LSK kaller seg tidenes beste kvinnelag etter historisk «trippel dobbel»

Herlovsen: – Vi står her, vi er historiske – det sier alt

FOTBALL

FORNEBU (VG) (LSK Kvinner - Røa 2-0 e.e.o.) I nesten 100 minutter ble de stoppet av Røas forsvarsmur, Silje Vesterbekkmo (33) – og dommeren. Så fant Sherida Spitse (26) åpningen.

Publisert: Oppdatert: 19.11.16 20:25

Den nederlandske landslagskvinnen – blant Toppseriens aller beste spillere de siste sesongene – fikk tak i en retur fra det lenge hardtkjempende Røa-forsvaret. Etter en teknisk sterkt utført avslutning på halvspretten satte midtbanespilleren ballen der det var ledig blant røde trøyer og inn i målet.

– Ballen kom i stor høyde, men jeg var umarkert, og bestemte meg for å skyte hardt. Men det måtte gjøres med følelse, sier Sherida Spitse til VG.

Den ballsikre 26-åringen fikk situasjonen, følelsen og muligheten LSK Kvinner hadde jaktet hele ettermiddagen. På den 13. målsjansen til de gule og etter 98 minutters finale kapitulerte tapre Silje Vesterbekkmo (33) i sin aller siste fotballkamp på toppnivå.

Lagvenninnene på Røa hadde spilt smart og kunne stjålet en goal mot kampens gang underveis, men det var aldri ufortjent at 1-0-målet til Spitse kunne feires som Brasils Bebeto gjorde det mot Nederland i 1994-VM – med babyvugging med armene – denne gangen av en nederlender, hvis kjæreste venter barn.

VG Live: Fyldig referat fra finalen her!

Herlovsen traff - til slutt

Umiddelbart (13 sekunder) etter 2. ekstraomgang var satt i gang fikk også Isabell Herlovsen scoringen hun hadde kjempet, slitt og slåss for i nesten to hele timer. Dommer Marte Sørbø fratok henne feilaktig 1-0-målet på overtid av ordinær tid. Men hodestøtet etter 106 minutter kunne ingen vifte bort.

Det var klubbens 132. fulltreffer på 29 kamper i serie, cup og europacup denne sesongen – et snitt på elleville 4,59 mål per kamp. Dermed kunne kaptein Marita Skammelsrud Lund heve Lillestrøms sjette trofé av seks mulige de siste tre sesongene – og hele gjengen sang «tre på rad, tre på rad» da de samlet seg til lagbilde med den siste pokalen i et regn av gullkonfetti.

Det finnes lag i norsk kvinnefotballhistorie som har vunnet mer over lengre tid, scoret enda mer og sluppet inn litt færre, men ingen i norsk toppfotball har vunnet «The Double» tre år på rad før. Nå snakkes dominansen fra romerikingene gjør dem til tidenes kvinnelag i Norge.

– Ja, jeg synes det. Ingen har tatt «The Double» tre år på rad. Det sier seg selv. Den måten Monica (Knudsen) har utviklet laget på, måten vi spiller på. Vi står her, vi er historiske – det sier alt, sier Isabell Herlovsen til VG.

– Det er alltid vanskelig å sammenligne over generasjoner. Trondheims/Ørn hadde en bra rekke, Røa var tøffe. Men ser du kvalitativt på laget vårt, sier jeg ja. Det er mange måter å spille fotball på. Å mestre spillet slik vi gjør, i alle spillets faser, særlig i etablert angrep, kunne variere etter hva motstanderen gir oss, ramser Monica Knudsen opp etter sin siste kamp som Lillestrøm-trener.

NRK-ekspert Lise Klaveness (35) gir den avtroppende treneren rett:

– Det er naturligvis vanskelig å sammenligne. Trondheims/Ørn (fire strake seriegull på 1990-tallet) var helt uslåelig og hadde fantastisk offensiv rytme, men personlig synes jeg denne LSK-utgaven har så mange strenger å spille på at jeg vil faktisk kalle laget tidenes beste nå som den tredje «The Double» er sikret, melder Klaveness, selv en del av Stabæk-laget som vant fem titler fra 2010 til 2013.

Ragnhild Gulbrandsen (39) var en del av det nevnte Trondheims/Ørn-laget. Hun tror også LSK 2014-2016 er hakket hvassere enn trøndernes ekstremperiode med hele 15 titler fra 1993-2003 – med fire seriemesterskap fra 1996 til 1999.

– Lillestrøm har satt standarden i flere år og har flere «internasjonale» spillere. Vi besto stort sett av trøndere og sunnmøringer. De har også større konkurranse. Snittet var nok jevnere før, men nå er de beste lagene bedre, sier Gulbrandsen, som fulgte kvinnefotballen tett som fotballjournalist i Asker og Bærums Budstikke etter at hun la opp.

Ballinnehav: Ekstremt

I lørdagens finale ble styrkeforholdet mellom Lillestrøm og Røa avslørt de første 25 minuttene. Det var «powerplay» for storfavoritten, LSK sjekket inn på Røas banehalvdel og ble der sammen med ballen. Lene Mykjåland satte opp Isabell Herlovsen etter å ha tunneldriblet seg forbi Marita Holmen Iversen, men varselet om at Røa-målvakt Silje Vesterbekkmo skulle bli finalens store spiller ble gitt.

Med en sprek benparade nektet keeperveteranen LSK-toppscoreren. Det ble ikke eneste gang.

Herlovsen prøvde seg på ny bare seks minutter senere etter en av mange LSK-dødballer uten uttelling. Spissen vred seg i luften og skjøt, Vesterbekkmo var feilplassert – men en mur av tre Røa-spillere stoppet forsøket.

Ikke ulikt kampbildet over halve førsteomgangen: Laget fra Oslo Vest prioriterte defensiven stramt, la seg lavt og hadde pugget analyseleksene etter 0-6-tapet for samme motstander i den ene seriekampen i år.

Det tok 35 minutter før de hadde sin første skikkelige avslutning – og den gikk omtrent 15 meter utenfor fra Therese Åsland. Så skapte de sin lenge eneste målsjanse på en kontring, der spissen Synne Skinnes Hansen vendte frekt og fort, men Lillestrøm-målvakt Lill Yvonne Karlsrud benyttet sjansen til å kjenne på kula da hun endelig fikk den og stoppet skuddet med bena.

LSKs evighetsmaskin: Klar for kamp 81 av 81 mulige på tre år

Vesterbekkmos match

Kanarifuglenes forsøk var langt skumlere, men Silje Vesterbekkmo var motgift. 33-åringen, som tidligere i år mente hun ble vraket fra landslaget av eks-sjef Roger Finjord fordi hun var for gammel, pratet med ben og fangarmer på Fornebu.

Både LSKs spillmotor Sherida Spitse og Ingrid Spord ble nektet på sine distanseskudd før pause, og da 2. omgangen startet, fortsatte nordlendingens selvtillit å vokse i både lengde og bredde i Røa-målet – i takt med hvert Lillestrøm-forsøk.

– Jeg drømte i natt at vi skulle vinne på straffekonk. Og hadde det gått dit, så er jeg sikker på at vi hadde vunnet denne finalen, sier Silje Vesterbekkmo til VG.

Hun møtte journalistene i pressesonen på Telenor Arena i sin hvite keeperdrakt. Nå legger hun opp. Det kommer ikke på tale med et comeback slik hun gjorde etter tre års pause (2009 til 2011).

– Når jeg ikke fikk være med på landslaget mer, så orker jeg ikke bruke så mye tid på dette. Jeg har brukt 35 helger i året på dette. Nå skal jeg ha fri, og stå på ski blant annet, sier nordlendingen.

Artikkelen fortsetter under bildet!

I 2. omgang stoppet hun to hodestøt fra Marita Skammelsrud Lund og Isabell Herlovsen. I tillegg var hun bestevenn med tverrliggeren da Lene Mykjåland klemte til fra rett utenfor 16-meteren foran de 5685 tilskuerne – inkludert kong Harald og statsminister Erna Solberg (H).

Nærmere kom ikke Mykjåland, som kort tid senere måtte forlate banen med en vridning i kneet og forteller til journalistene etterpå – innimellom noen tårer når det påpekes at det var hennes siste kamp – at hun først fryktet at ett av båndene i høyrekneet røk.

Men etter bandasje, is og kongepokal var hun roligere. Fortsatt har hun ikke avgjort om hun fortsetter i Paris Saint-Germain eller legger opp.

– Jeg bestemmer meg i neste uke. Men dette handler ikke om meg nå. Det handler om laget og å vinne gullet. Det er så deilig, utbryter Mykjåland – som innrømmer at hun gråt også rett før dommeren blåste av finalen. Da gikk det opp for henne at Lillestrøm-perioden var over for hennes del.

Overtidsdrama

Landets desidert beste kvinneklubb – som etablerte seg under navnet Setskog/Høland i Norgestoppen for over 25 år siden – kunne tatt seieren i ordinær tid. Men dommer Marte Sørø ville det annerledes.

Mykjålands erstatter Marte Berget hadde ballen utenfor Røas 16-meter og ble taklet av Eline Torneus. Isabell Herlovsen snappet til seg den ledige ballen og satte fart mot mål, der Berget sto i offsideposisjon.

Men søsteren til Malmö-proff Jo Inge rørte ikke ballen, forstyrret tilsynelatende ikke Vesterbekkmo i Røa-målet, som ikke klarte stoppe LSKs måljakthund på scoringslos.

Landslagsspissen trillet det alle trodde var 1-0 i nettet. Men dommer Sørø og hennes assistent valgte likevel å kalle det offside og gjøre ekstraomganger av den 39. NM-finalen for kvinner.

– Feil, fastslo ekspertkommentator Tom Nordlie på NRKs sending.

– Jeg skjønner ikke hva hun blåser på, sier Isabell Herlovsen til VG.

VG-BØRSEN FRA FINALEN:

Lillestrøm (4-2-3-1): Lill Karlsrud 5 - Ingrid M. Wold 5, Marita Skammelsrud Lund 6, Anna Westerlund 5, Marit Sandvei 4 - Sherida Spitse 7, Ingrid Spord 5 - Anja Sønstevold 4, Lene Mykjåland 6, Emilie Haavi 6 - Isabell Herlovsen 6.

Røa (4-5-1): Silje Vesterbekkmo BB8 - Hedda Gardsjord 4, Eline Torneus 6, Gunhild Herregården 5, Nora Byom-Nilssen 4 - Therese Åsland 5, Ina Skaug 4, Line Holter 5. Marita Holmen Iversen 4, Vilde Hasund 5 - Synne Hansen 6

Målsjanser: 14-2. Dommer: Marte Sørø 3.

Her kan du lese mer om