MAGI-MAHREZ: Riyad Mahrez feirer foran Leicester-fansen etter at han danset seg gjennom Manchester City-forsvaret og øket til 2-0. Foto: GETTY IMAGES Foto: ,

Kommentar

Er Leicester gode eller Premier League dårlig?

Det var en gang vi lurte på hvem som skulle vinne i fotball. Så kom TV-pengene og da lurte vi på  hvor mye de store skulle vinne med. Så kom Leicester City.

Publisert:

Nå lurer vi bare på når Leicester skal sprekke.

Dette er som et filmmanuskript som må vrakes. Det er for uvirkelig. Nå skal det sies at det er en del igjen av filmen, omtrent nøyaktig en tredjedel, så det er et par «mordere» som kan dukke opp mot slutten.

UVIRKELIG: Leicester-spillerne jubler foran fansen etter Robert Huths 3-0-mål. Mark Albrighton (til venstre) og Danny Drinkwater på ryggen til Huth. Foto: AP Foto: ,

Man kan selvsagt spørre seg om det er Leicester som er gode eller Premier Leagues topplag som er dårlige. Fasiten ligger nok et sted midt i mellom. Men det beste svaret er: «Samme det vel!»

Les også: Handlet for mer enn La Liga

Først og fremst er Leicester-eventyret moro, underholdende og befriende i en fotballverden som er blitt så forutsigbar og pengestyrt at mye av sjarmen er borte.

Kvaliteten har aldri vært bedre, stjernene aldri større, men det er bare noen få som vinner. I Premier League har det de siste 20 årene vært Manchester United (11 ganger), Chelsea (4), Arsenal (3) og i de siste årene Manchester City (2). Disse fire har også forsynt seg av andre- og tredjeplassene, men noen få, spede unntak (Newcastle, Leeds og Liverpool).

I august har vi alltid visst hvilke som skulle være i toppen i mai, denne gangen også. Men det var «før Leicester».

Etter 3-1 borte over Manchester City øket tabell-ledelsen fra tre til fem poeng. De fleste virker lamslåtte over denne seieren også, selv om det faktisk var Leicester som toppet, kun hadde tapt to ganger denne sesongen og bare sluppet inn ett mål på de seks siste seriekampene.

Det er nok for lengst på tide å innse at Leicester er gode.

Etter at Liverpool ble slått 2-0 på tirsdag skrev jeg at det ikke lenger vil være noe sjokk dersom Leicester tar gullet. Det gjelder selvsagt fortsatt, selv om det ikke var alt som innga tillit denne lørdagen. Leicester så rett og slett ikke bra ut i siste del av 1. omgang. Ballen ble rotet bort hele tiden, Manchester City fikk angripe fra alle kanter og det var den nivåforskjellen det egentlig burde være mellom disse lagene.

(Saken fortsetter under bildet.)

OPPGITT: Sergio Agüero reduserte i sluttminuttene, men det hadde liten bedydning på en tung dag. Foto: AFP Foto: ,

Men det endte stort sett med cornere og et par skumle frispark, og Leicester er sterke på dødballene, med kjempene Wes Morgan og Robert Huth i midten. Likevel hadde kampen høyst sannsynlig sett annerledes ut dersom dommer Anthony Taylor hadde pekt inn i og ikke ut av 16-meteren da Leicester-back Christian Fuchs løp inn i Pablo Zabaleta akkurat på 16-meterstreken.

Kommentar: – Hvor lenge kan Fotball-Europa leve med dette?

City dominerte også i åpningsminuttene av 2. omgang. Claudio Ranieris lag så fortsatt litt rystet ut, men så snudde alt på ekte Leicester-vis, etter en fullfart-kontring. Mark Albrighton (som var veldig god) til N'Golo Kante (som var god) til Riyad Mahrez, som med sin deilige teknikk løftet ballen over Nicolás Otamendi, overstegsdanset seg forbi Martín Demichelis og banket inn 2-0 med feil bein, det høyre.

Leicester fikk ny selvtillit, Robert Huth fikk lov til å bruke litt ufine midler og nikke inn sitt andre og Leicesters tredje etter en snau time, og det manglet bare at Jamie Vardy hadde satt inn det fjerde alene med Joe Hart. Sergio Agüeros redusering i sluttminuttene ble pynt.

Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball. Foto: ,

Fem poengs forsprang høres kanskje mye ut, men det er 39 igjen å kjempe om, og Leicester har igjen bortekamper mot Arsenal (neste runde), Manchester United og Chelsea (siste runde). Nå skal den mentale styrken testes snart.

Spillerne må gjerne fortelle omverdenen at de ikke snakker om ligagull ennå, men når absolutt alle andre gjør det, så blir de naturligvis påvirket, sånn er det bare. Manager Claudio Ranieri får bruk for all sin 30 år lange erfaring som trener.

Problemet er at han heller ikke har vært i en slik situasjon før.

Så det er på ingen måte sikkert at filmen får en Hollywood-slutt.

PS! Det er ikke bare Leicester som utfordrer de antatt beste. Tottenham klatret opp på annenplass etter 1-0 over Watford, den sjette strake seieren (fire i serien). Leicester har aldri vunnet ligaen, Tottenham har to titler, den siste i 1961.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder