TUNGE SMELLER: Ole Gunnar Solskjær måtte legge om ganske mye etter en rekke skadesmeller, og han lyktes godt i duellen med Jürgen Klopp. Foto: LEE SMITH / X03806

Kommentar

Hva nå, Solskjær? Ble spillestilen for tøff?

Han fikk med seg et sterkt poeng etter et sjeldent skademareritt, men det er ikke disse vanskelige 90 minuttene som bør bekymre Ole Gunnar Solskjær.

Det bør imidlertid sesongens siste måneder: Jakten på den forjettede fjerdeplassen, de 11 oppgjørene som gjenstår i ligaen, en ny vanskelig bortekamp i FA-cupen og den ganske fjerne drømmen om et Champions League-mirakel i Paris.

Har Solskjær kjørt nøkkelspillerne sine for hardt, og må han betale prisen for det nå?

Er flere av dem fysisk nedslitte og derfor ekstra skadeutsatte? Ble den løpskrevende spillestilen hans for tøff, overgangen fra Mourinhos mer forsiktige kamptilnærming for stor? Har han krevd for mye av Matic, Herrera og Lingard, hvor lenge holder Pogbas hardt prøvede bein og hvor mye kostet det for Marcus Rashford å halte seg gjennom Liverpool-kampen?

I verste fall må manageren bygge opp en helt ny midtbane. Matic meldes ute i et par-tre uker, og det er fare for at Herrera også blir borte mer enn i noen dager. Fremover på banen er det også trøbbel, godt brukte Rashford og Lingard sliter, det samme gjør Mata og Martial, mens Sanchez leter febrilsk etter formen.

TIDLIG SLUTT: Jesse Lingard ble først stoppet av Liverpool-keeper Alisson Becker (til høyre) og deretter av en skade. Foto: OLI SCARFF / AFP

United skulle normalt sett prøvd å angripe Liverpool på hjemmebane, vært modige, aggressive og offensive, slik Solskjær alltid vil at United skal være.

Men usikkerheten dukket opp da lagoppstillingen kom. Scott McTominay, som bare hadde startet mot Reading i FA-cupen under Solskjær, skulle erstatte muskelskadede Nemanja Matic. Den serbiske 30-åringen har vært helt sentral under nordmannen, med 12 av 13 kamper og flest minutter av alle før dette oppgjøret (Pogba har overtatt den tronen).

Det skulle bare være begynnelsen på Solskjærs problemer. Hans største kamp som manager ble et skadevirvar. Først forsvant hans andre betrodde midtbanesliter, Ander Herrera, deretter Juan Mata og så mannen som kom inn for Mata, Jesse Lingard. Solskjær hadde brukt opp alle kortene sine, det var ikke engang pause og Marcus Rashford skar konstant grimaser etter en takling i åpningsminuttene.

les også

Solskjær til VG om Klopps «dritt-melding»: – Han kan mene hva han vil

Allerede før kampen sa Solskjær at Jesse Lingard ikke var klar for 90 minutter. Det skulle vise seg å være mer riktig enn han kunne ane. Lingard holdt et kvarter, og dersom Liverpool hadde fått et seiersmål, hadde Solskjær blitt ganske hardt kritisert for å ha tatt sjansen på å kaste ham inn så tidlig. Det var et dristig valg, det slo feil ut og det var en tydelig bekymret United-manager som gikk ut til pause.

Men etter de neste 45 minuttene var det Liverpool-manager Jürgen Klopp som hadde flest rynker i pannen.

Ligalederen hadde blitt effektivt og nesten skremmende enkelt kneblet. Liverpool hadde ballen mest, men skapte ingen ting. Sjansemessig var United nærmest seieren da Lukaku vakkert spilte gjennom Lingard, og i 2. omgang ble Liverpool reddet av noen offsidecentimeter.

KOM INGEN VEI: Hverken Ole Gunnar Solskjær eller Jürgen Klopp klarte å drive spillerne sine frem til sen seier. Solskjær var nærmest. Foto: Jon Super / TT NYHETSBYRÅN

Man kan selvsagt si at dette var taktisk briljant av Solskjær, men det er nok bare halve sannheten. Riktignok pakket United sammen laget i et kompakt 4–5–1-system etter pause, men det skulle nesten bare mangle. Noe annet ville vært galskap med såpass mange ferske folk inne på midten.

At det ble poeng, handlet også om Liverpool. Det virket nesten som om Jürgen Klopps lag var mer preget av Uniteds skader enn United selv. Plutselig var det en motstander de ikke var forberedt på å møte, og det meste av rytmen i angrepsspillet manglet, i og for seg preget av en skade det også.

les også

Klopp til VG om Salahs kompleks: – Vet at han kan bedre

Roberto Firmino måtte ut etter en halvtime, og brasilianerens evne til å plukke opp ballen i mellomrommet, skape ubalanse og åpne forsvaret, som da han dyttet gjennom en fremadstormende Andy Robertson, var svært savnet. Daniel Sturridge ble en mye lettere mann å kontrollere for Victor Lindelöf og Chris Smalling, og toppscorer Mohamed Salah ble plukket opp av Luke Shaw.

McTominay og Andreas Pereira (inn for Herrera) hadde startet én seriekamp til sammen under Solskjær, men manageren kan glede seg stort over at de grep sin sjeldne sjanse.

Likevel er det jo en grunn til at de ikke har spilt mer. Det vil bli vanskeligere for United å styre kamper med dem på midten, og Ole Gunnar Solskjærs managerevner vil få en ny test fremover. Han må trolig legge opp en litt annerledes strategi i de neste kampene, men en mann som har 11 seire, to uavgjort og ett tap på 14 kamper skal ikke undervurderes.

Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball.

Allerede onsdag venter en av de vanskeligste oppgjørene mot et lag utenfor «topp 6», Crystal Palace på Selhurst Park. I løpet av 17 dager skal United ut i fem kamper, før det kommer et to ukers landslagsavbrekk.

På spørsmål om hva slags lag han klarer å stille med borte mot Palace, svarer Ole Gunnar Solskjær spontant «et sterkt et», og slik fortsetter han å si de riktige tingene. Nesten alt handler om å bygge opp spillerne sine.

Om det fremdeles er nok, gjenstår å se.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder