SUKSESSTRENER: Lars Arne Nilsen har gjort Brann til en gullkandidat, men er ikke helt sikker på om fansen liker alle valgene hans. Foto: Marit Hommedal/VG

Brann-sjefens innrømmelse: – Har lurt på om jeg er rett mann

BERGEN (VG) I mange år jobbet han som sykepleier på oljeplattformer i Nordsjøen. Nå vil Lars Arne Nilsen (54) ta eliteseriegull med Brann – på sine premisser.

«Har du komt helt fra Oslo bare for å prate me meg?»

«Ja.»

Redaksjonelt samarbeid

Se Eliteserien og OBOS-ligaen direkte på Dplay og Eurosport Player

«Koffor gidder du?»

Slik åpner Branns suksesstrener det to timer lange møtet med VG før han sklir ned i en burgunderfarget sofa på den folketomme puben «Privaten» i Bergen sentrum. Svaret på spørsmålet er enkelt: Den 54 år gamle strilen har ledet Brann til klubbens beste sesongstart noensinne.

Etter syv runder er Nilsens disiplinerte og stramt organiserte mannskap ubeseiret. Seks triumfer. Fire poeng foran erkerival Rosenborg på tabellen. Bergenserne har igjen fått et lag å være stolte over.

Eller har de det? Nilsen forteller at han ikke er helt sikker.

REFLEKTERER: Nilsen møtte VG på puben «Privaten» i Bergen. Foto: Marit Hommedal/VG

Innrømmelsen

54-åringen har tatt Brann fra bunnen av Obos-ligaen til 1. plass i Eliteserien på under tre år, men tenker av og til på om byens innbyggere ønsker ham som Brann-sjef. Det skyldes blant annet den tidligere storspilleren Roald «Kniksen» Jensen.

– Jeg har tenkt litt på det, om jeg er rett mann til å trene Brann. Et Brann-lag skal jo egentlig ha en «Kniksen», en kunstner. Det skal være artig å se på. Bergenserne liker jo når det skjer noe. Mens jeg vil ha et topplag. Et topplag som er kompakt, vanskelig å bryte ned og som vinner kamper. Jeg er sikker på at bergenserne kommer til å elske laget vi sitter igjen med til slutt, men på veien dit har vi måttet ta ganske mange tøffe valg. Vi har kvittet oss med mange populære spillere, forteller han.

HAR TATT TØFFE VALG: Nilsen har kvittet seg med spillere han ikke ønsket, men som publikum likte. Foto: Marit Hommedal/VG

– Må kunne stå for det

Nilsen snakker lavt, men fort og bestemt. Ved siden av ham henger en kopi av det berømte Leonardo da Vinci-verket «Mona Lisa» på en av pubens duse vegger. Nilsen er glad i malerier, og tar etter hvert VG med på en tur gjennom sentrum for å vise et av hans favoritter i et gallerivindu ved Fløyen. Men i Brann har 54-åringen kvittet seg med mange kunstnere siden han fikk ansvaret med å gjenreise klubben i 2015. Han har erstattet noen av dem, men forskjellen fra tidligere er at de er færre og at de ikke alltid får utfolde seg samtidig.

Det kan stå i kontrast til det supporterne forventer, erkjenner Nilsen.

– Jeg har gjort endringer i Brann-kulturen. Derfor har jeg lurt på om jeg er rett mann, om det er dette Bergen vil ha. Men jeg kan ikke trene et lag for å bli populær. Jeg må kunne stå for det.

– For du skal vinne?

– Ja. Jeg skal vinne. Det er det som driver meg – å få et lag som er umulig å bryte ned. Et «maskinlag» som måker over motstanderen.

LAGBYGGER: Nilsen vil først og fremst vinne. Foto: Marit Hommedal/VG

– Jeg har Brann i blodet

Nilsen er oppvokst på Sotra, men endret adresse til Volda etter at han traff kona Mari på sykepleierstudiet på Stord i ungdomstiden. Han spøker med at hun nok håper at Brann snart taper noen kamper, slik at han kan flytte hjem fra pendlerleiligheten i Bergen.

Sammen har de fire barn. To jenter og to gutter. Den eldste, 26 år gamle Sivert, er hjertet i Brann-laget som hele Bergen nå ønsker skal ta gull.

FAR OG SØNN: Lars Arne er både faren og sjefen til Sivert Heltne Nilsen. Her er duoen etter seieren mot Sarpsborg 08. Foto: Bjørn S. Delebekk/VG

– Brann betyr mye for folk. Det er litt latino her, altså. Går det bra, kan du se Messias-plakater. Da er du gud. Men hvis du taper to-tre kamper, da er alt galt. Det er ingenting imellom, sier Nilsen og smiler.

Han bedyrer samtidig at han tross alt bare har blitt skjelt ut én gang som Brann-trener.

– Hvilket forhold hadde du selv til Brann som liten?

– Jeg kommer jo fra en liten bygd ute på Sotra. Vi fikk ikke bro før i 1971. Da var jeg syv år. Å få være med på Stadion for første gang … Det var en vanvittig opplevelse. Det var så stort, det. Det var så mye folk. Det var et enormt inntrykk. Jeg kan ikke ha vært mer enn 10–12 år gammel, men jeg husker det enda. Brann sitter jo i blodet på meg. Det er min klubb, sier Nilsen.

«MIN KLUBB»: Nilsen har sterke følelser for Brann. Foto: Marit Hommedal/VG

Arven fra Skistad

Nilsen har skapt et kollektiv som er fryktet i Fotball-Norge. En del av forklaringen på hvorfor han har lykkes, handler om et møte med en helt spesiell mann på Stord på slutten av 1980-tallet, mens Nilsen fortsatt var aktiv som spiller.

– Brede Skistad er den som har lært meg klart mest, mye mer enn alle kursene jeg har gått på i fotballforbundets regi. Han lærte meg masse om å behandle folk, hvordan man kan løse situasjoner, forteller Nilsen.

– Han er den mest intelligente personen jeg har møtt. Det var ikke det at han hadde så fantastiske øvelser eller var fotballfaglig mye bedre enn andre, men han fikk folk til å jobbe sammen. Han krevde mye. OK var overhodet ikke godt nok, forklarer Nilsen.

KREVER MYE: Nilsen vil ha sultne spillere. Foto: Marit Hommedal/VG

Har ryddet opp

«OK» har heller aldri vært godt nok for Nilsen. Da han ledet Hødd til en sensasjonell cuptriumf i 2012, var det med en sammensveiset gjeng som hadde trent ekstremt hardt over mange år. Nilsen restartet også karrierene til uslepne juveler som Pål André Helland og Adama Diomande.

Et lignende kollektiv har Nilsen nå bygget opp i Brann, blant annet ved å være ekstremt opptatt av stemningen i garderoben. Han vil ha en intern justis med det han betegner som «gode, uformelle ledere».

– Da jeg kom til Brann, hadde vi uformelle ledere som ikke var bra. Og det er det verste. Da råtner det fort. Nå har vi fått jobbet over tid og byttet ut litt folk. Spillerlogistikken er bedre. Vi har også fått inn Per-Ove Ludvigsen som speider, som vet hvilke typer vi vil ha. Du må være Brann-spiller av lynne. Du må tåle litt. Se på Kristoffer Barmen. Han er den perfekte Brann-spilleren for meg.

DEN PERFEKTE SPILLEREN: Nilsen roser Kristoffer Barmen. Foto: NTB scanpix

Har lært av Barmen

– Hva er grunnen til det?

– Han er fra Bergen, er veldig god og blir ikke stresset. Han bryr seg ikke om han blir slaktet eller hva avisene skriver, sier Nilsen om den 24 år gamle inderløperen som ble toppscorer med åtte mål sist sesong, før han kommer med en erkjennelse:

– Barmen er den jeg har lært mest av i Brann. I begynnelsen var det jo masse skriverier om meg og laget. Det er sånn kulturen er her i Bergen. Da sa Barmen til meg: «Bryr du deg om hva avisene skriver?» Så lo han av meg. «Det har jeg sluttet med for lenge siden.» sa han. Da tenkte jeg: «Okey. Hvor gammel er du? Du har fått masse tyn. Men likevel blir du bare bedre og bedre.» Det gjør ham til den perfekte Brann-spilleren for meg. Han har psyken, evnen til å gi litt juling og samtidig levere. Sånne typer vil jeg ha, forteller Nilsen.

– Sånne ting plager meg

Nilsen roser også Peter Orry Larsen (29), midtbanespilleren som har måttet starte samtlige kamper på benken denne sesongen, men som har kommet inn og avgjort to av dem.

– Akkurat nå føler jeg han fortjener å spille. Det har jeg sagt i garderoben så alle spillerne har hørt det. «Nå er Orry et eksempel for dere andre med tanke på hvor proff han er. Han har sittet på benken, men kommet inn og levert. Kamp etter kamp.» Samtidig må jeg få Orry til å forstå at han er ekstremt viktig, men at han ikke alltid får starte. Det er sånne ting som plager meg, forteller Nilsen, som ofte tenker på hva avdøde Brede Skistad ville gjort.

– Det jeg tenker mest på, er akkurat det: Hvordan jeg skal håndtere spillere. Å holde gruppen samlet og «se» alle, det er jobben.

FÅR ROS: Peter Orry Larsen (i midten) jubler med blant andre Steffen Lie Skålevik etter å ha scoret for Brann denne sesongen. Foto: NTB scanpix

Vil ha vinnere

Derfor var det heller ikke tilfeldig at Orry Larsen ble hentet fra Aalesund i fjor. Nilsen, sportssjef Rune Soltvedt og de andre i Brann-apparatet «vil se typene i øynene» før de blir signert. De personlige kvalitetene må være minst like gode som de fotballtekniske.

– Det som kjennetegner en vinner, er at han klarer å nullstille og tenke på neste kamp. Hvis du får en gruppe til å tenke slik sammen, da får du «Leicester». Et lag som bare vinner. Det er ikke mulig å slå dem for de har en enorm kraft i seg. Hvis du får en ekstrem sult inn i en gruppe, kan du klare hva som helst, sier Nilsen.

– Hvordan får du den sulten inn i en gruppe?

– Du henter de rette folkene. For meg trenger det ikke være mors beste barn. Jeg vil heller ha en tiger enn en pusekatt. Det er mye bedre å ha en du må temme enn en du må jage. I tillegg må du ha dedikerte folk rundt laget som brenner for det vi holder på med, som jobber døgnet rundt. Grunnen til at jeg lykkes, er at jeg har fått med meg så mange gode folk, sier Nilsen.

– I Norge er det sånn at det er OK å være passelig. Det kan vi utnytte. Hvis vi kan gjøre ting med kvalitet over tid og la det være klart at OK er ikke godt nok, da vinner vi.

SPESIELL HISTORIE: Ekteparet Arnfinn og Irene Nummedal stoppet Nilsen og fortalte at kona hans hadde vært jordmor da datteren deres fødte i Volda. Foto: Marit Hommedal/VG

Enorm betydning

Nilsen snakker med innlevelse. Han er engasjert. Det er vanskelig å forstå at noen bergensere skulle mislike ham. Spesielt så lenge det er en realistisk mulighet for at «gullet ska hem» igjen for første gang siden 2007. Det som derimot er utvilsomt, er at det er ingen hemmelighet at skepsisen var stor da Nilsen ble ansatt i mai 2015.

Da var Brann nærmere et nedrykk til 2. divisjon enn en retur til Eliteserien etter at storsatsingen med Rikard Norling som sjef hadde havarert fullstendig.

– I Bergen vil folk ha brød og sirkus. Det var større trenernavn enn Lars Arne sitt som ble lansert. Så det var nok en overraskelse for mange at vi valgte ham, minnes sportssjef Rune Soltvedt.

– Hvilken betydning har Lars Arne hatt for Brann de tre siste årene?

– Den er bortimot vanskelig å sette ord på og forklare. Vi har fått mye mer enn vi håpet på. Han har ikke bare resultatmessig klart opprykk, medalje og en topplassering, men han har endret veldig mye av kulturen i klubben. Lars Arne har gjort en fantastisk jobb. Det samme har teamet rundt ham. Det må jeg få presisere. Det er ikke et «one-man-show», men Lars Arne har gjort en formidabel jobb i en krevende by, roser Soltvedt.

GODT FORHOLD: Nilsen og Rune Soltvedt (til høyre) samarbeider tett i hverdagen. Her jubler de for seier sammen med Kristoffer Barmen i Haugesund. Foto: NTB scanpix

Drømmer om gull

Etter å ha forlatt «Privaten» og beveget oss ut på en spasertur i byens sentrum, forteller Nilsen at det er sjelden han oppholder seg rundt Torgallmenningen, men at det stort sett alltid er hyggelig når han er der. Mens VG går med ham, blir Brann-treneren stoppet med jevne mellomrom. Hver gang er det av personer som ønsker å rose ham for jobben han gjør.

Til felles deler alle også en drøm. Drømmen om at Brann tar gull.

– Ja. Vi skal jo dit. Det er målet. Men hvor lang tid det tar, er vanskelig å si. Det er små marginer. Denne måneden blir ekstremt viktig, med fem kamper. Nå er det tut og kjør. Det er de som er sterkest i skallen som kommer til å vinne. Og vi har en sterk gruppe, sier Nilsen, som i kveld leder Brann mot Tromsø på «Stadion».

Se mer statistikk for Eliteserien på VG Live.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder