IDRETTSMANN: Jan Bøhler har tidligere tatt et oppgjør med mangelen på konkurranse i barneidretten. Nå etterlyser han flere jenter. Foto: Helge Mikalsen, VG

Bøhler: - Minoritetsjentene har få muligheter

Rapport: Mangel på minoritetsjenter i idretten

Utvalgsleder: - Kan ikke vente at dette ordner seg selv

Mens etnisk norske barn og unge leker seg i idretten, holder minoritetsjentene seg unna.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

- Jeg har erfaring med at minoritetsjentene er lite med. Samtidig er det viktig å huske at det er få tilbud til dem også. De har få muligheter, sier Jan Bøhler til VG.

Han er leder i Oslo Ap og sitter i hovedstyret i Grorud idrettslag. Der har han som oppgave å fremme integreringstiltak i den flerkulturelle Oslo-bydelen.

- Guttene får ofte være med i de maskuline idrettene, mens det er lite vanlig at minoritetsjentene får det. Det er ikke nødvendigvis langrenn eller fotball som er minoritetsjentenes idretter, derfor er det viktig å få opp idretter de kjenner til, utdyper Bøhler.

De store forskjellene i norsk idrett bekymrer. Nå slår en fersk rapport fra Kulturdepartementet at det haster med å få jenter med minoritetsbakgrunn og familiene deres inn i idretten.

- Vi kan ikke vente på at dette ordner skal seg selv. Hvis vi ønsker å få med flere jenter, som er viktig, er vi nødt til å gjøre en innsats, sier Eva Skei.

Hun er prosjektleder for inkludering i Norges Håndballforbund, og har ledet utvalget som i dag legger frem en rapport som viser at minoritetsjenter er sjeldne i norsk idrett.

Kun 16 prosent er med

«Utvalget mener det å inkludere innvandrere i det frivillige organisasjonslivet, og i norsk idrett spesielt, vil være et viktig bidrag til integreringsarbeidet i Norge. Idrettslagene har tradisjonelt vært, og er fortsatt, limet i mange lokalsamfunn. Jenter med minoritetsbakgrunn bør få de samme mulighetene til å oppleve fellesskapet, gleden og det sosiale samholdet andre får oppleve i idretten», står det i rapporten.

- Det er mye naturlig sosialisering i et idrettslag, som er viktig for totalinkluderingen i samfunnet, sier Skei.

En av utfordringene til Kulturdepartementets utvalg har vært at det finnes lite forskning på feltet. Derfor viser også rapporten til en studie gjort i 2007. Den avslørte at kun 16 prosent av minoritetsjentene på ungdomsskolen og videregående, var med i et idrettslag.

- Jeg tror nok utviklingen har vært positiv siden da, særlig i barneidretten hvor det nok også er flere foreldre med. Men i ungdomsidretten tror jeg det er på samme nivå. Frafallet er fortsatt stort, sier Skei.

NFF: - Et ressursspørsmål

I løpet av VGs artikkelserie om integrering i norsk fotball, er blant annet ulikhetene på de aldersbestemte landslagene blitt kartlagt.

Mens det på herresiden er 24 menn med etnisk minoritetsbakgrunn, er det kun én kvinne.

- Vi er dyktige fra jentene er 18-19 år, men kan bli langt flinkere nedover. Det er først og fremst et ressursspørsmål, sier fagsjef for kvinnefotball Gøril Kringen i Norges Fotballforbund (NFF).

Ifølge inkluderingsansvarlig Henrik Lunde, har NFF mellom 2,5 og 3 millioner kroner i årlig budsjett til integreringsarbeid.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder