Stemningen er sitrende på Britannia når den tradisjonsrike klubben Stoke City spiller.
Stemningen er sitrende på Britannia når den tradisjonsrike klubben Stoke City spiller. Foto: George Wood / Getty Images Europe

Tråkker på sine trofaste

FOTBALL

En gjennomsnittsarbeider i Stoke-on-Trent må jobbe i mer enn 119 år for å tjene det samme som agent Jim Solbakken ligger an til å få ut av én overgang og én kontraktsforlengelse.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 16.11.18 19:54

To uker inn i avsløringene fra Football Leaks, er mer og mer blitt dokumentert om den eskalerende galoppen i internasjonal fotball.

Mye har handlet om asiatiske investorer, kyniske klubbledere og i overkant fleksible idrettsledere.

Men hvordan ser dette ut fra ståstedet til supporterne, de som er med på å finansiere ekstravagansen, gjennom å kjøpe drakter, billetter, tv-pakker og annet stæsj?

Én ting er om man verdimessig føler en avstand til egen klubb, verre er det om alle mulige prisøkninger går ut over evnen til å følge eget lag.

I Norge kan vi irritere oss litt når TV2 setter opp prisen for Premier League i tv-ruten, men andre steder er fremmedgjøringen mye mer alvorlig.

De gjelder nok i liten grad Monaco, som er en platina- og plastikkverden i seg selv, hvor det nå rulles opp aldeles spinnville forhold rundt klubben i rikfolkets lekegrind.

Men i Stoke er temaet ytterst relevant. Den ikke spesielt pittoreske byen, primært kjent for å produsere keramikk, kopper og kar, er preget av arbeiderklasse, en industri som sliter, arbeidsløshet og stusslige levevilkår.

På plussiden har de 10 årene klubben hadde i Premier League bidratt til betydelige investeringer i regionen, som har gitt et løft.

Men avstanden mellom den enkelte supporter og livsstilen til spillerne som løper ut på banen på Britannia, er bare blitt større og større, og sier mye om hvilken eventyrverden fotballen lever i, også langt unna Barcelona og Manchester City.

Mame Biram Diouf har en ukelønn på 700.000 kroner, fremgår det av et dokument kjent gjennom Football Leaks.

Det er mer enn to årslønner for en arbeider i Stoke, som i snitt tjener 310.000 kroner årlig. Og legger vi inn de arbeidsløse i tallet, blir spriket enda større.

Her er det også å se på hva en som ikke presterer noe fysisk for The Potters, kan godte seg med etter å ha lagt til rette for Dioufs overgang fra Hannover.

Det setter Jim Solbakkens 37 millioner i et perspektiv å sammenligne med hvor lenge vanlige folk må jobbe for tilsvarende. Selvsagt er det ikke Solbakkens skyld at systemet er slik, men det er og blir tankevekkende at nordmannen kunne avkreve et beløp helt blottet for fornuftige dimensjoner og proporsjoner.

Agenten er sikkert flink han, men 37 milloner kroner?

Det er selvsagt ikke innsatsen hans verdt, og summene rundt denne overgangen er et tydelig symptom på hvor syk denne verden er blitt.

Det triste er at ingen sentrale aktører har incentiver til å gjøre noe med dette. De eneste som kunne hatt effekt, supporterne, har jo ingen arenaer til å slå sammen krefter og sette en stopper for vanviddet.

Dermed er det sikkert mulig også i fortsettelsen å uttale følgende:

“Skal vi se her...Agentvirksomhet for en overgang omtrent midt i toppfotballens næringskjede. Det blir 37 millioner kroner, takk!”

Her kan du lese mer om