs

Fra andre aviser

  1. På tide å minne om hvorfor Rodal mente Dæhlie jukset

    Bergens Tidende
  2. Eliteserieklubbene avholdt møte om den alvorlige situasjonen: – Er i en krisesituasjon

    Fædrelandsvennen
  3. Her er fotballens koronaregler. Dette er lov, og dette er forbudt.

    Bergens Tidende
  4. Det blir vanskelig å si nei til høydehus i idretten etter dette

    Bergens Tidende
  5. Det blir vanskelig å si nei til høydehus i idretten etter dette

    Fædrelandsvennen
  6. Det blir vanskelig å si nei til høydehus i idretten etter dette

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no