TAKK, DAVID: David de Gea hadde en strålende redning som holdt United inne i kampen på stillingen 1–1. Etterpå ble han takket av Ole Gunnar Solskjær. Foto: Darren Staples / Sportimage/PA Images

Kommentar

Solskjær var på vei mot en liten krise

Det var seieren Ole Gunnar Solskjær ikke kunne klare seg uten. Lenge så det ut som han måtte gjøre det likevel.

West Ham bestemte, var klart best i det etablerte angrepsspillet og Michail Antonio traff først tverrliggeren og presset frem en strålende De Gea-redning i løpet av et drøyt minutt.

Så kom Anthony Martial, litt ut av ingenting, alene gjennom og skaffet kveldens andre United-straffespark. Paul Pogba ble tomålscorer, Manchester United slet seg til 2–1, fikk med seg tre enorme poeng i jakten på en Champions League-plass og sånn sett ble det en vellykket lørdagskveld for Solskjær.

les også

West Ham-sjefen reagerer: – Vi hadde vunnet med VAR

Men den var ikke imponerende. Han var rett og slett på vei inn i en liten krisetilstand, etter fire tap på fem kamper, det som i beste fall så som et heldig poeng hjemme mot West Ham og et forholdsvis kinkig bortemøte med Barcelona på tirsdag.

LETTEDE MENN: Phil Jones, David de Gea og Paul Pogba takker hverandre for innsatsen etter seieren de tre poengene. Foto: NIGEL RODDIS / EPA

Det begynner å bli en stund siden manageren kunne telle til ni før det ble poengtap og til tolv før det ble tap.

Mot West Ham hadde laget hans både offside- og straffemarginene med seg før pause. Da Pogba sendte United foran fra elleve meter, var grunnlaget lagt for tre særdeles sårt tiltrengte poeng.

Men United var ikke i nærheten av å greie å kontrollere hverken kampen eller poengene. Møtet med Barcelona sist onsdag satt sikkert i beina, men begge backene var suspendert, og Victor Lindelöf, Scott McTominay og Marcus Rashford ble hvilt fra start.

Slike forfall må en klubb som United være i stand til å tåle, men som i mange andre kamper slet laget med å styre spillet. Det tekniske nivået fremstår ikke bra nok, det går noen tideler for sakte, det er for lite kreativitet og kvalitet og det ender oftest med enda et innlegg. De er heller ikke gode nok.

Da blir det forutsigbart og enkelt å stå imot, særlig når ikke Romelu Lukaku kommer i posisjon foran mål, selv om hans luftstyrke muligens er noe oppskrytt. Det er syv og en halv måned siden Lukaku scoret med hodet for United.

De som skal konkurrere om ligagullet i den moderne fotballen, i England gjerne definert som «topp seks», er ofte mye bedre enn motstanderne. Slik vil det nok være i de tre neste Solskjær-årene også. Det betyr at United møtes av lag som legger seg veldig dypt, og da må man kunne mer enn kontringsfotballen den nye manageren har fått fart på.

Det ser selvsagt Solskjær, han ser også at United ikke er komfortable bakover på banen. Mot West Ham ble det igjen surret bort et baklengsmål via en enkel feil i oppspillsfasen, som Pereiras mot Burnley og Freds mot Wolverhampton. Denne gangen var det et dårlig utkast av De Gea til Pogba som startet motangrepet som endte med utligningen.

les også

Solskjær kritisk til UEFA: – Jeg forstår det ikke

United-manageren ser også at han må bytte ut omtrent halve laget, selv om han ikke kan si det rett ut.

Her må det forsterkes på høyrebackplass, minst en stopper må inn, midtbanen trenger et par oppgraderinger. Fremover på banen er det vanskeligere. Ustabile Martial har forlenget kontrakten med fem nye år, Rashford har et stort potensial og de aller, aller beste, som United må sikte etter, koster enorme summer. Derfor vil mye også handle om hvilke Solskjær klarer å selge.

Samtidig må han kjempe hardt for å beholde enkelte nøkkelmenn, som «Årets spiller» i klubben i fire av de fem siste sesongene, keeper David de Gea. Han som fikk utmerkelsen i 2016/17, De Geas landsmann Ander Herrera, ser ut til å være på vei til Paris Saint-Germain, og mye av dette handler om lønn.

For Solskjær arver høyst sannsynlig et stort internt problem. De siste offisielle tallene viste at United har det nest høyeste lønnsbudsjettet i Premier League, rett bak Manchester City, men da de to naboene kjempet om å sikre seg Alexis Sánchez for 15 måneder siden var det oljerike City som valgte å trekke seg ut.

Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball.

Pep Guardiola forklarte etterpå at City vil holde en stram linje når det kommer til lønninger. Ingen skulle tjene veldig mye mer enn de andre i garderoben, «det er bra for laget og klubbens stabilitet», uttalte Citys manager.

Det mente ikke manager José Mourinho og direktør Ed Woodward i Manchester United.

Football Leaks avslørte at Sanchez’ ukelønn frem til sommeren 2023 er på nesten ufattelige 4,2 millioner kroner (inkludert lojalitetsbonuser), og da hjelper det jo ikke at han knapt har bidratt på banen. I engelsk presse opereres det med at Ander Herrera har rundt en fjerdedel av ukelønnen (greit det også), i så fall er det jo ganske forståelig at han ønsker mye mer.

David de Gea skal visstnok kreve en betydelig økning dersom han skal forlenge kontrakten, sikkert inspirert av Sanchez, og Paul Pogbas Real Madrid-flørt handler fort om penger den også. Trolig tjener lagets største stjerne minst én million kroner mindre enn Sanchez hver uke.

Ole Gunnar Solskjær skal først få unna våronna de neste ukene. Deretter venter engelsk fotballs tøffeste sommerjobb.

PS! Alexis Sanchez’ lønn synker noe dersom Manchester United ikke kvalifiserer seg for Champions League neste sesong.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder