UTFORDRES: Posisjonen til fotballpresident Terje Svendsen, her under landskampen mot Tsjekkia (1-1) på Ullevaal Stadion, utfordres av Oslo Fotballkrets foran kommende fotballting.
UTFORDRES: Posisjonen til fotballpresident Terje Svendsen, her under landskampen mot Tsjekkia (1-1) på Ullevaal Stadion, utfordres av Oslo Fotballkrets foran kommende fotballting. Foto: Frode Hansen VG

VG-sportens kommentator: Et opprør mot gubbeveldet

FOTBALL

Kan Terje Svendsen leve med at et samlet styre i hovedstadens fotballkrets ikke har tillit til ham som president?

kommentar
Publisert: Oppdatert: 23.10.17 20:30

Lederen av Oslo Fotballkrets vil ikke bruke merkelappen «opprør» om styrevedtaket, der det bes om en ny NFF-kurs under ny ledelse, men innholdet kan vanskelig leses som noe annet enn nettopp det.

Her er det ingen tomme fraser eller visjoner det er umulig å måle, men et helt konkret krav om forandring.

Her har vi fotball-ledere som åpenbart har fått mer enn nok, og det på flere fronter, og som ser ut til å ønske seg en sammenheng mellom ansvar og konsekvens.

Her er det ingen minikrets som våger å snakke makten midt imot. Det er Oslo som gjør opprør, og denne kretsen representerer faktisk en ganske solid andel av landets fotballfamilie.

Det Oslo Fotballkrets kort sagt ønsker seg, er at norsk fotball styres på en fundamentalt annen måte enn under dagens Ullevaal-regime.

LES OGSÅ: Hvor tøff er du, Terje?

Kombinasjonen av avsenderens størrelse og vedtakets svært kontante innhold, gjør at to diskusjonstemaer nå vil spisse seg til:

* Det ene temaet blir stadig mer betent: Den systematiske forskjellsbehandlingen av herre- og kvinnefotball. Skal den markedsmessige kjøttvekten fortsatt være det utslagsgivende? Eller skal likestilling som grunnleggende prinsipp prege hvordan det tenkes også i fotballen?

Det er ikke lenge siden forbundet fikk velfortjent ros for at det heretter blir lik lønn på landslagene, og det er flere andre positive tiltak på gang. Men vi er samtidig der at Rosenborg får mer i resultatbonus enn de samlede overføringene til alle toppserieklubbene.

* Den andre omhandler selve lederkulturen i toppen av norsk fotball, som jevnlig har vært tema siden Terje Svendsen ble valgt som president, med programerklæringen om å utvise «nådeløs åpenhet». Det er vel ikke akkurat en attest om at han har innfridd dette, når kretsstyret i Oslo nå ønsker seg en president som «evner å endre kulturen i NFF og leder an i arbeidet for reell åpenhet og forbedret kommunikasjon».

Det Oslos ledere vil ha, fremstår som så en grunnleggende endring i tankesett og prioriteringer at det er uforenlig med å ha dagens mannskap i front. Og dermed vil det tvinge seg frem en konkret diskusjon fremover.

Terje Svendsen er en jovial og sympatisk leder, men noen frontfigur for forandring har han så langt ikke fremstått som. For eksempel forspilte han muligheten til å gå i front i åpenhetsdebatten.

Nå er det store spørsmålet hvordan både resten av fotballfamilien, og ikke minst presidenten selv, vil forholde seg til en så tydelig utfordring fra innsiden.

Fortsetter norsk fotball i dagens spor? Eller er det rett og slett en revolusjon i emning?

Uansett utfall er én ting på det rene: Denne diskusjonen lar seg ikke løse med skulderklapping over kaffe og wienerbrød.

Her kan du lese mer om