Paul Pogba liker å be folk ti stille om dagen, særlig pressen og særlig storavisen L'Equipe, selv om det er usikkert hvem han henvender seg til her, under kampen mot Irland. Foto: REUTERS
Paul Pogba liker å be folk ti stille om dagen, særlig pressen og særlig storavisen L'Equipe, selv om det er usikkert hvem han henvender seg til her, under kampen mot Irland. Foto: REUTERS

Et ufint angrep på Pogba

FOTBALL

LYON (VG) Paul Pogba hilste på noen få, smilte til noen flere, men sa ingenting, strenet rett forbi journalistene og
inn i den godt bevoktede franske bussen.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 27.06.16 01:52

Frankrike er i kvartfinalen, men det er ikke noe kjærlighetsforhold mellom den franske superstjernen og den franske pressen.

Så er spørsmålet: Hvor mye kan man egentlig kreve av en 23-åring som har fått i oppgave å vinne EM på hjemmebane?

Les også: VGs sak fra Parc Olympique Lyonnais

Frankrike har 66,7 millioner innbyggere. Når man opplever forventningene til 50.000 av dem (av totalt 56.000) på Parc Olympique Lyonnais, forstår man hva som henger over den unge mannen.

Det var ikke så veldig langt unna at han forlot turneringen med skylden for en fransk fotballtragedie av de sjeldne.

EM-festen skulle reddes av vertskapet etter at 8-delsfinalene åpnet søvndyssende, men Pogba dro gjestfriheten en smule langt da han løp inn i Shane Long og ga Irland straffe før ett minutt var spilt. Frankrike var svake før pause, Pogba rotet en del med ballen, men et tappert irsk lag fylt opp av spillere fra nest høyeste nivå i England greide ikke å stå imot etter pause.

Pogba var god da Frankrike snudde det, selv om Antoine Griezmann stjeler alle overskriftene med sine to mål, og man kunne virkelig kjenne folkets lettelse.

Rett til høyre for meg sto en gutt som var godt under ti år og hoppet opp og ned sammen med sin far, nydelige scener, mens mannen foran dem burde fått gult kort. I en syk ekstasetilstand etter 1-1-målet rev han av seg den blå drakten, tok et steg ut i trappen, veivet intenst og ukontrollert, og den var ikke mange centimeter unna å treffe meg.

Les også: Her er den tyske nøkkelen

Dimitri Payet og Antoine Griezmann har overtatt som de store heltene under EM. Griezmann er allerede reklameyndlingen i det franske folket, rebellen Paul Pogba er det ikke like lett å elske for alle. Han setter seg jo også i en utsatt posisjon med sin eksentriske væremåte, en væremåte som på en måte krever at han leverer på banen.

«Er Paul Pogba verdens mest overvurderte spiller?» spurte Gary Lineker på Twitter midt i den frustrerende franske førsteomgangen. Lineker når ut til 4,89 millioner mennesker og i øyeblikket er meldingen sendt videre av nesten 9.000 mennesker og «likt» av over 10.000.

Det var i og for seg ingen konklusjon, men det lå implisitt i spørsmålet at Lineker, basert på EM-kampene, konkluderte med at Pogba er veldig oppskrytt. Jeg synes det er en smule ufint mot en 23-åring som har opplevd mer enn de aller, aller fleste på samme alder; VM-kvartfinale, sentral i fire liga- og to cupgull med Juventus – og Champions League-finale i fjor.

Pogba er ingen tryllekunstner, han er hardtarbeidende, råsterk, en ballvinner med god teknikk, en boks-til-boks-spiller, uten elegansen til de franske ikonene Michel Platini og Zinedine Zidane. Men Pogba traff med 88 prosent av 57 pasninger mot Irland. Det er jo ikke så ille.

(Saken fortsetter.)

Pogbas EM åpnet med at storavisen L’Equipe over hele forsiden ba ham «gjenta historien» – REFAIRE L’HISTOIRE. Et enormt bilde av Pogba, samt to små av Platini og Zidane, de store da Frankrike vant i eget land i 1984-EM og 1998-VM.

Da er det verdt å minne om et par ting:

Platini ble 29 år og var på toppen av karrieren sommeren 1984, med enorm mental ballast.

Zidane fylte 26 år sommeren 1998, og hadde en forferdelig start på VM. Han pådro seg et håpløst rødt kort mot Saudi-Arabia i den andre kampen. To kampers karantene og hans temperament kunne fort ødelagt hele mesterskapet. I 8-delsfinalen mot Paraguay satt Zidane på tribunen da det gikk mot straffer og Laurent Blanc scoret i det 114. minuttet.

I kvartfinalen mot Norges overmenn Italia var Zidane endelig tilbake, og da endte det med straffer. Det var små marginer, og Zidane scoret ikke før han satte to av tre i finalen mot et Brasil sterkt preget av Ronaldos sammenbrudd.

Pogbas EM innledet med at han traff tverrliggeren før han ble byttet ut, han som hadde «BONNE FÊTE PAPA» under drakten for å gratulere faren. Isteden måtte han hente frem gratulasjonen under treningen dagen etter.

Han ble sterkt kritisert etter Romania-åpningen, og satt ut av laget i den neste kampen, mot Albania, før han kom inn i 2. omgang. Han slo en fantastisk langpasning til Dimitri Payets 2-0-mål, og avsluttet med å vise pressen en «fransk finger».

Paul Pogba blir nok aldri like stor som Platini og Zidane, og det er ikke sikkert at han kan løfte Frankrike til EM-gull. Det virker ikke sånn.

Men Pogba liker seg best når kampene er størst.

Og det kan være dumt å avskrive ham.

Her kan du lese mer om