HVORFOR IKKE INN? Martin Samuelsen kom inn i det 90. minutt mot Serbia. Poengløst. Foto: Bjørn S. Delebekk VG

Kommentar

VGs landslagskommentator spør: Hvorfor brukes ikke Samuelsen når han blir tatt ut?

(Norge-Serbia 1-0, sammenlagt 1-2) Norge var nær, men ikke
nær nok. Og jeg blir mer og mer nysgjerrig på hva Martin Samuelsen egentlig gjør på «alle landslag» så lenge han nesten aldri blir brukt.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Har han gjort noen noe galt?

I A-landskampen borte mot Aserbajdsjan trengte Norge en som kunne drible og åpne et forsvar. Samuelsen ble sittende på benken. Han snudde egentlig den nær-famøse kampen mot San Marino, men da Norge trengte en annen type spiller mot Tsjekkia, ble Samuelsen igjen holdt helt utenfor.

Mot Serbia på Marienlyst kom han inn i det 90. minutt.

Poenget?

Fikk en scoring

Norge fikk sin forløsende scoring etter 70 minutter, men det var ikke nok. I jaget etter en scoring eller to til, satte landslagssjef Leif Gunnar Smerud helt riktig inn Alexander Sørloth. Men hvem skulle fore den svære spissen?

Han som kunne gjort det, eller fått Serbia litt i ubalanse, han ble sittende på U-21-benken også.

Jeg mener at hvis du først har med en spiller som Martin Samuelsen, da er det for å bruke han. For han har ekstreme kvaliteter, akkurat det det norske U-landslaget trengte mot Serbia i Drammen.

Men det ble bare nesten. Jobben ble for stor, etter 0-2 i Serbia forrige uke. Norge åpnet som de akkurat hadde stått opp, ble rundspilt de første 10 minuttene og kunne fint ligget under. Smeruds gutter tapte alle duellene, var for sene i presset, klarte seg dårlige en mot en (en norsk svakhet generelt), men spilte seg etter hvert opp og inn i kampen.

Mye av spillet var småfikst, mellom Mats Møller Dæhli, Martin Ødegaard og Ghayas Zahid, men det ble ikke skapt så mye (en annen norsk svakhet generelt), og Serbia kunne fort ha scoret et mål eller to.

Råskapen mangler

Men så fikk Kristoffer Haraldseid til et innlegg som Mohammed Elyounoussi satte kontant i mål, etter 70 minutter og dermed var håpet tent. Men det skjedde ikke så veldig mye mer, hvis vi skal være ærlige, Serbia var nærmest scoring, Sondre Rossbach holdt Norge inne i kampen – og dermed tikket kampen ut til det som har vært melodien for norsk fotball i mange år: Det ble nesten.

KOMMENTERER: VGs Knut Espen Svegaarden. Foto: Hallgeir Vågenes VG

Det er noe som mangler, råskapen innenfor begge 16-meterne er det som er mest savnet, typene som rydder unna på den ene siden og scorer på den andre. For norsk fotball har typer på mange plasser, men mangler utvalget og typene på stopper- og spissplass.

Og dermed blir det som vanlig bare nesten.

Og en ny påminnelse om hvor norsk fotball står pr 2017, en fotballnasjon som i søken etter å bli bedre til å spille ballen til hverandre og ha ballen i laget, har mistet det som en gang var identiteten:

Godt forsvarsspill - og en effektiv spillestil.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder