Advokat mener NFF-praksis gir mørketall om vold

En av Norges mest profilerte forsvarsadvokater tenker på den omfattende mobbesaken i Drangedal kommune når hun hører at Norges fotballforbund ikke anmelder voldssaker på vegne av unge spillere på norske fotballbaner.

Det forteller advokat Vibeke Hein Bæra til VG, etter å ha blitt konfrontert med at minst syv av ti volds- og trusselepisoder i NFFs domsutvalg ifølge to jurister ville medført en straffereaksjon i norske rettssaler.

Norges fotballforbund har ikke anmeldt noen av de 103 sakene som er registrert siden 2010.

– Dette reiser flere veldig alvorlige spørsmål. Vi får store mørketall om vold som barn og unge utsettes for. De håndteres ikke av rett organ. Jeg mener politiet skal etterforske voldshendelser, for å kartlegge faktum, sier Hein Bæra til VG.

Hun er har vært politiadvokat i en årrekke, men er særlig kjent som en av to hovedforsvarere i 22. juli-rettssaken.

I det siste har hun vært involvert i saken rundt Drangedal kommune, der en lang rekke ofre har rapportert om mobbing gjennom flere tiår.

– Når jeg har gått inn i totalt 86 saker som omhandler mobbing i Drangedal, så har jeg sett at mobbebegrepet er for mildt og dekker over vold som slag, spark, spytting og seksuelle overgrep. Hadde det skjedd på jobben, så hadde vi politianmeldt det. Men fordi det er barn og unge så skjer det ingenting og man sier heller «det må du tåle» og dekker på den måten over vold. Det er her jeg ser en tydelig parallell til idretten, sier advokaten.

Hein Bæra mener NFF, kretser eller idrettsklubber kan anmelde på vegne av ofre, og at de bør gjør dette.

Det er samme holdning som politikere fra en samlet justiskomité på Stortinget har, etter å ha blitt konfrontert med VGs opplysninger.

– De tallene VG nå offentliggjør viser at dette er kjempealvorlig. Det blir helt feil at dette skal håndteres internt i et organ som NFF, sier Hein Bæra.

VG ba to jurister vurdere 103 innrapporterte saker uavhengige av hverandre:

– Tankekors

Svein Holden har vært både forsvarsadvokat og aktor i norske rettssaler. Han mener det er et tankekors at saker som kunne gitt et straffeansvar ikke ender i retten, men behandles i idrettens egne organer.

– Det har en side både mot den som har utført handlingen, og den som er offer i saken. Det er naturlig å stille spørsmål ved om den reaksjonen gjerningspersonen får gjennom idrettens egne organ står i et riktig forhold til handlingen som er begått. For den som er utsatt for en krenkelse handler det også om vedkommendes rettssikkerheten er ivaretatt, sier Holden.

Både Holden og Hein Bæra anerkjenner også at flere saker med samme gjerningsmann kan bygge på hverandre.

– Man har bestemmelser i straffeloven som sier at strafferammen økes dersom det er snakk om gjentakelse. Det vil ikke være tilfelle dersom den første, eller flere tidlige saker, kun avgjøres av idrettens egne organer, sier Holden.

NFF-dialog med politiet

Alf Hansen i Norges fotballforbund understreker at det nå pågår et arbeid rundt spørsmålene som reises i denne saken. NFF er allerede i tett dialog med politiet i Oslo om hvordan man løser fremtidige saker best mulig.

– Vi i NFF har erkjent at vi som organisasjon ikke har tatt ansvaret for å løfte opp saker sivilrettslig der ikke offeret har gjort det selv. Vi har et klart mål om at saker som skjer i idretten også skal belyses sivilrettslig. Vi vet ikke ennå nøyaktig hvordan detaljene i det skal bli, sier han.

Hansen understreker behovet for samarbeid med kommuner, bydeler, politi og foreldre for å forebygge best mulig.

– Utfordringen er at det i flere saker er snakk om at offeret selv ikke ønsker å anmelde. Hvordan vi likevel skal få til at det havner hos politiet må vi finne ut av. Det handler om ting som hva som skal anmeldes og hvem som skal stå for anmeldelse. Det samarbeider vi med politiet for å finne ut av nå. Vi kommer til å komme ut av dette med en god ordning, sier han.