BOMMER: Bjørn Maars Johnsen med Norges største sjanse.
BOMMER: Bjørn Maars Johnsen med Norges største sjanse. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

Tilbakeslaget

FOTBALL

(Bulgaria-Norge 1–0) Norge gjorde egentlig en ganske god bortekamp, noe som har vært et problem å få til i lang tid. Men én glipp var nok, på Bulgarias eneste målsjanse – og dermed endte den sjette landskampen i 2018 med nederlag.

kommentar
  • Knut Espen Svegaarden (kommentar)
Publisert: Oppdatert: 09.09.18 22:42

Det er selvsagt ingen krise, etter fem strake seirer. Men et lite tilbakeslag er det. Mest fordi det føltes unødvendig, i en bortekamp der Norge styrte, Norge hadde 55–45 i ballinnehav, 10–3 i cornere og 5–1 i målsjanser.

Normalt sett gir ikke dette null poeng.

Mot Bulgaria gjorde det dét.

Avgjørelsen

Men to situasjoner ble avgjørende, og begge gikk i Norges disfavør.

* Bjørn Maars Johnsen kunne, skulle og burde gitt Norge ledelsen etter fem minutter. Innlegget fra Norges bestemann, Birger Meling, ga Maars Johnsen all verdens tid. Kanskje for god tid. Han nølte, ble usikker – og satte ballen på keeper.

Det er rett og slett ikke godt nok på dette nivået.

Og selvsagt ville kampen blitt helt annerledes med norsk scoring der.

* Håvard Nordtveit tapte den eneste duellen en nordmann egentlig gjorde mot Bulgaria. Men den ble avgjørende. Vasilev vant duellen mot Nordtveit i lufta, Jarstein rakk ikke bort – og Bulgaria var i ledelsen etter en time. På sin eneste sjanse i kampen.

Dette skjer. En skal ikke gi Nordtveit skylden for tapet. Norge skapte nok til å vinne. Med en scoring eller to ville alle sagt at dette var en meget god bortekamp av Norge. At hjemmelaget skaper ÉN sjanse mot Norge, det er fullt ut akseptabelt. Du må regne med at motstander skaper noe. Selvsagt.

Usikker på hvordan Nation League fungerer? Her får du opplegget forklart!

Én sjanse - et mål

Det er likevel en helhet som mangler, en råskap, en evne til å ta ut litt ekstra når det er avgjørende. Stefan Johansen var fyret opp før møtet med Kypros, det glødet i øynene hans – kanskje akkurat nok til at han traff på de to sjansene han fikk. Begge gikk i mål.

Mot Bulgaria fikk han én sjanse, og den var minst like stor som de to mot Kypros. Men denne gangen strøk ballen stolpen og gikk utenfor. Kanskje var han ikke like giret?

Det var uansett forskjellen. Tre av Norges sjanser, to til Bjørn Maars Johnsen og den til Stefan Johansen, var gedigne. Minst en av dem burde gått i mål. Kanskje var spillerne mentalt slitne, ikke vet jeg. Kanskje var de fysisk slitne. Men enkelte kom ikke opp på nivået vi vet de har inne.

Norge har kommet et godt stykke under Lars Lagerbäck. De virker tryggere i alle spillets faser, og på hjemmebane ser laget ut til å ha funnet formelen. De er ubeseiret under Lagerbäcks ledelse på Ullevaal stadion. Det er målproduksjonen på bortebane som må opp. Norge har bare scoret fire mål på bortebane, på 21 målsjanser, og kun vunnet to (treningskamper).

I vår gruppe er nå Bulgaria favoritt. Men dette var ikke noe stort bulgarsk lag. Lars Lagerbäck må bare jobbe videre med det samme, sørge for at ballen går stang inn, ikke stang ut neste gang. For det er fint mulig å vinne resten av kampene, og puljen.

Det starter med to hjemmekamper, mot Slovenia og Bulgaria, i oktober.

Frem til da må Lagerbäck håpe at spillerne hans får spilletid på klubblagene – og ikke blir skadet.

Det er det viktigste nå.

Her kan du lese mer om