SLUTT PÅ MILLIONLØNNINGER: Norsk fotball er satt mange år tilbake økonomisk. I Lillestrøm forbereder Torgeir Bjarmann spillerne på den samme hverdagen - før arenabyggingen skjøt fart - som på slutten av 1990-tallet.

LSK-Bjarmann: - Lønningene må tilbake til 90-tallsnivå

Full katastrofealarm i Fotball-Norge

Den økonomiske nedturen i norsk klubbfotball er så brutal at Lillestrøms sportsdirektør Torgeir Bjarmann mener spillerlønningene må tilbake på 90-tallsnivå.

Morten Stokstad
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Foran fotballens tradisjonelle festdag 16. mai er det full katastrofealarm i flere av toppklubbene. Inntektsfallet er så stort at det trolig er snakk om historiens verste kollektive pengeknipe.

LSKs sportsdirektør Torgeir Bjarmann forbereder Tippeliga-spillerne på en helt annen hverdag fremover.

- Spillerlønningene må tilbake til det samme nivået som på slutten av 1990-tallet. Økonomien er ekstremt anstrengt. Inntektsfallet er stort. Vi klarer ikke å kutte fort nok, sier Bjarmann til VG.

Slutt på millionlønninger

Etter denne sesongen går millionkontraktene til spillere som Petter Vaagan Moen og Johan Andersson ut. De kan bare glemme like gode avtaler ved en eventuell forlengelse. I øyeblikket er det usikkert om de i det hele tatt får tilbud om ny kontrakt.

- Vi hadde investorhjelp da de kom. Nå er vi ikke i posisjon til å gjøre noe som helst slik økonomien er. Vi planlegger nye kutt for 2015, beskriver den mangeårige LSK-kapteinen.

Også Palmi Palmason og Arnold Origi er kontraktløse etter denne sesongen. Et mulig scenario er at LSK satser på yngre, og langt billigere spillere, etter denne sesongen.

SLUTT PÅ MILLIONLØNN: Lillestrøms kaptein Frode Kippe. Her fra kampen mot Sogndal på Åråsen 4. mai. Foto: NTB SCANPIX

- I fjor måtte vi kutte fire millioner på den sportslige elitesatsingen. Etter nyttår fikk vi beskjed om å kutte ytterligere fire millioner. Foreløpig har vi klart to. To millioner til må fortsatt bort, forteller sportsdirektøren.

LSK-kaptein Frode Kippe har gått kraftig ned i lønn siden kontraktene han skrev på 2000-tallet. Han er inneforstått med at oppgangstidene - drevet frem av nye arenaer, medieavtaler, investorhjelp og økte markedsinntekter - er historie.

- Nå tjener jeg det jeg trenger for å komme gjennom hverdagen. Vi er nok nødt til å innse at det er slutt på millionlønninger i Lillestrøm, sier Kippe.

Kollektiv krise

Det er ikke bare i Lillestrøm alarmen går. Vålerenga - som akkurat som LSK ikke har klart å få hovedsponsor denne sesongen - har stått på konkursens rand i et halvt år. Selv ikke fjorårets seriemester Strømsgodset har fått på plass hovedsponsor. Denne uken meldte Bergens Tidende at situasjonen i Brann er anstrengt og at millioner må spares. På mandag fortalte Nordlys at Tromsø må kutte fem-seks millioner kroner og trolig si opp ansatte.

Inntektene på markeds- og publikumssiden har gått kraftig ned siden «gullalderen».

- Vi har hatt en stor inntektssvikt fra 2010 til 2014. Jeg tror det er mulig å få inntektsnivået i Vålerenga opp igjen. Men da er det jo viktig at det ikke brukes opp i lønn. Det er den store kollektive feilen vi har gjort i norsk fotball. Hver gang inntektsnivået har økt, så er det blitt brukt på lønn. Det er jo der kortslutningen har vært, sier Vålerengas daglige leder Stig Ove Sandnes

- Er dette den største økonomiske krisen i norsk klubbfotball noen gang?

- Ja, det er i hvert fall en av de vanskeligste periodene vi har hatt, svarer Sandnes, som trenger 15 millioner kroner i tilskudd for at Vålerenga skal overholde sine forpliktelser i år.

Ny verden

- Vi må bare stikke fingeren i jorden og erkjenne at dette er knalltøft. En av de vanskeligste situasjonene i mine ti år, sier Branns daglige leder Roald Bruun-Hanssen.

KNALLTØFF HVERDAG: Daglig leder i Brann, Roald Bruun-Hansen (t.h.). Her fra pressetreffet med Branns nye trener Rikard Norling i mars i fjor. Foto: NTB SCANPIX

At nyhetens interesse rundt den voldsomme arenabyggingen rundt tusenårsskiftet har lagt seg, er en av forklaringene på nedgangen i publikums- og markedsinntektene. Klubbledelsen i Brann må ta grep for å berge budsjettet.

- Da vi bygget ut stadion i 2007, så skapte det en enorm interesse. I Stockholm trekker både Friends Arena og Tele2 Arena over 30 000 på enkelte kamper. Det genererer voldsomme inntekter. Vi har publikumssvikt på et par tusen pr. kamp og er nødt til å redusere kostnadene, beskriver Bruun-Hanssen.

Samtidig som spillerne forbereder seg til storkamp mot serieleder Molde, forbereder LSK-administrasjonen seg på noen tøffe måneder.

- Verden har forandret seg enormt inntektsmessig de siste to årene. Selv om vi har solgt en rekke spillere de siste årene, har ikke det vært nok. Dessverre kan det være aktuelt med nye spillersalg i sommer, sier Torgeir Bjarmann.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder