Den ensomme jobben

MARBELLA (VG) Har Norge et keeperproblem? Diskusjonen pleier å dukke opp hver gang Norge stiller med en keeper som ikke spiller på klubblaget sitt. Historisk sett er dette et helt vanlig fenomen – for et norsk landslag.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Leipzig-benkesliter og førstekeeper på landslaget, Ørjan Håskjold Nyland, varmer seg opp i sola på treningsanlegget i Marbella, godt voktet av en mann som var godt vant med å sitte på benken selv om han spilte på landslaget – Frode Grodås.

Selv om han knapt spilte klubbkamper i 1998, var Grodås både keeper og kaptein for Norge under VM i 1998. Det samme med Erik Thorstvedt, som knapt spilte kamper fra januar til april i 1994. Thorstvedt vant tilbake plassen sin mot slutten av sesongen, og i de innledende kampene i 1994 var Thorstvedt blant VMs aller beste keepere.

Keeperen er og blir spesiell, det er en ensom jobb. Han/hun har en annen drakt enn de 10 andre, og han/hun er den eneste som kan ta ballen i hendene uten at det blir blåst. Men det mest kompliserte:

Det er bare én plass til keeperen, målvakten. Der en midtstopper får 10 minutter, eller en spiss blir satt inn for å endre kampen en halvtime før slutt, blir keeperen, hvis han/hun ikke starter, sittende på benken.

Enten spiller keeperen – eller han/hun ikke spiller. Det berømte nåløyet er trangest. Og for norske keepere som velger å reise utenlands til en av de store og beste ligaene, så skjer stort sett det siste:

Det blir benken.

På 40 år er det egentlig kun tre herrekeepere du kan si at spilte fast i en av de fem største ligaene: Erik Thorstvedt, noen sesonger i Tottenham i Premier League, Thomas Myhre et par sesonger i Everton i Premier League – og Rune Almenning Jarstein i noen sesonger for Hertha Berlin i Bundesliga.

Og det er det. Frode Grodås spilte både i England, Tyskland og Spania. Men han fylte for det meste benken, med unntak av deler av 1996/97-sesongen, da han ble FA-cupmester med Chelsea.

Ingen andre norske herrekeepere kan, med hånden på hjertet, si at de har spilt fast i en av de fem største ligaene.

Og det trenger ikke være noen katastrofe. Både Thorstvedt og Grodås var meget gode når de spilte landskamper, Myhre også – en periode, det samme med Almenning Jarstein.

Og så var det Espen Johnsen da. Det nærmer seg 20 år siden Johnsen spilte sitt livs kamp mot nettopp Spania, i Valencia. I bare sin sjette A-landskamp, 23 år gammel, 15. november 2003, sto Johnsen i veien for det meste fra frustrerte spanjoler, fikk ni poeng på VG-børsen og gjorde at Norge øynet en EM-plass foran returoppgjøret i Oslo fire dager senere.

Da fikk Johnsen to poeng på børsen, Norge tapte 3–0 – og EM ble i stedet en fjern drøm.

Vi kan håpe at Ørjan Håskjold Nyland gjør som Espen Johnsen i Valencia, ikke på Ullevaal, i 2003 – uansett om han spiller klubbkamper eller ikke. Han har vært innom mange, både store og gode klubber, men det er blitt lite spilling, for å si det sånn. Norge trenger garantert en fantom-kamp av vår førstekeeper hvis Norge skal få med seg noe fra Malaga lørdag.

Sist Norge møtte Spania på bortebane, vant spanjolene bare 2–1, utrolig nok. Det er nøyaktig fire år siden – og Spania skapte 16 (!) målsjanser. Håskjold Nyland må spille over evne på lørdag, som Rune Almenning Jarstein gjorde den gangen i Valencia i 2019.

Det er de to som har byttet på å vokte målet under Norges fire siste landslagssjefer (2009–2023).

* Rune Almenning Jarstein ble foretrukket i Drillos andre periode som landslagssjef – han spilte 28 av 49 kamper.

* Ørjan Håskjold Nyland debuterte og fikk mest tillit da Per-Mathias Høgmo overtok for Drillo i 2013 – den unge keeperen spilte 23 av 35 kamper under Høgmo.

* Almenning Jarstein overtok som førstevalg da Lars Lagerbäck overtok etter Høgmo i 2017 – 25 av 34 kamper sto Jarstein i den perioden.

* Håskjold Nyland har overtatt igjen etter at Ståle Solbakken kom inn som landslagssjef i 2021. 14 av 22 kamper har Nyland stått så langt under Solbakkens ledelse.

Har Norge et keeperproblem, spurte jeg innledningsvis. Svaret er enkelt: Hvis Ørjan Håskjold Nyland tabber seg ut i de to neste landskampene, da har vi det. Storspiller han, så bryr ingen seg om det.

Men Frode Grodås, som har fulltidsjobb med keepere i Norges Fotballforbund, har en også en svært vrien jobb. Norge utdanner gode keepere, men når de reiser ut av landet er det andre som bestemmer om de skal spille.

Keeperjobben er på mange måter den vanskeligste av alle i fotball.