Kommentar

Solospillet kan være farlig

Av Leif Welhaven

Elitedirektør Lise Klaveness, president Terje Svendsen og generalsekretær Pål Bjerketvedt er sentrale i NFFs coronakamp. Foto: Bjørn S. Delebekk

Norges Fotballforbunds solospill om coronahjelp er utfordrende for andre deler av idrettsbevegelsen og kan gjøre situasjonen uoversiktlig for myndighetene fremover.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 80 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

I utallige sammenhenger skryter den norske idrettsbevegelsen av hvor samlet den er.

Det helt bevisste valget om å ha alt i én organisasjon bygger blant annet på at sentralleddet i Norges idrettsforbund skal være et koordinerende nav for en sammensatt gjeng.

I en nasjonal krise, der alle fossblør også i idretten, skulle man derfor tro at NIFs rolle burde være viktigere enn noensinne. At det snakkes med én stemme overfor bevilgende myndigheter, og at den øverste valgte ledelsen i norsk idrett er primærkontakten inn.

Men hvor mye blir det igjen av enhetstankegangen når den mektigste aktøren «ikke har tid til en felles kartlegging», for å låne fotballpresidentens ord?

Situasjonen er krevende på mange plan, og VG har vært i kontakt med idrettskilder med svært ulik innfallsvinkel til fotballforbundets strategi for seg og sine.

Flere lever godt med NFF-løpet, som inneholder en bønn om 600 millioner kroner, der i alle fall deler av summen fremstår som at man vil ha en egen fotballpakke. Samtidig er det hevet over tvil at alenegangen utad har skapt en god del murring.

les også

Fotball-stillstand i Sarpsborg: – Hele byen litt fattigere

Særlig pekes det på følgende problemstillinger:

  • Hva gjør det med autoriteten til idrettspresidenten i dialogen med myndighetene, når det mektigste særforbundet fronter sin egen kamp parallelt? Blir Berit Kjøll i praksis undergravet av NFF?
  • Skal andre blødende særforbund nå følge etter og lansere sine egne krav direkte?
  • Hvor blir det av de mindre idrettsgrenenes behov når storebror blir så dominerende i ordskiftet? Blir de små tilstrekkelig hørt i den jevnlige beredskapskontakten?
  • Hvordan skal myndighetene legge en helhetlig plan for prioritering av idrett som samfunnssektor, hvis de må forholde seg til fragmenterte ønsker og krav?

Hvordan norsk idrett er organisert er et tema det muligens burde foretas flere diskusjoner om. Coronakrisen tydeliggjør nå hvor krevende det er å legge et puslespill når brikkene har helt ulik form, farge og størrelse.

les også

Tromsø på trenerjakt – vil ikke «kuppe» permitterte

Idrettens posisjon noen uker inn i pandemien viser nemlig at ingenting er svart-hvitt: Det er enkelt å forstå andre deler av idrettsorganisasjonens frustrasjon over at fotballen kjører seg selv frem så tydelig når alle har behov. Samtidig er det ingen tvil om at fotballen delvis lever i en annen verden enn de aller fleste andre under NIF-paraplyen.

På toppnivå er norsk fotball også ren business, som på noen plan er mer sammenlignbart med næringslivet enn frivilligheten. Konsekvensene vil være enorme, også for flere tusen arbeidsplasser, dersom sesongen blir helt eller delvis kansellert. Utbredelsen av fotball i Norge er også så enorm at det på barne- og breddenivå vil gjøre stor folkehelsemessig skade dersom funksjonen som lim i lokalmiljøet ikke lar seg oppfylle over tid.

les også

Fotballpresidenten ber om 600 millioner for å redde klubber

Når fotballen opplever at pakkeløsningen traff så dårlig fra start, der det er mulig å undres over kunnskapen om klubbdrift, går det an å forstå ønsket om å markere seg på egen hånd.

Samtidig er det ingen tvil om at Svendsen & co balanserer på en omdømmemessig knivsegg. Faren er tiltagende motbør ellers i idretten og blant dem som mener at fotballens prioritet i et samfunn med utallige krisebehov ikke bør være helt der NFF ønsker. Med tanke på hvor mange som har ulike aktiviteter om sommeren, er det heller ikke så enkelt som å si at fotballen skiller seg ut fordi de skal inn i sesong.

Det er uansett ikke lett å ha overblikk over hva som er rimelig når fotballen er aktuell for arrangementspakkemidler, næringslivspakkemidler (for deler av enkeltes drift), og nå ber om 600 millioner kroner, halvt delt på topp og halvt på bredde, der muligens noen av pengene finnes fra før i fellespakken som ikke ble brukt opp…

Forvirret?

I tilfelle er du neppe alene.

Spørsmålet er om det hadde vært mer hensiktsmessig med «You’ll never walk alone» som gjennomgangsmelodi i kontakten med dem som styrer felleskassen. Svaret er ikke gitt, men det er et element av høyt spill på gang.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Berit Kjøll
  3. Fotball
  4. Norsk fotball

Flere artikler

  1. Tilbake til gavedisken, Raja!

  2. Forelsket i egen makt

  3. Glede, drømmer og fellesskap

  4. Taper 50 mill. bare i mars

  5. Hold avstand på jobben. Med mindre jobben er å sparke ball.

Fra andre aviser

  1. Kulturministeren: – Fotballen vil ikke snike i køen

    Aftenposten
  2. Derfor mener den tidligere landslagsprofilen at idretten bør ha en egen minister

    Bergens Tidende
  3. Torsdag venter fotballen svar: Statsministeren og Brann-sjefen i møte dagen før dagen

    Fædrelandsvennen
  4. Slik reagerer Vikings trener på nye regler

    Aftenposten
  5. Torsdag venter fotballen svar: Statsministeren og Brann-sjefen i møte dagen før dagen

    Bergens Tidende
  6. Torsdag venter fotballen svar: Statsministeren og Brann-sjefen i møte dagen før dagen

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder