Kåre Ingebrigtsen saksøkte Rosenborg, men saken endte i forlik. Nå er boken «Bruttern» ute. Foto: Ole Martin Skaug/NTB Scanpix

Kommentar

Ingebrigtsen-boken: Et oppgjør med noe uverdig

Det ville være lettvint å avfeie Kåre Ingebrigtsens utfall mot den tidligere arbeidsgiveren som bitter sutring. Altfor lettvint.

Møtet med 303 sider om Kåre Ingebrigtsen i bokform, gir leseren en underholdende beretning om en god fotballspiller med en kjapp replikk. Men det mest interessante i dagens norske offentlighet, er det som bokstavelig talt er neste kapittel i oppgjøret med Rosenborg.

Partene skiltes tilsynelatende som venner i Sør-Trøndelag tingrett, gjennom et forlik som reddet styreleder Ivar Koteng fra en ydmykelse. 

Likevel er det åpenbart at saken handler om følelser på et dypere plan enn i kronasjenes univers.

les også

Ingebrigtsen hevder Koteng sendte kritikk på SMS midt under kamp

Det vi nå får servert er en sammenhengende forklaring om hvordan prosessen frem mot sparkingen ble opplevd fra Ingebrigtsens side. 

Det er emosjoner i hver linje, der måten ting skjedde på virker å stikke vel så dypt som konklusjonen om å skille lag.

Ivar Koteng beskrives som «elefanten i glassmagasinet», som i stedet for å finne en smidig løsning sammen, valgte å undergrave Ingebrigtsen & Hoftun.

Etter å ha fulgte rettssaken i vinter, er det mulig å ha en ikke ubetydelig forståelse for en slik fremstilling.

Det bør understrekes at timingen for bokutgivelsen kunne vært bedre. Den tidligere treneren  gjør seg sårbar for kritikk mot at oppgjøret kommer rett før etterfølger Eirik Horneland skal ta Rosenborg ut i en überviktig returkamp mot Dinamo Zagreb.

les også

Avslører detaljer om Bendtner-overgangen i ny bok

Akkurat som Ada Hegerberg kunne tenkt seg om et par ganger om å gå ut rett før VM, burde Ingebrigtsen gått et par runder til akkurat her. 

Ok, lanseringen var visst planlagt før man visste om Rosenborgs europeiske plan og prestasjon, men det måtte vel vært mulig å finne en annen åpning i kalenderen?
Mange vil sikkert mene at innholdet i kapitlene om RBK-exiten fremstår litt sutrete.

Kåre Ingebrigtsen er tross alt en mann som (trolig) satt igjen med en anseelig sum, etter at klubben til slutt må ha skjønt hvilken elendig juridisk plan det var å tro at det var grunnlag for avskjedigelse ut fra de rådende faktiske forhold. 

Men etter å ha fulgt den bisarre seansen i retten, er det ikke så rart at dette er blitt et personlig oppgjør.

Noen vil mene at det var riktig å kvitte seg med Ingebrigtsen, uavhengig av resultater. Spriket er stort mellom støtten i spillergruppen til påstander om en sliten trener med hodet på feil plass.

Men uavhengig av om man mener at den ene eller den andre er best egnet til å føre Rosenborg videre, er det noe med elementær menneskebehandling som har manglet.

Her må det tas forbehold om mulige ukjente momenter som kan trekke i andre retninger, men uansett er det noe som handler om form, formalia og respekt for roller i en klubb.

Er du trener for Rosenborg, så er det visse ting du bør ha krav på å slippe fra medlemmer av et styre.

Det hører ingensteds hjemme med sms-kontakt av den typen som gjengis i boken «Bruttern» Forutsatt at den skriftlige dokumentasjonen er korrekt gjengitt i boken, og det er det ingen grunn til å tvile på, er det noe som vitner om manglende forståelse for hva et et styreverv er.

Ifølge boken skal blant annet følgende ha blitt sendt, blant annet under kamper:

«Dåkker e mæ en underlig gjeng?». «Jogging kan finne sted i andre idrettslag». «De må skjærp dokker».

Selvsagt skal en trener bli evaluert, men denne fremgangsmåten fremstår direkte useriøs.

Nå er Ingebrigtsen selv kjent for en type som liker å melde, men det berettiger ikke denne formen for løpende, skriftlig «tilbakemeldinger» til en ansatt trener.

Har RBK kanskje falt litt i «familiefella», i den forstand at sosiale sperrer forsvinner litt med noen man er nær?

Tja.

Når historien skal skrives, står Kåre Ingebrigtsen igjen med tre seriemesterskap, to NM-gull, to gruppespill i Europa - og som den som i perioder fikk Nicklas Bendtner til å skinne igjen.

Oppfatningene vil sprike om det var riktig å gå en annen vei eller ei, men essensen handler egentlig ikke så mye om dette.
Det hele koker ned til et spørsmål om verdighet. Eller rettere sagt mangel på sådan. Og da har Kåre Ingebrigtsen all rett til å si tydelig fra.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder