WOLDSOM STATISTIKK: Lene Mykjåland (til venstre), Monica Knudsen og Emilie Bosshard Haavi er med LSK Kvinner for siste gang i lørdagens cupfinale mot Røa. Men Ingrid Moe Wold (til høyre) spiller og spiller og spiller for klubben. Foto: Frode Hansen VG

LSKs evighetsmaskin har spilt hver kamp i jakten på seks trofeer

LILLESTRØM (VG) Lene Mykjåland (29), Monica Knudsen (41) og Emilie Bosshard Haavi (24) går. Ingrid Moe Wold (26) består.

Glem Mykjålands finter og assists, scoringene til Haavi og Isabell Herlovsen eller pasningsfoten til Sherida Spitse: Ingen har bidratt mer til LSK-dominansen de siste tre sesongene enn landslagsbacken fra Kapp på Toten.

Som eneste Lillestrøm-spiller har hun vært på banen i hver eneste serie- og cupkamp gjennom 2014, 2015 og 2016 ifølge Kanaripedias statistikksider. Nå er det «bare» cupfinalen som gjenstår før storfavoritt Lillestrøm kan ha tatt seks trofeer av seks mulige på disse tre sesongene.

Hele historien: 40 år med kvinnefotball i Norge

Jakter historisk pokal

Selv om den norske kvinnefotballhistorien har flere eksempler på svært dominante lag, har ingen klart en «trippel dobbel» gjennom 32 år med serie og cup. Det gjør LSKs kvinnelag om de slår Røa på Telenor Arena lørdag – en klubb de til sammen slo 8-0 på de to seriekampene denne sesongen.

På høyrebacken da – som lørdag – og gjennom de 80 spilte kampene i de tre siste jubelsesongene: Ingrid Moe Wold.

– Jeg har vært veldig heldig og holdt meg unna de stygge skadene. Men jeg tror ikke jeg er den flinkeste til å lytte til kroppen. Jeg har noen småting her og der, men jeg står ikke over. Også er jeg nøye i ting jeg gjør: legger meg til riktig tid og får i meg riktig mat, begrunner Ingrid Moe Wold etter å ha gjennomført siste treningsøkt i LSK-hallen før sin tredje strake cupfinale.

Hun er aldri syk, aldri skadet, aldri borte – og byttes i praksis aldri ut. At 26-åringen nylig ble ferdigutdannet som fysioterapeut og jobber på klinikk ved siden av fotballen kan være en tilleggsforklaring på stålfysikken.

Og så det er sagt: Det er ikke bare de tre siste årene hun har bidratt for LSK.

Hun har spilt samtlige av lagets Champions League-matcher, og i siste serierunde spilte hun sin 154. seriekamp på rad for klubben hun signerte for i 2009 (da det het Team Strømmen). Påtroppende hovedtrener Hege Riise i LSK kjente til treningstalentet fra U-landslaget og loset henne sørover til toppfotballen.

Kommentar: Glem landslaget – her er norsk fotballs krise

«Potetspiller»

Det kaller Wold et naturlig valg – og fire serietitler og to cupmesterskap senere er det vanskelig å være uenig. Fortsettelsen er også klar: Det blir nye løp opp og ned på backen til LSK etter at hun nylig forlenget avtalen med to nye år.

– En potetspiller. Utgangspunktet da hun kom var at hun var midtbanespiller. Hun ble back. Du vet hva du får; det er stabilitet. På løpstester er hun alltid på topp tre. Ingrid og Anja Sønstevold er litt evighetsmaskiner, sier trener Monica Knudsen til VG.

Ingrid Moe Wold blir viktig i brytningstiden Lillestrøm nærmer seg. Budsjettet skal kuttes, Lene Mykjåland legger enten opp eller blir PSG-spiller, Emilie Bosshard Haavi forsvinner til Boston og USA, mens Fornebu-finalen blir siste gang Knudsen leder mesterlaget sitt.

– Derfor betyr dette mye. Det å kunne gi dem en siste fest. At de slutter, synes jeg er skikkelig trist. Det er gode spillere og gode venner, sier Ingrid Moe Wold – som trekker frem seriefinalen mot Stabæk (3-0-seier) for to år siden som det sterkeste kampminnet i liga og cup de siste sesongene.

– Hvor stor favoritt er LSK i cupfinalen?

– Røa er vanskelige. Vi har slitt mot dem tidligere, bare ikke i år, og er det en trener som kan ødelegge vår plan, er det Geir Nordby i Røa. Men jeg kan si vi er favoritter, svarer Lillestrøm-spilleren.

Bare den skadeforfulgte keeperen Cecilie Fiskerstrand og 2014-finalehelten Mimmi Löfwenius (gravid), er ute av et ellers toppet LSK-mannskap i lørdagens cupfinale.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder