I TRØBBEL: Norges trener Per-Mathias Høgmo i aksjon på sidelinjen under VM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Tyskland på Ullevaal stadion. Foto: Jon Olav Nesvold NTB scanpix

Kommentar

VGs landslagskommentator mener: Hvor mye mer tåler denne mannen?

ULLEVAAL STADION (VG) (Norge–Tyskland 0–3) Det er ingen krise å tape en fotballkamp mot en så god fotballnasjon som Tyskland. Men når det ser ut som ingen lenger tror det er mulig å vinne, da har landslagssjefen et stort problem.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Spørsmålet blir om Høgmo har gjort sitt, om det finnes noen tro igjen, spesielt blant spillerne. Folk i miljøet forteller at det er blitt en skepsis.

Og spørsmålet rundt Høgmo fremtid må stilles nå, fordi en landslagssjef som har tapt halvparten av kampene han har ledet på tre år (16 av 32) må tåle å bli evaluert, knallhardt, både internt og eksternt.

Spørsmål må stilles

Og det, selv om det er etter den første kampen i VM-kvalifiseringen. Det spiller ingen rolle. Høgmos standing er på det laveste, det smitter garantert over på alle rundt han.

Hvor mye kritikk tåler mannen? Hvor mye kritikk skal han ha før han kaster kortene? Motvinden er sterk. Det må oppleves tungt, det som har skjedd det siste året.

Bakgrunn: Norge rundspilt av Tyskland

Spørsmålene må stilles. Mannen har en formiddabel jobb foran seg, hvis det er han som skal snu dette. Men det må også ses på om det finnes alternativer.

Det er ikke bare å kaste et regime hvis du ikke har noe bedre å komme med. Da må du, eventuelt, vente til det er trenere/ledere tilgjengelig. En haste-avgjørelse lønner seg sjelden.

Men det som skjedde mot Tyskland var skremmende.

For Norge har tapt mot gode nasjoner tidligere, men det er lenge siden jeg har følt at laget har vært så sjanseløse mot en fotballstormakt som mot Tyskland på Ullevaal søndag kveld.

Håpet var der, om at vi skulle få se en norsk lag som ga tyskerne kamp. Men det startet med at Norge ikke fikk tak i ballen, og den kom stort sett ikke tilbake før dommeren blåste av. Da 15 minutter var spilt, hadde Tyskland slått leir inne i Norges 16-meter.

8–10 sjanser

Det var et gufs fra 1970-tallet. Og for de som husker Norge fra den tiden: Det var grusomt.

Og det ble ikke særlig bedre etter det første kvarteret. Tyskland skapte 8-10 målsjanser på bortebane mot Norge. Per-Mathias Høgmo kan notere én sjanse til Norge, på hjemmebane. Det var egentlig ganske ventet. Men at Norge slipper til en tosifret antall sjanser på sin egen hjemmebane, det er ikke godkjent – uansett motstander.

Les også: «San Marino-nivå»

Følelsen er kommet mer og mer de siste månedene, om at færre og færre tror på at dette regimet kan lede Norge mot ny suksess. En periode mente jeg det så ut som Høgmo var på rett vei med Norge.

Mange nederlag gjør noe med folk

Nå er jeg blitt mer enn usikker, mye mer usikker. Det er noe dødt over hele landslagstroppen, det virker rett og slett som lufta har gått ut av gjengen, som likte den nye måten å spille på, med mer ballbestittelse som en viktig komponent. De vernet om hverandre og om den nye sjefen.

Men nederlagene har vært mange. Og kampen mot Hviterussland var katastrofal. Kampen mot Tyskland var totalt sjanseløs. Norge stilte med tre spisser (to på kant) i en kamp som var dømt til å bli på defensiven. Veton Berisha lå på høyrekanten, der han strengt tatt ikke hadde noe å gjøre så lenge Norge var bakpå i 90 minutter.

Likevel fikk han spille hele kampen. Hvorfor ikke bytte han etter 15 minutter, med Martin Linnes for eksempel, når Høgmo ser at Berisha ikke fungerer? Sånt forstår ikke jeg.

Tapt sju av 10 siste

Resultatmessig, som faktisk er det viktigste på A-lagsnivå, er Norge satt 25 år tilbake.

Drillo fikk mye kritikk i del to av sin landslagsperiode, men han vant halvparten av kampene. Høgmo kommer ikke unna at han har tapt halvparten. Det hjelper ikke lenger å høre fine ord om «utvikling», det er faktisk blitt litt slitsomt.

KOMMENTERER: VGs Knut Espen Svegaarden. Foto: Hallgeir Vågenes VG

Isolert sett er det ikke tapet mot Tyskland (0-3) som gjør at folk innad i Norges Fotballforbund må snakke sammen. Nå. Det er pila som peker feil vei. Fra oktober i fjor, har Høgmo ledet Norge i 10 kamper og tapt sju. Det duger ikke, selv for «lille» Norge.

Og det er ingen garanti for at det blir bedre, selv om det ganske sikkert kommer noen poeng mot Aserbajdsjan og San Marino i oktober. Norge har de spillerne de har, det er så å si ingen med spiss-kompetanse, som Åge Hareide og Drillo hadde i John Carew (styrke) og Morten Gamst Pedersen (presise innlegg og dødballer).

Men kvaliteten totalt er ikke så forskjellig fra det andre landslagssjefer hadde. Likevel har de fått mer ut av mannskapet sitt enn det Per-Mathias Høgmo har gjort så langt.

Det er sannheten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder