MESTEREN: Jürgen Klopp har skapt underverker av Liverpool.
MESTEREN: Jürgen Klopp har skapt underverker av Liverpool. Foto: John Powell / Liverpool FC

Jürgen Klopp – du er et geni

FOTBALL

ROMA (VG) (Roma – Liverpool 4-2, sammenlagt 6-7) Det begynte med «Rå-ma, Rå-ma, bella» og et aldeles vanvittig vakkert kor som med all sin italienske kjærlighet og lidenskap skrek ut sin fantastiske klubbhymne.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 03.05.18 08:23

Og dette skulle bli en fest av de sjeldne på praktfulle Olimpico i like praktfulle Roma, ispedd alle følelser italienerne kan bidra med, og det er som kjent ganske mange.

Etter 3–0 over Barcelona sist trodde man virkelig på at det var mulig å komme tilbake etter 2–5 på Anfield også. I denne byen vet man jo hvordan det skrives historie.

Det gikk ikke denne gangen, men for et fantastisk forsøk Roma gjorde, og det er til å få gåsehud av at et samlet stadion reiser seg og applauderer for sine menn og synger ut sitt «Grazie Roma», og hjemmefansen sang de jublende Liverpool-supporterne i senk i minuttene etter kampslutt. Ufattelig mektig!

«Grande Roma», denne herlige klubben som historisk sett nesten alltid underpresterer, som altfor sjelden vinner. En hovedstadsklubb i nasjonen som har vunnet VM fire ganger skal jo være en europeisk gigant, men AS Roma er mer en sjarmerende, enn en stor klubb. Derfor skal det jo påpekes at årets Champions League-semifinale er mer en overprestasjon enn det motsatte.

Det tok bare ni minutter før mye av Roma-håpet ble tatt knekken på. Mine to sidemenn, som begge stolt hadde presentert seg med «vi er fra Roma», skrek ut sitt «no, no, no», eller «nå, nå, nå», som det uttales her.

De ropte da Radja Nainggolan hadde slått en forferdelig tversoverpasning, de visste hva som kunne komme og de fortsatte med spredte «no»-rop mens Roberto Firmino satte full fart og helt til lynkjappe Sadio Mané hadde plassert Liverpool i ledelsen.

Et klønete Liverpool-selvmål fikk hele stadion, inkludert de italienske journalistene, til å reise seg og skrike ut sin begeistring, men da Georginio Wijnaldum nikket inn Liverpools andre så det ut som det var helt over.

Roma ga seg imidlertid aldri, Stephan El Shaarawy traff stolpen, en soleklar straffe røk på en ikke veldig klar offside og Edin Dzeko utlignet til 2-2 etter en stygg posisjonsfeil av Trent Alexander-Arnold.

Og jaktende mot evig jagende Curva Sud skapte Roma et voldsomt trykk, innbytter Cengiz Ünder hadde en stor mulighet, El Shaarawy ble stoppet av hånden til Alexander-Arnold (det må jo være straffe) og Edin Dzeko hadde en stor sjanse, alt mens det var nok tid igjen.

Men da Radja Nainggolan fikk gjøre det litt godt igjen med et praktfullt langskudd som ga 3–2, var det for liten tid igjen, og belgieren orket ikke engang å juble, garantert fortsatt oppgitt over feilen som ødela så mye i starten. 4–2-straffesparket, det siste som skjedde, hadde bare kosmetisk betydning.

Et skadeplaget Liverpool, laget som omtrent bare har 11 mann friske som holder dette nivået, sto imot, og etterpå fortjener en mann hyllesten mer enn noen annen: Jürgen Klopp går rundt med sitt enorme og kritthvite smil, som gladiatoren som beseiret Roma, og som heller ikke er redd for Cristiano Ronaldo og et Real Madrid som allerede har begynt å hente frem tallet 13.

Real Madrid teller triumfene sine høyt, klubben eier denne turneringen, da blir det slik. Og med superstjerner som Sergio Ramos, Marcelo, Toni Kroos, Luka Modric, Gareth Bale og Cristiano Ronaldo er det ingen vits i å være beskjeden, og trener Zinédine Zidane kan rolig benytte seg av sin naturlige autoritet.

I Kiev skal denne gjengen veltes av Alexander-Arnold, Lovren, Robertson, Henderson, Wijnaldum og Milner. Det skal jo egentlig ikke være mulig. Hvis man ikke hypnotiserer spillerne sine, da.

Derfor: Jürgen Klopp, du er et trenergeni.

Kanskje er det lett å bruke store ord i en sådan stund, kanskje kan Jürgen Klopp bli litt oppskrytt innimellom, kanskje gjør karismaen hans at han slipper lettere unna dårligere resultater enn andre trenere, kanskje kan han være litt naiv i sin angrepsfotball – og det er i og for seg verdt å minne om at Liverpools plass i neste sesongs Champions League ennå ikke er sikret.

Den tidligere Mainz-spilleren Hanno Balitsch mener Klopps lag kan bli som en sekt, med treneren som en slags sektleder, og hvordan skulle han ellers greie å overbevise James Milner om at han er god nok til å ha flest målgivende pasninger gjennom en Champions League-sesong? James Milner? Vraket av Manchester City, ferdigstemplet av de fleste andre.

Men Jürgen Klopp elsker James Milner. Og James Milner er, nesten mer enn Salah, Firmino og Mané, et bilde på hva dette Liverpool-laget handler om, knallhardt arbeid, ispedd tre trollmenn på topp.

Der Menschenfänger, menneskefangeren, heter Raphael Honigsteins bok om Jürgen Klopp. Han omtales som det i Tyskland, der han først slo gjennom som TV-ekspert, sammen med Franz Beckenbauer og Pelé, under VM i 2006. Han hadde noe man ikke helt kan sette ord på, han var en seermagnet, han var en menneskefanger der også.

Og slik fremstår han som trener. Ifølge forfatter Honigstein var det nesten umulig å finne en spiller trent av Klopp som snakket negativt om ham. Han fikk Borussia Dortmund til finalen i 2013 (Real Madrid ble forresten slått i semifinalen), og han får Liverpool til finalen i 2018, og begge lagene har gjort det med sprudlende angrepsfotball. Det er to av de største trenerprestasjonene i dette tiåret.

Han tapte finalen forrige gang, det er ikke sikkert han vinner denne gangen heller.

Men Liverpool-fansen fikk etter hvert lov til å overta Olimpico, det bare synges og synges og synges.

Og Jürgen Klopp har for lengst fanget oss alle sammen.

Her kan du lese mer om