Kommentar

Fire lange måneder for Lagerbäck

Av Knut Espen Svegaarden

BESTEMANN: Målscorer Alexander Sørloth takker pasningslegger og bestemann på banen, Sander Berge, etter målet sitt. Foto: DARRIN ZAMMIT LUPI / X07045

(Malta - Norge 1–2) Det er lett å kritisere Norges siste landskamp i 2019, som var en ganske trist og svak affære. Men det er langt viktigere å se framover til mars neste år. Jeg tror Lars Lagerbäck fikk noen svar, også mot gruppens svakeste lag.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Det store problemet for Lagerbäck nå er at det er fire måneder, en tredjedel av året, til han får samlet spillerne igjen.

Du kan se det på to måter: Han får god tid til å gjøre perfekte forberedelser - eller han har ikke en eneste kamp å øve på.

Og innen mars kan det ha skjedd mye, skader, klubbskifter, spillere på benken i stedet for banen, formsvikt osv. Fordelen er at han i hvert fall alltid har brukt få spillere fra den norske ligaen, som ikke er i sesong når kampen mot Serbia spilles på Ullevaal. Det er det vanskeligste ved å være landslagssjef, ventetiden. Men Lars Lagerbäck er vant til det. Han har «ventet» siden 1990.

Men noen svar, noe kan Lagerbäck ta med seg ut av landslagsåret 2019, som endte på Drillo-vis, i 4–5–1 (seier-uavgjort-tap), det fikk den svenske veteranen. Kun et tap for landslaget på et kalenderår, det skjer ikke så ofte. 2019 var kun sjette gangen i historien. Ubeseiret har Norge aldri vært.

Lagerbäck har gjort det vanskelig å slå Norge. Landslaget har gått fra å tape halvparten av kampene under Per-Mathias Høgmo til å vinne halvparten under den svenske sjefen. Og det er stadig bedring å se. Kun to tap på to år og 20 kamper, i 2018 og 2019, det er absolutt godkjent. Litt for mange uavgjorte kamper, og oppspiste ledelser, er forskjellen på at Norge skal til play-off og ikke direkte til EM.

Men noen svar var nok viktig for Lars Lagerbäck mot Malta.

* Keeper Ørjan Håskjold Nyland virket usikker. Plassen til Rune Almenning Jarstein, om den ikke var 100 prosent sikker før denne kampen, ble enda tryggere nå.

* Lagerbäck byttet backer, og fikk et slags bevis på at Omar Elabdellaoui og Haitam Aleesami vil være førstevalg også når landslagsåret 2020 starter. Verken Jonas Svensson eller Birger Meling overbeviste.

* Det gjøre fortsatt noen juniorfeil av Kristoffer Ajer (21). Særlig i oppspill-fasen. Men han lærer stadig.

* Hvis Sander Berge har vært viktig en stund, så viste kampen mot Malta at han kanskje er Norges viktigste spiller, og den eneste som holdt toppnivå også mot Malta.

* Mats Møller Dæhli viste, i den omgangen han klarte å spille, at han har løftet spillet sitt igjen nå som han har fått vært skadefri en periode, og spilt fast på klubblaget. Det er godt å vite. Møller Dæhli er den som ligner mest på Martin Ødegaard i spillestilen.

* Den presise pasningsfoten til Ole Selnæs var savnet mot Malta.

* Alexander Sørloth viste igjen at han er målscorer. Tre kamper på rad med mål for trønderen nå. Det er godt å vite for Lagerbäck, som ikke har fått sett mye av sitt (trolig) foretrukne spisspar med Joshua King og Erling Braut Haaland ennå.

Lars Lagerbäck (71) tar med seg mange svar, og noen gode spørsmål, når han nå går i samtaler med Norges Fotballforbund en av de nærmeste dagene.

Så spørs det om han ble skremt at den svake forestillingen mot Malta, eller om han bare må akseptere at han har et lag som - fortsatt - svinger veldig i prestasjonene, også i løpet av de 90 minuttene kampene varer.

For alle er enige om at dette var for dårlig, slippe inn mål mot Malta, bomme på straffespark - og ikke bruke alle de mulighetene som oppsto.

Men noen katastrofe var det ikke.

KOMMENTERER: VGs Knut Espen Svegaarden. Foto: Hallgeir Vågenes

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder