HISTORIE-TIME: Bruce Grobbelaar ga noen leksjoner i Liverpool-historie da han møtte VG søndag.
HISTORIE-TIME: Bruce Grobbelaar ga noen leksjoner i Liverpool-historie da han møtte VG søndag. Foto: Nina Eirin Rangøy

Grobbelaar før kveldens storkamp: – Liverpool kan vinne Champions League

FOTBALL

LIVERPOOL (VG) I løpet av 364 dager, i to finaler, opplevde han både sin drøm og sitt mareritt. Få vet mer om heftige kvelder i Europa enn Bruce Grobbelaar (60).

Publisert: Oppdatert: 10.04.18 16:36

I kveld kan Liverpool spille seg fram til sin første semifinale i Champions League på 10 år. Chelsea ble for sterke over to kamper i 2008.

– Jeg tror Liverpool kan vinne Champions League. I den første kampen mot Manchester City (3–0) viste de hvor gode de kan være, sier Bruce Grobbelaar til VG der vi sitter på det norskeide hotell Tia i Liverpool (åpner lørdag - Bruce Grobbelaar skal klippe snora ...).

På et gedigent maleri bak sofaen der den tidligere Liverpool-keeperen (1981–94) sitter, finner vi han som først prøvde seg i Europa med Liverpool - Bill Shankly.

Han klarte å få Liverpool til finalen i Cupvinnercupen (1966, tap mot Borussia Dortmund) før klubben vant sin første europeiske tittel, med Shankly som manager, med UEFA Cupen mot Borussia Mönchengladbach i 1973.

Bak oss henger et «bilde», laget av nåler av han som tok over etter Shankly og som vant Liverpools første seier i den største europacupen, den som i dag kalles «Champions League.»

– Paisley var bare en fantastisk mann. Han kunne «se» en spiller som ingen andre, sier mannen som er født i Durban, Sør-Afrika, men vokste opp i Zimbabwe.

Bruce Grobbelaar ble hentet av nettopp Paisley til Liverpool fra Vancouver Whitecaps i 1981, for å ta over etter legenden Ray Clemence. Grobbelaar. Han spilte 628 kamper for Liverpool på 13 sesonger. Grobbelaar vant 13 titler, og er med det den mest dekorerte keeperen i engelsk fotballs historie.

Og historien hans i Serievinnercupen (i dag Champions League) er verd å lytte til.

– Det startet egentlig da Liverpool skulle spille finale i 1981. Jeg hadde spilt tre reservelagskamper, da Bob Paisley sa at jeg skulle være reserve i finalen mot Real Madrid. Steve Ogrizovic hadde vært reserve for Ray Clemence i seks år, og det var naturlig at han satt på benken i finalen, så jeg sa det til Paisley. Han ga meg jobben: - Okay, da får du informere «Oggy» om at han skal spille, sa Paisley. Det var en merkelig situasjon, men jeg mente det var det rette.

Så gjør Grobbelaar en stor innrømmelse:

– Både i 1981/82, min første sesong, og i 1982/83, så var det mine tabber som sendte Liverpool ut av Serievinnercupen. Først mot CSKA Sofia, det var min feil. Og det samme sesongen etter: Det gjorde vondt, men det var min feil at Liverpool røk ut.

Da Liverpool startet sesongen 1983/84, hadde Bob Paisley gitt seg og overlatt ledelsen av laget til Joe Fagan. Den sesongen kom Liverpool til sin fjerde finale på åtte sesonger, og motstander var Roma.

– Det som skjedde med spillerbussen til Manchester City i Liverpool, det blir bare småtterier mot det vi opplevde. Vår buss, i Roma, ble steinet. Ja, skikkelig steinet. Det var nesten ikke til å tro, sier Grobbelaar. Kampen i Roma gikk til ekstraomganger og straffespark, og Grobbelaar opplevde kanskje sin største triumf i karrieren.

Det var her «legenden» ble født, om mannen med gummibeina.

– Det var to italienske landslagsspillere, Bruno Conti og Francesco Graziani. Den første kysset i luften og gjorde korsets tegn. Så jeg måtte gjøre noe jeg også, tok beina litt til og fra hverandre. Han kikket på meg, jeg vet ikke hva som skjedde, men han skjøt over.

Så kom Graziani. Han så nervøs ut, så jeg fortsatt sprellene mine, lekte litt at jeg hadde gummibein. Han korset seg to ganger, måtte gjøre det igjen, mista konsentrasjonen - og bommet, smiler Grobbelaar. Han forteller at han senere hørte at den italienske landslagsspilleren hadde fått et nervøst sammenbrudd og var innlagt i tre måneder.

– Han er visst bra igjen nå, smiler den tidligere Liverpool-keeperen. Han forteller også at det var han, ikke Alan Kennedy, som skulle ta den siste straffen. Det hadde Grobbelaar glemt, men heldigvis ble det backen: Kennedy skjøt Liverpool til sin fjerde tittel i Serievinnercupen siden 1977.

364 dager senere, og Liverpool var tilbake i finalen - denne gangen mot et annet italiensk lag, Juventus, på Heysel stadion i Brussel.

Motsatsen til «gummibeina» og triumfen et år tidligere kunne ikke blitt større. Marerittet fikk et navn i Belgia - «Heysel». 39 mennesker døde i en skandale av en finale. Men kampen ble spilt.

– Vi visste at noe forferdelig skjedde, men vi fikk beskjed om at vi måtte spille kampen. De var redde for at det ville bli enda verre uten kamp. Jeg fant to kniver inne i 16-meteren. Vi hørte at en vegg hadde kollapset og at det var 29 døde. Vi slo av radioen da, i bussen på vei fra stadion. Vi orket ikke høre mer, og jeg bestemte meg for at jeg aldri skulle spille fotball igjen, sier Bruce Grobbelaar.

Han forklarer det med at han «ikke kunne spille fotball foran supportere som drepte». Grobbelaar forteller at kampen på Heysel stadion i Brussel var den første Liverpool-kampen hans mor var til stede på.

Det ble også den siste, og Grobbelaar hadde bestemt seg for at han hadde spilt sin siste kamp for Liverpool.

– Jeg måtte vekk, så jeg dro til Cayman Islands. Jeg fikk etter hvert vite, da meldingen kom at både Liverpool, i seks år, og også andre engelske klubber i fem år, var bannlyst fra spill i Europa, at det trolig var andre enn Liverpool-supportere som hadde stått bak dette. Det var ikke ekte Liverpool-fans, men fra klubber i London.

Poenget skulle være at de ville ha Liverpool bort fra Europa, vi var for gode. Men de ble straffet selv også, idiotene. Jeg tror i hvert fall at at hvis dette hadde blitt etterforsket skikkelig, av UEFA, FA og politi/journalister, at de ville funnet en helt annen sannhet enn den som ble gitt, sier Grobbelaar.

Han bestemte seg for å vende tilbake til Liverpool. Der ble keeperen til 1994. Dermed fikk han med seg sju kamper til i Europa, men ingen flere triumfer. Grobbelaar vet hva store europeiske kvelder betyr for Liverpool, både som klubb og by.

– Det er et «musst» for byen. Lidenskapen for Europa ligger der, og stemningen, lyden, i oppgjøret mot Manchester City er det høyeste og sterkeste jeg noen gang har hørt. Og jeg har hørt mye, husk det. Stemningen var helt enorm, og det er slike kvelder som har vært savnet.

– Jeg tror fort vi får flere sånne kvelder, men først og fremst må Liverpool ta tilbake ligatittelen. Husk at jeg er den siste Liverpool-keeperen som kan kalle meg ligamester.

– Jeg håper jeg snart slipper å si det til noen, sier Bruce Grobbelaar, før tirsdag kvelds returoppgjør mot Manchester City - i Manchester.

Her kan du lese mer om