SVÆRT KRITISK: Kamal Sowah er eid av Leicester, men leid ut til belgisk fotball. Han flyttet hjemmefra som 10-åring for å gå på Right to Dream. I dag er han kritisk til akademiet. Foto: Kristof Vadino

Spilte på City-sponset Afrika-akademi: – De slo meg

IBIZA/LEUVEN (VG) Det afrikanske akademiet Right to Dream sender spillere til norsk fotball gjennom Manchester City. Nå forteller flere tidligere elever om slag og andre fysiske straffemetoder.

Kamal Sowah (18) holder frem en åpen hånd idet han begynner å prate.

– De slo meg i ansiktet, forteller han.

Han er eid av Premier League-klubben Leicester. Nå møter 18-åringen VGs journalist på en hyggelig, liten kafé i den belgiske byen Leuven. Den langstrakte ghaneseren er på utlån her. Sowah, iført joggebukse, joggesko - men ikke sokker - har bestilt en cola.

Han drikker ikke stort. I stedet prater han om årene han tilbrakte på Right to Dream.

Det har gått fire uker siden VG fortalte historien om fotballakademiet i Ghana. Right to Dream har hatt skjulte avtaler med Manchester City, som kan hente spillere gratis fra akademiet og den danske klubben Nordsjælland - eid av Right to Dream - frem til spillerne er 21 år.

På den måten sikrer Manchester City seg førsteretten på afrikanske talenter, helt ned i 10-årsalderen.

For det betaler Premier League-klubben flere millioner kroner hvert år. Men siden spillerne ikke får arbeidstillatelse i England, ender de ofte opp på utlån i norske klubber.

Dermed har Manchester City fortsatt kontroll over skjebnene deres, samtidig som norske klubber får tilgang på nye spillere.

Vålerenga, Strømsgodset, Ull/Kisa og Fredrikstad er noen av klubbene som huser eller har huset Right to Dream-spillere.

Kamal Sowah var ti år gammel da han flyttet fra foreldrene sine for å bli innrullert på Right to Dream. Drømmen om en proffkarriere i Europa var drivkraften.

Les alle sakene her: Football Leaks

Right to Dream liker fortelle glansbilde-historien om hvordan de kjører to parallelle løp: Fotball og utdanning, side om side. Blant dem som ikke når opp som fotballspillere, får mange eksklusive stipender til å gå på college i USA.

De som ikke lykkes på fotballbanen, kastes ikke ut av akademiet. Hittil har 70 avgangselever fått stipend til høyere utdanning, til en samlet verdi på 370 millioner kroner, opplyser Right to Dream.

TODELT LØP: Right to Dream har til enhver tid rundt 90 elever, som har ambisjoner om å bli gode fotballspillere. Akademiet lokker også med god utdanning. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN

Akademiet eier den danske toppklubben FC Nordsjælland. Superligaklubben brukes som en mellomstasjon for spillere som sendes ut av Ghana.

Right to Dream har også sitt hovedkvarter i Danmark. Derfra avviser de nå påstandene som rettes mot dem i denne saken.

«Right to Dream tillater ikke mishandling av skolens elever. Disse anklagene er enten falske eller overdrevet og fullstendig uten kontekst. Og de fremføres av en liten gruppe misfornøyde eks-elever» heter det i en uttalelse fra fotballakademiets kommunikasjonsavdeling. Se et lengre tilsvar lenger ned i denne teksten.

– Førsteinntrykket var godt. Men etter én til to uker, så oppdaget jeg avstraffelsene. Jeg tenkte at «dette blir et tøft sted å være, men jeg vil spille fotball, så vær tøff og gi det et forsøk», sier Sowah.

– Hva slags avstraffelse var det snakk om?

– Én metode var å stå med ryggen inntil en vegg, med knærne bøyd i nitti grader.

Så du denne? Les om VGs besøk på Right to Dream her

Sowah forteller om hvordan elevene skal ha blitt fratatt mobiltelefonene sine, at de måtte gå ut i bushen og kutte gress med ljå, og hvordan de måtte spise mat uten kniv og gaffel.

Andre ganger opplevde barna, hevder han, å måtte gjøre en såkalt «kneel down».

– Da måtte man knele og noen ganger heve armene dine. Det kunne vare i noen timer. Det var masse avstraffelse på Right to Dream, sier Sowah.

– Du sa at du ble slått?

– Ja. Et par ganger. Men jeg var tøff tilbake. Hver gang de slo, så forsøkte jeg å si hva jeg mente.

– Hvorfor ble du slått?

– Fordi jeg brukte mobiltelefonen min på ukedagene. Det var bare lov i helgene.

– Hvordan reagerte du?

– Den første gangen var jeg langt nede, men etter hvert forsto jeg at det de drev med ikke var riktig. Andre på akademiet var redd for å få sparken, men jeg var klar over at Right to Dream ikke er den eneste veien for å lykkes, sier Leicester-spilleren.

TETTE BÅND TIL DANMARK: Da VG besøkte Right to Dream i høst, var det utveksling med danske skoleelever. Her er oppholdsrommet på akademiet, der fellesmøter finner sted. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN

Spiller på Ibiza

Vi flytter oss lenger sør i Europa.

I havneområdet på ferieøya Ibiza møter VG Watford-spilleren Kingsley Fobi. Han er på utlån til den lokale, spanske fotballklubben. Vi er på nivå tre i Spania.

Fobi vokste opp i Cape Coast, et par timer vest for Accra i Ghana. Han var bare seks-syv år gammel da han flyttet fra foreldrene sine og søkte lykken i hovedstaden.

Etter hvert endte også Fobi på Right to Dream-akademiet, som ligger ved Voltasjøen, nær grensen til Togo.

I dag har han blitt 20 gammel. Og med en 3,5-årskontrakt med Watford i bagasjen, ser han lyst på fremtiden. Selv om han ikke kan sies å prege europeisk toppfotball.

Livet på Ibiza er ikke er like heftig som mange kanskje tror, understreker han. Men Fobi er glad for at han kan styre sin egen karriere i Europa.

Han opplevde aldri selv å bli slått, men sier at han så at både Kamal Sowah og én annen navngitt elev få hver sin omgang.

PÅ IBIZA: Kingsley Fobi spiller fotball på Middelhavsøya, men er under kontrakt med Watford. Her er han i møte med VG på Ibiza i november. Foto: Anders K. Christiansen

– Jeg vet ikke hva de hadde gjort, men selv om det var noe dumt, så fortjener man ikke å bli slått. Barna på akademiet er unge, sier Fobi.

Også han forteller om straffemetoden «kneel down». Den kunne foregå både innendørs og ute i den stekende solen.

– Hvor vanlig var avstraffing?

– Det var vanlig. Det er mange barn på Right to Dream og selvfølgelig gjør noen dumme ting, sier 20-åringen.

Kingsley Fobi er en ung fotballspiller med godt humør. Underveis i møtet med VG drikker han kaffe. Å feste på Ibiza er ikke forenlig med ambisjonen om å lykkes på fotballbanen.

Som den eneste mørke spilleren på laget, ville alle på byen uansett visst hvem han var. Ryktene ville begynt å gå, erkjenner han. Dagene brukes på fotballtrening, kamp og restitusjon med Netflix i stedet.

VIF-Abu: – Tøft å lånes ut hele tiden

Nå forteller han engasjert om en gang noen av elevene syntes maten de ble servert smakte grusomt. Ifølge Fobi kastet de noe av den, mens resten ble gitt til en fattig landsby hundre meter fra akademiet.

– En Right to Dream-direktør så maten i søplekassa. Han ba oss spise rett derfra. Vi har så mye bakterier og ekle dyr i Ghana, og så skal barn spise rett fra søpla? Det er galskap. Men vi hadde ikke noe valg, forteller han.

Vekket med stokker

Men Kamal Sowah og Kingsley Fobi er ikke de eneste som hevder å ha en historie å fortelle.

I København, på hotell Radisson, velger 20-åringen Collins Tanor å åpne opp om det han opplevde i Right to Dream. Han er fortsatt eid av Manchester City, men er i dag på utlån til den danske klubben Hobro.

Collins Tanor er svært religiøs. Et kors henger i et gullkjede rundt halsen hans. Den unge mannen bærer også på en spesiell historie.

I 2008 tok eieren av Right to Dream, Tom Vernon, seg av Tanor - den gangen 11 år - som en ekstra sønn. Han var ikke bare en svært talentfull fotballspiller som endte opp som kaptein på Ghanas U17-landslag.

Tanor ble også akademiets «poster boy». Han var ansiktet utad og svarte «riktig» på spørsmål hver gang det dukket opp journalister. Den unge gutten var så tett knyttet opp mot Right to Dream at han ble gudfar til et av Vernons barn.

Budskapet han fremført overfor besøkende, beskriver han i dag slik:

«Vi er veldig, veldig glade for å være her. Vi er i utgangspunktet lite privilegerte barn som har fått en mulighet til å vise vårt talent. Så vi takker vår kjære Gud for enhver donasjon og ethvert sponsorat, og vi vil takke alle for det de har gjort for oss».

Men hvorfor deltok han i det han nå opplever som et skuespill?

– Du er i et lukket miljø og fanget i det samme systemet i åtte år. Jeg har sett serien Prison Break mange ganger, fordi den får meg til å tenke på konseptet. Hvis du blir plassert et sted og blir bedt om å gjøre det samme hver dag, så blir det et instinkt.

Dokumenter avslører: Man. City ville «parkere» mindreårig på akademi

I dag har han snudd 180 grader, understreker han overfor Politiken. Den danske avisen har samarbeidet med VG om denne saken, og inngår i medienettverket European Investigative Collaborations (EIC).

– Jeg vil utgjøre en forskjell og forandre det. Hvis denne organisasjonen skal fortsette, må det gjøres riktig, mener Collins Tanor.

Bak solskinnshistorien om hvordan Right to Dream redder barn ut av dyp fattigdom, finnes det nemlig også en annen fortelling, skal vi tro Collins Tanor. Han snakker om fryktbasert ledelse og psykisk press.

Right to Dream avviser på sin side dette som udokumenterte og lite troverdige påstander.

– Jeg husker vi mistet en ball, og lette etter den i bushen sånn at alle sammen kom for sent til skolen. Da ble vi stilt opp og fysisk slått. Det var et av de første årene, forteller Tanor.

Såkalt «kneel down» trekkes også frem av Tanor. Det kunne bli straffen dersom en elev forsøkte å skjule mobiltelefonen sin, i stedet for å levere den inn søndag ettermiddag, slik reglene sa.

– Det kunne vare i én, to eller tre timer, der vi satt knelende i den stekende solen, forteller han.

Ved en annen episode skal alle guttene på akademiet ha blitt fratatt maten de var tiltenkt i flere dager.

– Det var en kollektiv straff. De sa at vi ikke hadde tatt oss av hverandre, fordi ikke alle sørget for at vi kom til tiden. Derfor mente de at det var alles feil, og vi fikk en lagstraff, forteller Collins Tanor.

Han forteller at de én gang ble vekket med stokker midt på natten.

– De fikk oss til å løpe opp bakker midt på natten. Da vi kom tilbake, var det rett i seng i de samme klærne. Så vekket de oss på morgenen. D skulle vi likevel takle det normale programmet.

Colins Tanor er rystet, nå som han er ute av boblen han hevder å ha levd i gjennom flere år.

Mens akademiet nekter for at de presser spillerne i noen retning, snakker både Tanor, Kingsley og Fobi om mangel på fri vilje når man er innrullert i Right to Dream-systemet. De er alle svært kritiske til dette.

En fjerde elev med en fortid på akademiet i Ghana, Amoah Francis Dominic, kom til Right to Dream i 2009. Da var han 11 år gammel. De neste seks årene var han elev og jaktet proffdrømmen, før han ifølge seg selv valgte å si stopp.

Ifølge Dominic var avstraffelse en helt vanlig del av akademiets metode. Spesielt det å måtte knele i solen.

– Hvor lenge måtte guttene gjøre det?

– Det kom an på hva de hadde gjort. Hvor ille de (skolen) mente det var. Man kunne bli beordret til å knele i solen i en time eller lenger. Noen ganger kunne man bli stående i solen mens skolen fortsatte, og vi kunne stå der i to skoletimer, hevder han.

Også Dominic forteller om en episode der guttene ble bedt om å spise fra søppelkassen, etter å ha kastet mat de ikke likte.

Ved et annet tilfelle skal elevene ha måttet spise ris uten kjøtt, som straff.

En lite tilfreds Amoah Francis Dominic forlot Right to Dreams i 2015.

Brøt med systemet

Vi reiser tilbake til den lille ferieøya Ibiza, en times flytur ut i Middelhavet fra Barcelona.

FLOTTE BANER: VG besøkte Right to Dream i høst. Skolen har åtte strøkne fotballbaner og kan skilte med helt andre fasiliteter enn mange andre akademier i Ghana. Foto: NIMA HAJARZADEH/POLITIKEN

Kingsley Fobi tilhører ikke Right to Dream-familien lenger. Han får ingen invitasjon til den årlige julefesten i Ghana. Etter at han brøt ut av systemet og endte i Watford (via Udinese og Granada) i stedet for den veien akademiet angivelig ønsket for ham, føler han seg utstøtt.

– Jeg vil bare at Right to Dream skal behandle folk skikkelig. Da min historie ble et tema, sa noen bare at «Du verdsetter ikke det Tom (Vernon, akademi-eier) har gjort for deg!». Men de lyttet aldri til det jeg sa, sier Fobi til VGs journalist.

– Dersom Right to Dream hevder at dere som nå snakker er bitre mennesker med en agenda, hvordan ville du respondert på det?

– Om de sier det, så OK. Jeg ser det ikke på den måten. Hør her, det er bare å behandle folk skikkelig så er det ingen som kommer etter deg, sier 20-åringen.

SLIK SVARER RIGHT TO DREAM:

«Right to Dream tillater ikke mishandling av skolens elever. Disse anklagene er enten falske eller overdrevet og fullstendig uten kontekst. Og de fremføres av en liten gruppe misfornøyde eks-elever. Vi har fremlagt omfattende dokumentasjon og kommentarer til episodene som disse eks-elevene skal ha opplevd. Det inkluderer ondskapsfulle enkeltpersoner som de uheldigvis er tilknyttet og manipulert av, for å legge skylden på Right to Dream for vanskelighetene de opplever i deres profesjonelle liv etter å ha forlatt Right to Dream. I løpet av tiden på akademiet ble disse elevene intervjuet av sosialmyndighetene (i Ghana, journ. anm.) uten at de meldte fra om at noe var galt.

Vi har fremlagt dokumentasjon fra sosialmyndighetene i Ghana, det ghanesiske fotballforbundet, ghanesisk politi og tidligere studenter for å vise frem de falske eller overdrevne anklagene, som er helt ute av kontekst, og manipulasjonen av disse tidligere elevene. Det har vært et lite antall episoder i løpet av vår 20 år lange historie. Alle skjedde for noen år siden og er i strid med våre regler om å ikke mishandle noen av studentene. Når det har vært aktuelt, har vi samarbeidet med sosialmyndighetene, og ansatte har blitt oppsagt eller fått disiplinærstraff og påfølgende opptrening».

RIGHT TO DREAM-EIER: Tom Vernon har kontroll over både Right to Dream og den danske klubben FC Nordsjælland. Foto: Mads Claus Rasmussen/Scanpix

Kingsley Fobi bekrefter at sosialmyndighetene i Ghana skal ha forsøkt intervjue ham da han var elev på Right to Dream, men hevder at han aldri åpnet seg opp for disse personene mens han selv var elev på akademiet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder