Dommere i Oslo har skjult identitet i seks prosent av kampene i lavere divisjoner. Det er en indikasjon på et alvorlig problem. Foto: Tomas Bertelsen / BAM

Kommentar

Kampledere skjuler identiteten sin: Hvor trygt er det å dømme?

Hvordan reagerer du dersom sønnen eller datteren din kommer hjem med en plan om å bli fotballdommer i hovedstaden?

Det er ikke noe nytt at du trenger hard hud og ekstra voks i ørene dersom du finner ut at kampledelse er hobbyen for deg. 

Et verv som dommer innebærer at du utsetter deg for opplevelser og karakteristikker du gjerne ville vært foruten. Uansett hvor fornuftig vi snakker om respekt for standen og fair play, er det så mye følelser i fotball at dommeren aldri vil slippe helt unna å få kjeft.

Men det er en himmelropende forskjell på en påregnelig risiko for en og annen slengkommentar, og et problem det er grunn til å spørre om Norges Fotballforbund tar tilstrekkelig på alvor: Vold og trusler.

les også

NFF har ikke anmeldt én eneste av 78 voldssaker: – Hva slags signal sender det?

Når du har ansvar for dommere i kretsen som ikke opplever at det de driver med er trygt, er det NFFs fordømte plikt å sette himmel og jord i bevegelse for å gjøre noe.

Da er første bud å erkjenne dybden i problemene. Og spørsmålet er om det er gjort nok. I

Du kan gjerne si at antallet volds- og trusselhendelser som er avdekket ikke er så innmari høyt i det store bildet, sett i forhold til det totale antallet kamper. Men det er en kjensgjerning at Oslo er overrepresentert sammenlignet med øvrige kretser, også vektet for størrelsen. Og like alvorlig som antall hendelser som har vært oppe i domsutvalget, er det at dommere ser grunn til å holde egen identitet hemmelig i overraskende stor utstrekning.

les også

Det er dessverre ikke bare NFF som svikter ofrene

En gjennomgang VG har foretatt, viser at navnet på en dommer er hemmeligholdt i seks prosent av kampene i lavere divisjoner. Det er ikke et beskjedent tall. Og når rundt 20 dommere på seniornivå ser behov for anonymitet, er det en indikasjon på alvor.

Det er også interessant hvordan denne praksisen i realiteten ser ut til å være begrenset til Oslo. Det kan ikke utelukkes at kretsen har rett i at det kan være ulike grunner bak anonymiseringen. Men om dette i noe omfang handler om andre ting enn egen sikkerhet, skulle man tro at tilsvarende hadde forekommet i andre byer enn landets største. Slik er det altså ikke.

Dessuten er det et faktum at flere dommere bekrefter overfor VG at de har skjult identiteten sin av rene sikkerhetsgrunner, og av frykt for represalier. Dette viser i seg seg selv at det i deler av kretsen finnes forhold som er helt uakseptable, og spørsmålet er i hvor stor grad lederne evner å ivareta kamplederne sine, ikke minst på et menneskelig plan.

les også

Fotballdommer går til politiet etter trusler: – NFFs straffer er for milde

Det er jo ikke fotballkretsens skyld at personer med atferdsproblemer også har på seg en fotballdrakt, men når det oppnår problemer av samfunnsmessig bekymringsverdig betydning på deres banehalvdel, er første steg for å kunne løse noe at man er åpne nok om problemene. 

Når det ikke engang er slik at alvorlige voldshendelser anmeldes av forbundet, fordi man er så vant til å ta slikt på kammerset, er det en gryende grunn til å undres om hvor bevisste idrettsledere, som gjerne fronter hvor viktig det er med verdier, er på å støtte opp om personer som har en allerede krevende rolle på fotballbanen.

At dommere ser seg nødt til å skjule hvem de er av frykt for hva som kan skje, er uansett et sykdomstegn på noe som skriker etter en kur, uavhengig av hvor utbredt problemet er på makroplan.,

Da er handling, initiativ og offensivitet det vi må kunne forvente av Norges Fotballforbund fremover.

Og selv om man absolutt ikke skal overdrive engstelse, merker jeg for egen del at jeg hadde prøvd å pense temaet over på noen annet dersom jeg hadde hatt et barn som plutselig fikk det for seg at pipeblåsing var en fristende fritidssyssel.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder