Kommentar

Fotballens utålelige feighet

DROPPER BÅND: Harry Kane og England - samt en rekke andre land - dropper å spille med regnbuefarget kapteinsbind i VM i Qatar.

KHALIFA STADIUM (VG) Hvor dypt stikker et engasjement hvis trusselen om et gult kort stopper deg fra å stå opp for likeverd?

Publisert:
iconDette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Her på Khalifa-anlegget i Doha skulle spenningen vært sitrende rundt oppgjøret mellom England og Iran. Men det er en verdikamp - ikke en fotballkamp - som stjeler nærmest all oppmerksomhet også på verdensmesterskapets andre dag.

I lang tid har England og en håndfull andre nasjoner planlagt på stå opp for like rettigheter for alle legninger. Det skulle markeres gjennom et «One love»-kapteinsbind.

Nå ser det ut til at dette ikke blir noe av. De får ikke lov. Harry Kane kunne visst fått gult kort ved kampstart.

Er det da så enkelt som å legge alt i skuffen?

Dersom det virkelig ender slik at alle nasjonene bare går lydig inn på rekke i stedet for å stå opp for noe viktig, må det dessverre skrives enda et kapittel om fotballens utålelige feighet.

På papiret er FIFA opptatt av å bekjempe diskriminering. I praksis demonstreres en skremmende holdning gjennom å strupe One Love-initiativet i tolvte time.

Å forsøke med en avsporing med en egen, mer ullen vri forandrer ikke på dette.

Hvorfor skulle ikke One Love-bindet være tillatt?

Og uavhengig av en eller annen paragraf, burde det være mulig å se verdien av å sette en universell menneskerett på dagsordenen.

Det er all grunn til å bli deprimert på fotballens vegne, dersom planlagte markeringer utgår fordi Gianni Infantino & co har bestemt at det skal være slik.

Men hvem hovedirritasjonen bør rettes mot, er et mer sammensatt spørsmål.

Ingenting overrasker lenger når det gjelder FIFAs hulhet. Derfor er det skuffende, men ikke sjokkerende at en lenge varslet sak får en brutal tvist i tolvte time. Men denne gangen er det ikke grunn til å la kritikken stoppe ved den utskjelte organisasjonen.

Nå må det virkelig stilles spørsmål ved vurderingen av proporsjoner og dømmekraft hos aktørene som er med i VM, de nasjonale forbundene, trenerne og spillerne.

Det er lett å snakke fint om verdier så lenge det ikke medfører noen kostnad. Men om du ikke er villig til å ofre noe som helst, kan det spørres om hvor ektefølt noe er.

Les også

Syv land dropper regnbuefarget kapteinsbind - Solbakken slakter FIFA

Flere land avstår fra en planlagt støtte til homofiles rettigheter etter trusler fra FIFA.

Et av argumentene for å følge FIFAs krav, er faren for å få kort hvis kapteinen har på et regnbuearmbånd. Kanskje er det akkurat det fotballen hadde trengt nå?

Et gult kort er en liten pris å betale for å gå foran, vise mot og stå opp mot pampeveldet.

Idrettshistorien har gitt oss slike øyeblikk før. Det krevde mot da Tommie Smith og John Carlos gikk opp på seierspallen i OL og løftet nevene for «Black Power».

Var det riktig og viktig? Definitivt. På samme vis sørget Colin Kaepernick for å sette fokus på noe som er større enn ham selv - til en høy kostnad.

IKONISK: Tommie Smith (midten) og John Carlos (høyre)

Ingenting hadde vært bedre enn om vi fikk et helteøyeblikk her i Doha. Tenk om noen velger å våge? Det hadde vært så vakkert, det!

Det er lett å bidra i velregisserte kampanjer om «respekt», men av og til er det behov for å knuse noen egg for å lage en omelett.

Fotballen er fanget i en ugrei organisasjon, som kuer viktige spørsmål under et falskt dekke av å være «upolitisk».

Om noen skulle dra opp et regnbuekapteinsbind mot FIFAs vilje, vil det slitte uttrykket «idrettshelt» virkelig få innhold.

Men i skrivende stund tyder reaksjonene på nekten på at fotballens feighet vinner nok en gang.

Publisert:
 

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no