VINNERSMILET: Zinedine Zidane har vært Real Madrids trener i 17 måneder. Klubben har vunnet Champions League to ganger, og det første ligatrofeet siden 2012. Foto: REUTERS
VINNERSMILET: Zinedine Zidane har vært Real Madrids trener i 17 måneder. Klubben har vunnet Champions League to ganger, og det første ligatrofeet siden 2012. Foto: REUTERS

Zidane har fintet ut alle – igjen

FOTBALL

CARDIFF (VG) Det blir helt stille. Før han har sagt noe som helst, har han overtatt rommet. Han ser litt usikker ut, løfter hodet og myser utover.

Publisert: Oppdatert: 06.06.17 12:43

Hva lurer dere på …?

Zinédine Zidane (44) har aldri likt pressekonferanser. Det var det han gruet seg mest til da han overtok som Real Madrid-trener. Han er ikke så glad i å snakke, men vinner du Champions League to ganger på rad er det kanskje ikke så nøye?

«Jo mindre fokus på meg, desto bedre», føles det som om Zidane mener, og selvsagt sto han tilbaketrukket sammen med familien da spillerne mottok trofeet lørdag kveld.

Slikt er vi jo ikke vant til i en tid der fotballtrenere er superstjerner, flere av dem sitatmaskiner større enn spillerne selv. Så kommer en nesten taus mann og rapper den største pokalen. To ganger.

Les også: Ødegaards 11 måneder under Zidane

«Nøkkelen til suksessen er at alle har følt seg viktige, og at alle har gitt alt. Det vanskeligste med jobben er å gi noen beskjed om at de ikke får spille. Lagfølelsen har vært utrolig. Vi har lagt ned mye arbeid i det», sier Zidane og igjen ymtes det frempå at han er en slags nikkedukke, en som sender en haug av verdens beste spillere ut på banen. Så fikser de resten selv.

– Kanskje gjør han ikke nok for å fremheve seg selv, men kanskje er det derfor han er så god? Han vil ikke at spillerne skal høre at han driver og snakker om seg selv, sier Sid Lowe fra engelske The Guardian til VG i intervjusonen etter finalen. Han er bosatt i Madrid, ser det meste av Real Madrid og hører det meste Zinédine Zidane sier.

– Alle liker måten han snakker på, høflig og rolig. Men han forteller ikke så ofte om taktiske grep, og da tenker man gjerne at han ikke har gjort noen taktiske grep. Hvis han hadde kommet ut innimellom og forklart hvorfor han gjorde sånn eller sånn, så hadde kanskje folk sett ham på en annen måte. Jeg tror fortsatt ikke han er noe taktisk geni, samtidig er det liten tvil om at Zidane er veldig sterk på organiseringen og den fysiske delen av jobben. Han har også tatt noen taktiske grep som har vært viktige. Og jeg begynner å tro at vi har undervurdert ham litt, innrømmer Lowe.

Så blir spørsmålet: Hva er en god fotballtrener?

En intens mann med pisken på sidelinjen? En taktiker som kan endre formasjoner, gjerne underveis i kamper? En revolusjonær som ser og skaper nye trender? En personlighet som går gjennom TV-ruten? En som er best til å kjøpe de beste spillerne? En som er god på data-analyse?

Det er mye rart som kreves i dette yrket.

Les også: Nå er han blant de aller største

– Man undrar hur Guardiola och dom stora grabbarna hade klarat sig i mindre nationer eller klubbar, sa Lars Lagerbäck da VG traff ham i Reykjavik dagen etter at han hadde utrettet mirakler og fått Island til EM. Det ble snakket litt løst om hvor stor trenerprestasjon dette var, og hans vesle refleksjon er jo spennende nok.

Akkurat som man kan lure på hvordan Lagerbäck og andre dyktige klubb- og landslagstrenere i mindre nasjoner, hadde greid seg i de beste klubbene i verden.

Det er forskjell på å være fotballtrener og å være fotballtrener.

Er man i Skandinavia, vil man sikkert kjenner på litt press og styr, som Lagerbäck og Hareide og Ingebrigtsen og Solbakken. Men det er ikke verre enn at de håndterer det greit, både styret fra utsiden og spillerne på innsiden.

Det er en smule annerledes ute i den store verden. Det er neppe enkelt å skaffe seg respekt hos de største og rikeste egoene.

Mange tvilte på Zinédine Zidane da han overtok Real Madrid, også innad i klubben; ikke var han «poserende» nok, ikke var han veltalende nok. Han hadde spilt der i mange år, de visste at dette er en beskjeden mann.

Men som i glansdagene har Zidane fintet ut alle sammen.

Han har den litt mystiske auraen som er ytterst få forunt, den som tilhører de som har vært blant verdens beste fotballspillere (skulle man lagt til stilpoeng er det knapt noen som overgår Zidane). Og det aller viktigste:

Zidane behandler sin aura og historie med kløkt, han kjenner sin status, han merker den sikkert på alle han møter og bruker sin unike autoritet for alt den er verdt.

Er ikke dét en undervurdert treneregenskap?

VG Nett i 2002: Zidanes fineste mål

Det er ikke så mange av de aller, aller beste spillerne som har greid å overføre sin fotballhistorikk videre inn i treneryrket, med revolusjonæren Cruyff og Beckenbauer som de tydeligste unntakene.

Zinédine Zidane trenger ikke rope som José Mourinho måtte i Madrid, men han lykkes bedre enn portugiseren gjorde. Zidane blir lyttet til av alle uansett, og det syns på banen; spillerne gir alt for en mann de ser opp til og liker.

Kanskje er han som skapt for akkurat Real Madrid, der han føler seg hjemme, der det er store stjerner. Kanskje er han ingen fotballinnovator. Kanskje vinner han ikke Champions League igjen, de færreste klarer det én gang, men ingen kan frata Zidane at han ble den første med to på rad.

(Saken fortsetter under bildet.)

Tvil i hvert fall ikke på at Zinédine Zidane kan sin fotball, han som med fløyten i munnen styrte og pekte under den siste treningen i Cardiff. Han har kursene, han har spilt kampene, han er trent av mange store, som Lippi og Del Bosque, han har vært hjertet i alle sine lag. Tvil heller ikke på at han sier ifra hvis han mener noe, det ulmer under overflaten, han fikk tross alt ti røde kort, inkludert fotballhistoriens mest kjente.

Det er også tatt viktige grep under Zidane, som at Casemiro fikk blomstre i nøkkelrollen på midten, slik at Kroos og Modric har fått plass og tid til å utfolde sin kreativitet, som at Isco ble valgt da Gareth Bale ble skadet, og selv da Bale ikke var skadet, i den største kampen.

Og ikke minst var det Zinédine Zidane som greide å få Cristiano Ronaldo til å forstå at han ikke kan score alle målene hele tiden, at selv han er avhengig av hvile for å holde det gående en stund til. For å nå frem til Cristiano Ronaldo med et slikt budskap må budbringeren ha noe helt spesielt ved seg.

Dét har Zinédine Zidane.

Her kan du lese mer om