Kommentar

Handlekraftig oppgjør med idrettsvolden: Én oppgave gjenstår

Av Leif Welhaven

ULLEVAAL (VG) Systemendringene for å bekjempe vold og trusler i norsk idrett oser heldigvis av handlekraft. Men på ett felt til fortjener ofrene at det tas skikkelig tak.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Det store spørsmålet foran fremleggelsen av Norges Fotballforbunds tiltakspakke mot fotballvolden var hvor konkrete de ville våge å være. Ville vi få flere lite målbare vyer? Eller skulle det presenteres noe som virkelig kan bidra til å bekjempe et alvorlig samfunnsproblem?

Fotballtoppene landet på sistnevnte, og Norges idrettsforbund utvider arbeidet med en veileder for hele landets største folkebevegelse.

les også

Dommer som anmeldte trusler: – NFF viser handlekraft

Som idrettspresident Berit Kjøll presist sa det, snakker vi om et veiskille før og etter datoen da de omfattende systemendringene ble presentert. For her er det virkelig snakk om forandring som vil monne:

* Bort med å ordne sakene selv på kammerset, nå kommer systemer for anmeldelser til politiet fra idrettsorganisasjonene.

* Slutt på at sammenlignbare saker kan få helt ulikt utfall avhengig av hvor i landet volden inntreffer.

* Vilkårlighet og manglende oversikt erstattes av systematikk og kartlegging, med et forpliktende samarbeid med det offentlige som en del av pakken.

* Åpenhet om enkeltsaker og årlige kartlegginger om utviklingen.

les også

NFF tar kraftige grep mot fotballvold

Dette er bare noen av eksemplene fra de omfattende tiltakene fotballtoppene presenterte på Ullevaal stadion. Det betyr at svært mye har skjedd på få måneder, og det er svært gledelig å registrere.

Den oppdaterte oversikten fra NFF viser at det nå er kunnskap om 100 volds- og trusselsaker i fjor, 58 saker i seniorklassene og 42 i ungdomsfotballen. Tallene viser også at vold slett ikke bare er et Oslo-fenomen.

Det som ikke kom tydelig frem på lunsjmøtet på Ullevaal, der tiltakene ble presentert, er noen interessante funn i undersøkelsen som ble foretatt blant dommere, trenere og spillere som en del av kartleggingsarbeidet.

Der fremgår det blant annet hvor mange som har gruet seg til å spille ball, av frykt for hva de er blitt utsatt for. Det dreier seg faktisk om 9 prosent av dem som valgte å svare, noe NFF selv i rapporten karakteriserer som et «betydelig antall». Det er også interessant å lese at «i spillerundersøkelsen oppga 17% av spillerne at de hadde blitt utsatt for trusler, mens 28% av trenerne fortalte om at deres spillere var blitt utsatt». Her er ikke svarprosenten høy nok til av vi kan vite hvor representative svarene er, men det underbygger nødvendigheten av å ta tak i problematikken.

les også

Trener slo til spiller – fikk to kamper utestengelse

Den innebærer også at fotballforbundet må avgjøre et av de få spørsmålene som ennå ikke er avklart: Hva gjøres med saker som i sin tid ikke ble politianmeldt, men som fremstår som åpenbart straffbare og som ikke er strafferettslig foreldet.

NFF har ikke svaret klart ennå, men utelukker ikke at saker av denne karakteren kan bli ettergått. Og det er det selvsagt all grunn til å gjøre.

De omfattende forandringene som heldigvis kommer på plass gjør mye for at NFF endelig kan leve opp til sin egen vedtatte verdi om å skape TRYGGHET.

Da er det all grunn også å forfølge de sakene det fortsatt kan gjøres noe med i rettssystemet.

Etter at Norges Fotballforbund omsider våknet, er det gjort en utmerket jobb med å ta ta et nødvendig tak med å røske opp i systemsvikten. Da bør det graves så dypt det går.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder