Maren Mjelde i duell med Wolfsburgs Ewa Pajor i Champions League i april. Nå reagerer Chelsea-spilleren på standardkontrakten som gjelder for kvinner i engelske toppklubber.
Maren Mjelde i duell med Wolfsburgs Ewa Pajor i Champions League i april. Nå reagerer Chelsea-spilleren på standardkontrakten som gjelder for kvinner i engelske toppklubber. Foto: FABIAN BIMMER / X02840

Kvinneforakt fra gutteklubben ugrei!

FOTBALL

Skadeklausulen for kvinnelige spillere i engelsk toppserie reiser et grunnleggende spørsmål: Hvor kjønnsdiskriminerende er det egentlig mulig at fotballen kan bli?

kommentar
Publisert: Oppdatert: 23.11.18 07:30

Det er ikke noe nytt at mannlige og kvinnelige fotballspillere lever i fundamentalt forskjellige økonomiske verdener, og at kapitalismens kalkulerte mekanismer slår blytungt ut i herrenes favør.

De siste årene har vi heldigvis sett en økende interesse for å satse på kvinnene.

Med Manchester United som så langt sistemann ut i å ville etablere satsing for begge kjønn, er det slutt på tiden da storklubbene utelukkende var en mannegreie.

Dermed kan økonomisk søkkrike klubber tilby gode fasiliteter, som for eksempel i Chelsea, der Maren Mjelde og Maria Thorisdottir spiller for den regjerende mesteren i «Women’s Super League» (WSL).

Antall lag på øverste nivå er utvidet fra åtte til 11 i England.

I flere og flere europeiske land utvikler både det sportslige nivået, interessen og rammene rundt seg i riktig retning.

So far, so good.

Men går vi tilbake til England, og ser nærmere på vilkårene hver enkelt spiller har, er det dessverre ikke bare på økonomisiden at forholdene er som natt og dag, avhengig av hvilket kjønn du har.

For én ting er diskusjoner om hvor mye markedsverdien bør telle, noe annet er kontraktsforhold som diskriminerer rundt helsemessige forhold.

På dette feltet kan dokumenter i Football Leaks-materialet nå avdekke hvor grunnleggende urettferdig, kaldt og kynisk kvinnelige fotballspillere behandles.

Ikke bare er lønnsvilkårene gjerne beskjedne, noe som fremgår av spillerkontrakter VG har sett. I tillegg finnes det en klausul som gjør spillerne i praksis rettsløse dersom de skulle være så uheldige å bli langtidsskadet.

En skade skaper jo i seg selv en usikkerhet for spillere, som utøver et yrke det alltid vil være risiko forbundet med. Men skal det innebære at jobbsikkerheten forsvinner i samme slengen?

Får en WSL-spiller en skade som innebærer at en lege mener det gir tre måneders fravær, kan klubben si opp spilleren.

Kun hvis man blir frisk i løpet av den den kommende tremånedersperioden, er det da mulig å redde egen kontrakt.

Hvordan er det mulig å behandle kvinnelige fotballspillere så respektløst?

Skulle du være så uheldig at korsbåndet ryker, er det kjipt nok som det er, om du ikke skulle måtte bekymre deg over å miste levebrødet av samme årsak.

Nå skal det understrekes at Premier League er en egen organisasjon, slik at det ikke er samme organ som legger føringer for begge kjønn.

Likevel er mannlige og kvinnelige fotballspillere utsatt for en forskjellsbehandling gutteklubben ugrei må få gjort noe med.

Fremover må håpet være at oppmerksomhet rundt denne type klausuler kan bidra til at slike varianter avskaffes én gang for alle.

Statusen for kvinnefotball, eller rettere sagt fotball spilt av kvinner, har tatt store steg i riktig retning de siste årene.

Dessverre er det skremmende langt igjen før vi kan snakke om likestilling med et snev av troverdighet.

Og en klausul som den kvinnene utsettes for i England, skader hele fotballens verdigrunnlag...

Her kan du lese mer om