Bjørnebyes nødvendige avgang: RBK har sovet i timen

Stig Inge Bjørnebye har slett ikke hele skylden for at Rosenborg er malt inn i et hjørne. Men han har holdt tilstrekkelig i malerkosten til at det er riktig å lukke spannet.

Toppidrett er en brutal øvelse, og det må være alt annet enn enkelt å sitte i ledelsen for en klubb som er under et kronisk press.

For Stig Inge Bjørnebye oppleves det sikkert urettferdig at han har fått såpass mye av skylden for tristessen i klubben, som for eksempel da supporterklubben Kjernen krevde avgangen hans tidligere i år.

Det er ikke helt godt å si detaljert hvordan ansvaret for uføret skal fordeles mellom trener Eirik Horneland, spillergruppen, Ivar Kotengs styre, Tove Moe Dyrhaugs administrasjon – og den sportslige lederen.

Det er også grunn til å understreke at det resultatmessig ikke har vært bekmørkt på Bjørnebyes vakt, som startet i mars 2015. Fasiten er fire seriegull, tre cuptitler, fire europaligarunder, men en urealisert drøm om nytt Champions League-spill.

Hvorfor er det da en riktig avgjørelse at Stig Inge Bjørnebye og Rosenborg går hver sin vei?

Én grunn kan være at dette er en så krevende uriaspost at det kan være sunt, både for klubb og den aktuelle ansatte, at en periode som sportslig leder ikke drar ut over altfor mange år.

Men det alvorlige her er at Rosenborg har sviktet på områder som er en del av Bjørnebyes kjerneoppgaver. Som sportslig leder er utvikling og rekruttering selvsagte stikkord, og her har de seiersvante trønderne dessverre ikke evnet å ta de stegene som er ønsket.

Mest alvorlig er det kanskje hvordan man ikke tidlig og tydelig nok så farene ved å utsette et generasjonsskifte, og la for mye av en sentrallinje bestå av spillere som har passert, eller nærmer seg å passere, det vi kan kalle fotballens middagshøyde.

Det betyr at Rosenborg ikke bare er detronisert som landets ubestridte ener akkurat nå, det er vanskelig å se noen quick fix for å få tilbake tapt terreng. Her har RBK rett og slett sovet tungt og snorket i timen.

At det sportslige fallet dessuten er så brått at det grenser til det absurde – der den mest ressurssterke klubben kan bli stående utenfor Europa - vil til en viss grad måtte bæres på den sportslige lederens skuldre.

Klubben sparket en trener som fikk resultater, og ansatte en som så langt ikke har fått det. I sum begynner antallet negative saker å bli mange, selv om slett ikke alt skal settes på Bjørnebyes konto.

Dessuten er det kanskje urettferdig, men like fullt relevant, at gamblingen på å hente Nicklas Bendtner ikke fikk det ettermælet som det en stund lå an til å få.

Dansken var i sum ingen fiasko, men den dyre ervervelsen hadde blitt sett på som noe ganske annet, dersom sluttsummen hadde vært et stort salg til en toppklubb, med tilhørende bidrag til bunnlinjen.

Eirik Horneland fortjener noe mer tid før ansettelsen av ham kan evalueres med full tyngde. Men for å ty til et understatement, så ligger bevisbyrden på Lerkendal fremover.

På den hastig innkalte pressekonferansen ble det gjentatte ganger understreket hvor udramatisk avgangen til Bjørnebye er. Men nettopp hvordan det ble gjort i hui og hast, før sesongen er over, gjør at det automatisk vil dukke opp spekulasjoner om det ligger mer bak. Tiden vil vise om så er tilfelle eller ei, men midt i en sesongavslutning med europaspill i potten, er det et faktum at enda en negativ sak rammer årets Rosenborg-utgave.

Dette begynner å bli mange av dem nå. Så er spørsmålet om hvor mange flere poster som eventuelt bør forlates i Trondheim.

Eliteserien

			S	V	U	T	M	P
	1		Molde	30	21	5	4	72 – 3141	68
	2		Bodø/Glimt	30	15	9	6	64 – 4420	54
	3		Rosenborg	30	14	10	6	53 – 4112	52
	4		Odd	30	15	7	8	45 – 405	52
	5		Viking	30	13	8	9	55 – 4213	47

VIS MER

• Champions League-kvalifisering
• Europaliga-kvalifisering
• Nedrykkskvalifisering
• Nedrykk