Hvis opptil 41 coronarelaterte dødsfall kan kobles til en fotballkamp som aldri burde vært spilt for fulle tribuner, er det trolig bare å stålsette seg for en skikkelig oppvask.

I noen tilfeller er det bare gretten etterpåklokskap å snakke om at den eller den avgjørelsen burde vært annerledes hva gjelder coronakrisen. Valget som ble tatt om å la Liverpool møte Atlético Madrid med 52.000 på tribunen, er IKKE et slikt eksempel.

Jürgen Klopp skal ha kalt det en «kriminell handling» å gjennomføre kampen, og nå kan det faktisk fort vise seg å bli et høyst reelt spørsmål om noen vil bli stilt til ansvar for avgjørelsen.

Oppgjøret ble spilt 11. mars, og på dette tidspunktet var det godt etablert at coronaviruset hadde rammet den spanske hovedstaden hardt. Likevel fikk altså 3000 spanske supportere anledning til å sette seg på et fly og reise til Liverpool, og på tribunene var det pent lite som tydet på at et farlig virus truet, der det var kontakt og klemming som om alt var normalt.

Dette er ikke det eneste eksempelet på hodeløs håndtering tidlig i coronakrisen, men det er interessant å se hvordan en rapport nå anslår at utregninger viser hvordan 41 dødsfall skal kunne kobles til kampen.

Da er spørsmålet hva som kan skje i enkelttilfeller dersom pårørende bestemmer seg for å se hva som eventuelt kan forfølges juridisk. Vi vet at turister går sammen i et søksmål mot en østerriksk alpedestinasjon. Er det da en søkt tanke at det fort kan bli tenkt i samme baner rundt fotballkamper som aldri skulle ha blitt spilt?

Både ordføreren i Madrid og i Liverpool har uttalt seg knallhardt om hvor galt det var å gjennomføre. Men dersom noen skulle søke å forfølge dette, er jo spørsmålet hvem man i tilfelle skulle gå etter. UEFA virker ikke å ha hatt noen enhetlig linje, og for eksempel fikk vi jo en variant i Paris med tomme tribuner mot Dortmund, men der tusenvis av fans samlet seg utenfor og hadde fest. Lokale arrangører? Myndighetenes somling med et samlet nasjonalt grep? Noen må vel på et eller annet punkt ha et ansvar her?

Et av de store problemene blir jo fort at nettopp ansvaret pulveriseres, enda det faktisk burde vært aldeles åpenbart at det var galskap å spille under de rådende omstendighetene og opplysningene som forelå på tidspunktet.

Det minste man må kunne forvente, er en skikkelig gransking av ansvarsforhold og informasjonsflyt, slik at det blir mer klarhet i hvem som bestemte hva under hvilke forutsetninger. På samme måten er kampen mellom Atalanta og Valencia i februar interessant, et oppgjør som også kan vise seg å ha hatt stor innvirkning på spredning av viruset i en kritisk fase.

I disse tider handler de fleste diskusjonene om hvordan fotballen skal kunne åpne igjen, og det er selvsagt forståelig at får oppmerksomhet.

Men rapporten om skandalekampen på Anfield bør samtidig berede grunnen for en langt mindre hyggelig diskusjon.