MØTTE OVERMAKTEN: Ole Gunnar Solskjær og Manchester United greide seg brukbart, men var sjanseløse mot Pep Guardiola og Manchester City. Foto: Mike Egerton / EMPICS Sport

Kommentar

Solskjær kan ikke la seg herse med

(Manchester United – Manchester City 0-2) Ole Gunnar Solskjær fikk noen ålreite svar av spillerne sine, men spørsmålene han selv må svare på kommer ikke til å bli færre de neste ukene.

Solskjær krevde løpskraft, intensitet, glød, han slo på klubbmerket på dressjakka etter 0–4 for Everton og så både følelsesladet og sjokkert ut.

Han fikk løpskraft, intensitet og glød, men ingen poeng, han har fått 0–9 på en uke og dette er tap nummer syv på de ni siste kampene, nesten uvirkelig og fullstendig krise for Manchester United.

les også

Solskjærs United raknet i Manchester-derbyet – City tilbake på topp

Manageren som ikke greide å tape i begynnelsen, klarer nesten ikke å vinne lenger.

United gikk forsiktig ut i en 5–3–2-formasjon, med Matteo Darmian som den store overraskelsen blant de tre i midtforsvaret. Victor Lindelöf var inne i midten igjen etter et par rare backopptredener, og det ble et langt mer stabilt forsvarsspill enn mot Barcelona og Everton.

United ble spilt dype i perioder, men hadde nok folk bak til å hindre City i å brodere seg gjennom. Hjemmelaget greide å forstyrre i stykker Citys fryktede pasningsspill i store deler av 1. omgang, i tillegg til å kontre seg til et par gode sjanser med farten til Rashford og Lingard.

les også

Guardiola til VG om Solskjær: – Vi føler oss alene

Men det er omtrent umulig å holde Guardiolas lag unna gjennom 90 minutter. Da City fikk opp farten og det smalt to ganger i begynnelsen av 2. omgang, var dette over, etter en snau time.

Gjennom hele kampen fikk vi se eksempler på Uniteds store, store problem, de tekniske grunnferdighetene. Det er heller ingen samhandling, slik vi ser hos de aller beste lagene. Det blir for mange enkle balltap, og mot Manchester City er de veldig skumle, som da Fred prøvde å finne en igjen tam og altfor mye gående Paul Pogba.

City brøt, Raheem Sterling satte voldsom fart, fant Leroy Sané og 2–0-målet viste igjen at David de Gea ikke er den keeperen han i mange sesonger har vært for United.

Den magre trøsten for Solskjær får være at spillerne hans prøvde. Den nådeløse sannheten er at han igjen fikk en «realitetssjekk», at han på ny fikk oppleve hvor enorm jobb han har foran seg.

Og det gjelder ikke bare banen. Han er også under et voldsomt press utenfor. Allerede. United har tapt fem av syv kamper etter at Solskjær fikk jobben fast, og den ene etter den andre journalisten melder seg på med at det var dumt å ansette ham så tidlig, at han er for uerfaren og de kritiske stemmene vil neppe bli færre utover sommeren. Knivene som ble slipt etter at han ble fast ansatt, er allerede blitt sylskarpe.

les også

Jobben hans er nesten umulig

På pressekonferansen dagen før møtet med City ble Ole Gunnar Solskjær spurt om han er rette mann til å ta klubben videre, altså tre og en halv uke etter at han ble ansatt frem til sommeren 2022. Spørsmålet var tett på en fornærmelse, ingen kunne sagt noe på om Solskjær hadde viftet det bort med «tåpelig spørsmål, neste».

Isteden fikk journalisten sitt optimale svar.

– Vel, jeg har lyst til å si «ja», men det er ikke opp til meg å si det, sa Solskjær og la til noe om at han tror på laget og at han klarer å ta utfordringen, og etterlot seg egentlig et inntrykk av det motsatte, av usikkerhet.

Solskjær bør også bli skarpere. Han kan ikke la seg herse med, heller begynne å ta igjen litt. Det bør lyse litt mer Sjef av ham. Han kan aldri utstråle usikkerhet. Det handler ikke om å være ufin, men om ikke å bli spist levende av britisk presse. Se på Jürgen Klopp og Pep Guardiola; får de et spørsmål de syns er dumt, svarer de kort eller fyrer tilbake.

SLITER: Paul Pogba klarer ikke å løfte Manchester United i de store kampene. Foto: Martin Rickett / TT NYHETSBYRÅN

Solskjær er inne i en brutal periode, men har ingenting å skamme seg over etter fire måneder. Han overtok et lag som ikke fungerte, som ikke var hans eget, løftet United på en sensasjonell måte og fremdeles er laget tredje best i ligaen etter hans inntreden.

Når han nå har fått jobben, fortjener han minst to overgangsvinduer for å skape noe eget. Men han må se fremover, ikke bakover.

«Hvis du vil spille for denne klubben», sier Ole Gunnar Solskjær stadig vekk.

Denne klubben. Som om Manchester United er noe annet enn andre klubber.

Han følte det sikkert slik da han spilte selv. Manchester United ble et hjem for Ole Gunnar Solskjær, men det er knapt noen av dagens spillere som føler det slik. De spiller for seg selv.

les også

Presset på Solskjær: Eksamen i klypekraft

Til og med på pressekonferansen etter Everton-tapet dro Solskjær frem gamle dager, om hvordan det var under «Sir Alex», om «Giggsy, Becks, Gary Neville, Dennis Irwin og de andre», som løp mer enn alle andre uansett hvor stort talentet var.

Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball.

Men det er ikke løpslengde som vil avgjøre om Manchester United vinner ligagullet i fremtiden. Det er hvor spillerne løper, om de løper sammen, hvordan trenerne har instruert dem om å løpe og hvor gode de er med ballen når de løper.

Ole Gunnar Solskjær har hele tiden vært opptatt av «The United Way» og at spillerne skal utfolde seg, slik Alex Ferguson uttrykte seg. Ferguson var aldri kjent som noen stor taktiker, men som den beste motivatoren engelsk fotball har sett.

Men fotballen forandrer seg fort nå. Pep Guardiolas inntreden har bidratt sterkt til å endre engelsk fotball. Det er ikke nok å «utfolde seg» lenger. Solskjær må bli ferdig med «Sir Alex». Han kan ta med seg mye av kulturen, men må skape noe eget, et moderne United.

Ole Gunnar Solskjærs lag må gjerne løpe lenger enn de andre, men uten et eget grunnspill kommer det aldri til å bli noe seriegull.

Det er en ny tid.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder