HELT TOM: Fjodor Smolov prøvde seg med en Panenka-variant, riktignok ned i hjørnet, da han åpnet straffekonkurransen. Det gikk galt, og han måtte ha hjelp i garderoben.
HELT TOM: Fjodor Smolov prøvde seg med en Panenka-variant, riktignok ned i hjørnet, da han åpnet straffekonkurransen. Det gikk galt, og han måtte ha hjelp i garderoben. Foto: CHRISTIAN HARTMANN / X90079

Så brutalt. Så vondt. Så riktig.

FOTBALL

SOTSJI (VG) (Russland - Kroatia 2–2, 3–4 på straffer) «Hvem andre, hvis ikke dere? Når, hvis ikke nå?» het det på to store tribunebannere. Dette var Russlands øyeblikk.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 08.07.18 10:45

Men så var det ikke det likevel. Ti minutter før midnatt Sotsji-tid var det over, russerne falt etter et nytt energitappende straffedrama.

Dette var en generasjons sjanse, russisk fotballs store mulighet, og de var så nære, de var så tapre. Egentlig var de ferdig, men så kom skadde Alan Dzagojev tilbake, slo frisparket til Mário Ferndandes og han nikket inn 2–2, fem minutter før ekstraomgangene var over.

Han er brasiliansk, har bodd i Russland i seks år, men snakker fortsatt ikke språket. Det hadde ikke betydd noen ting, han var iferd med å bli en evig fotballhelt i sitt andre hjemland, men så skal han huskes for noe helt annet.

Smolov og Kovacic hadde misset hver sin straffe, da Mário Fernandes skjøt slapt utenfor og nå står de der med tårer i øynene. Fjodor Smolov blir bare stående inne i midtsirkelen alene. 28-åringen kjenner nok enda mer på hva dette betyr for Russland enn Ferndandes. Han åpnet straffene med en slags Panenka-variant, men i det venstre hjørnet, og det gikk veldig galt.

Til slutt ramler Smolov sammen ute på gresset, og må ha hjelp opp. Han blir hentet av det russiske støtteapparatet.

Kroatene står nede i hjørnet og feirer med sine egne etter sin andre strake straffetriumf. Og de følte det akkurat som Russland før kampen. Dette var også deres øyeblikk. Nasjonen snakker fortsatt om VM-bronsen fra 1998. «Det var tre år etter at krigen var slutt. Det betydde så mye for oss, og nå vil vi gjerne gjøre det igjen», sa Liverpool-kjempen Dejan Lovren etter seieren over Danmark.

Men for en lydmur de måtte bryte ned i Sotsji.

«ROSS-I-JA! ROSS-I-JA! ROSS-I-JA! ROSS-I-JA!»

Og for et mål. Kroatene styrte, men fikk ikke has på spissbamsen Artjom Dzjuba. Råsterk i kroppen holdt han unna både Vida og Lovren, og med sin deilige nærteknikk ser han hele tiden etter de kloke, små løsningene, som å dytte ballen tilbake til en fremadstormende Denis Tsjerisjev etter en halvtime.

Det som skjedde etterpå vil bli vist i alle VM-kavalkader. Villarreal-spilleren, reserven som ble VM-yndling, tok med seg ballen med en berøring, svevde videre og fikk en fantastisk treff fra 20 meter. Den kroatiske keeperkjempen Danijel Subasic ble som alle oss andre tilskuer til at ballen føk inn i nærmeste kryss, og veggen av lyd som fulgte er blant VMs mektigste.

«ROSS-I-JA! ROSS-I-JA! ROSS-I-JA! ROSS-I-JA!»

Og apropos mektig: Den russiske nasjonalsangen, koret av de fleste av de 44.000, er så majestetisk at knapt noe kan måle seg. Hvis man lukker øynene dukker de gamle hockeyheltene opp, Fetisov og Larionov og Krutov og Makarov, de som hørte denne mens det sovjetiske flagget ble heist, gull etter gull.

Men hvis man åpner øynene igjen var det til fotballfeber i Russland. Hvem hadde trodd det før VM? Laget var elendig og ble skjelt ut av pressen, Artjom Dzjuba glefset tilbake og meldte at «dere er våre fiender». De fleste hadde gitt opp før det startet. Alle fryktet at det ville være slutt i gruppespillet. Flaut kom det uansett til å bli.

Så ble det 5–0 over Saudi-Arabia. Så ble det 3–1 over Egypt. Og ikke minst: Det ble straffetriumf over store Spania, folkefest i gatene og selv så jeg folk omfavne hverandre jublende på et kjøpesenter i Nizjnij Novgorod.

Hvordan i all verden skulle festen bli dersom Denis Tsjerisjevs drømmemål skjøt Russland til VM-semifinalen?

«ROSS-I-JA! ROSS-I-JA! ROSS-I-JA! ROSS-I-JA!»

Det gjorde det ikke. Plutselig fikk Mario Mandzukic fri vei på venstresiden, og foran mål lot tre-fire russere Andrej Kramaric få stå helt fri og nikke inn utligningen.

Russerne ga fra seg et ørlite psykisk initiativ, og i 2. omgang var det aldri tvil om hvem som er det beste laget. Modric og hans menn kjørte voldsomt, men russerne har vært best i VM til å få et bein eller hode i veien, og da de ikke greide det fikk de hjelp av innsiden av stolpen da Ivan Perisic skjøt.

De dopinganklagede russerne ble presset bakover, Denis Tsjerisjev var ferdig og gikk ut, viktige Artjom Dzjuba var helt ferdig og gikk ut.

Det holdt til ekstraomganger, men det var jo over da Domagoj Vida fikk stå alene etter en corner i den første av dem, nikken hans snek seg forbi kroppsdeler og inn i hjørnet. Russland hadde ingenting fremover, men så kom Dzajojev inn, så var Fernandes høyest og så kom en enda mektigere lydbølge trykkende.

Noen minutter senere sviktet nervene hans. Russerne forlater sitt eget VM med hodet høyt hevet, men fotballmessig var det jo det riktige laget som vant.

Og vi får se enda mer av Luka Modric.

Her kan du lese mer om