IS-KALDT: Det ble en meget tung kveld for Birkir Bjarnason og hans lagkamerater. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

IS-KALDT: Det ble en meget tung kveld for Birkir Bjarnason og hans lagkamerater. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

Kommentar

Bless Island – nå handler alt om et gammelt trauma

SAINT-DENIS (VG) (Frankrike – Island 5–2) Det har egentlig vært nok lek med islandske ord, men her er ett siste før det stenger, et av de aller fineste: Bless.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Slik sier de «farvel», så da gjør vi det også.

Bless Ísland.

Vær velsignet.

Takk for gleden, for at dere har vist at man fortsatt kan komme ekstremt langt i fotball ved å dra lasset sammen.

Denne kvelden ble Island kjørt av lasset fra start, og nå kryper det sikkert folk ut av hulene og kaller laget for oppskrytt og hauset opp og så videre.

Men fortsatt er det altså slik:

* Island gikk til EM – og det etter å ha slått Nederland, Tyrkia og Tsjekkia.

* Island gikk til kvartfinalen – og det er bare den 12. gangen i historien at et nordisk lag har vært blant de åtte beste i et EM eller VM.

* Island leverte et strålende EM – tapte én kamp og slo Østerrike og England.

Det kom rundt ti tusen fra Island for å hjelpe sine menn frem, men på Stade de France var det aldri nok med taktfast «ho-ing». Været var surt og islandsk, problemet var at forsvarsspillet var surt og uislandsk.

FRANSK TROLLMANN: Antoine Griezmann hadde en fot med i tre av de fem franske målene. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

Lars Lagerbäcks lag ble senket der de skal være sterkest, når forsvaret er etablert. Det var ikke nok saft igjen i beina, presset ble for slapt og pasningene kunne styres over hodet på stopperne: Giroud banket inn 1–0, Griezmann løp seg fri, fikk corner og den slo han inn til den majestetiske Paul Pogba. 2–0.

Islendingene tapte dueller, der de skal være sterkest, og begynte til og med å småkjefte litt på hverandre. Dimitri Payet fikset 3-0, Grizmann lekte inn 4-0 og pausesignalet ble en islandsk lettelse. Det hadde gått fullstendig trill rundt for Kari Arnason, og han fikk slippe de siste 45 minuttene.

I 2. omgang sang fansen fortsatt på sin «Island er land thitt», og på banen greide laget å begrense skaden noe. Og da Gylfi Sigurdsson slo inn og Kolbeinn Sigthorsson skled inn 1–4-reduseringen reiste min sidemann seg og jublet høyt. Det var ganske viktig for selvfølelsen, men i neste franske angrep bommet keeper Hannes Haldorsson, og drømmen om en uvirkelig opphenting ble borte før den dukket opp.

Men Island sluttet aldri å prøve, Eidur Gudjohnsen fikk oppleve en kvartfinale med sitt Island, Birkir Bjarnason ordnet en ny redusering og det var ikke så veldig langt unna enda en redusering.

Så da kunne de stå der å juble sammen med sine landsmenn og kvinner. Stoltheten var gjenopprettet, alle var fornøyd, det var et greit tap. Birkir Bjarnason var sistemann som forlot dem, og alle kan dra hjem med hodet høyt hevet.

Les også: Kan lære råskap

EM må videre.

Frankrike skal til et kokende Marseille for å møte Tyskland, og så veldig mye større kan det ikke bli i Europa.

Dystre historiske dimensjoner er nå én ting, de skal vi legge til side. Men de fotballhistoriske dimensjonene kaster også sin skygge, og da primært det som skjedde på Ramón Sánchez Pizjuan i Sevilla 8. juli 1982, kanskje mesterskapshistoriens aller styggeste takling, eller hva vi skal kalle det.

(Saken fortsetter.)

STYGGE SCENER: Patrick Battiston bæres av banen, med en bekymret kaptein Michel Platini og Maxime Bossis (bak). Wolfgang Dremmler er Tysklands nummer 6. Foto: AFP

Det var semifinale i VM, Michel Platini spilte gjennom Patrick Battiston på stillingen 1–1, og den tyske målvakten Harald Schumacher ga blaffen i alt annet enn å kaste seg med voldsom kraft inn i Battiston. Franskmannen ble liggende bevisstløs, Schumacher fikk mirakuløst nok bli på banen og endte som helten etter ekstraomganger, 3–3 og tidenes første straffespark-konkurranse i et VM.

Det hjelper ikke at det er 34 år siden og at de fleste av dagens spillere ikke engang var født. Nå vil det handle om den tyske slakteren igjen.

Foran møtet i VM-kvartfinalen for to år siden kjørte storavisen L’Equipe en «bilde for bilde»-førsteside som viste overfallet.

Den kampen blir ikke Frankrike kvitt, i hvert fall ikke før de får sin revansj. Skal den nasjonale lidelsen bort, traumet, må Tyskland slås i en stor kamp.

Det gikk ikke i semifinalen i VM i 1986 og det gikk ikke i kvartfinalen for to år siden. Frankrikes eneste seier over tyskerne (Vest-Tyskland) kom i bronsekampen i 1958-VM.

Nå blir det brennpunkt Marseille mer enn noen gang.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder