SISTE REISE: Yngve Hallén, her før Ungarn-Norge, har vært på sin siste herrelandskamp som fotballpresident. Foto: Bjørn S. Delebekk , VG

Kommentar

VGs sportssjef kommenterer: Hallén-listen norsk fotball ikke vil savne

Fotballpresident Yngve Hallén etterlater seg flere negative
overskrifter enn hva som har vært bra for norsk fotball – og det ville blitt et problem for ham på valget i mars neste år.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Hallén fortalte 2. september at han hadde gjort det klar for lederen av valgkomiteen at han ville fortsette som president. Snaue tre måneder senere sier han at familien nå må prioriteres i stedet.

I mellomtiden: Flere klubbledere har åpent ønsket en annen president. Fotballforbundets svar på spørsmål rundt habiliteten til lederen i valgkomiteen har ikke imponert. Og skandalene i FIFA – hvor den norske presidenten sitter i etikkomiteen – vokser uke for uke.

Husker du? Stemt ut på tinget

Selv om vi har sett lignende utfall en rekke ganger med pressede toppledere tidligere, er det respektløst å hevde at Hallén nå «spiller familiekortet» før det er for sent.

Men at det brygget opp til et fotballting hvor presidentens person ville måtte tåle et kritisk søkelys, er hevet over tvil.

For i Yngve Halléns presidenttid har norsk fotball opplevd en rekke vanskelige saker.

Flere har endt med misnøye både med prosess og utfall – og dårlig PR har ofte vært utfallet. Da siktes det ikke til de udokumenterte korrupsjonspåstandene fra fotballagent Knut Høibraaten som forfatteren måtte stå skolerett for, men følgende lite positive liste for norsk fotballs omdømme:

* Allerede i 2011 sluttet to kvinnelige styremedlemmer fordi de følte de ikke hadde innflytelse.

* Samme år var kritikken betydelig da CMore fikk kjøpe Tippeliga-rettighetene uten at konkurrenter fikk svare på nisjekanalens bud på 1,2 milliarder kroner.

* Fotballforbundet måtte i 2014 betale seg ut av sivile søksmål etter «overgangssaken», da Veigar Páll Gunnarsson angivelig ble solgt billig fra Stabæk til Vålerenga for å snyte franske Nancy for halve overgangssummen. Og Hallén fikk selv kritikk for angivelig å ha påvirket UEFA-president Michel Platinis uttalelser om saken rett før en pressekonferanse høsten 2011.

* Granskingen av alle norske overganger i kjølvannet av ovennevnte sak kostet 2,5 millioner kroner, men Hallén måtte forsvare en kort frist – og at lite egentlig kom ut av undersøkelsene.

* Da landslagssjef Egil Olsen ble bedt om å gå av / sparket, alt ettersom øynene som ser, to kamper før slutt i VM-kvalifiseringen i 2013 var åpenbart kommunikasjonen med trenerikonet kritikkverdig, selv om det sportslig var gode grunner for å bytte.

* Da landslagsadministrator Guttorm Dilling ble omplassert året etter ble det rettssak, støy og et forlik i millionklassen for NFF.

* Fotballmagasinet Josimar, ikke akkurat Hallens største støttespillere, avdekket at lederen av valgkomiteen har fire forskjellige betalte styreverv i NFF-datterselskaper. Dette er altså roller hun har fått av Hallén og hans styre. To interne utredninger senere, fra valgkomiteen og lovkomiteen, konkluderte NFF med at dette ikke var en «spesielt problematisk» rollekombinasjon. Utenfra høres det ikke like selvsagt ut.

Leste du denne (den er god!)? Et spørsmål om tillit

* Også har vi håndteringen av FIFA. Hallén puttet en stemmeseddel med Sepp Blatters navn i valgurnen i 2011, og uttalte seg flere ganger positivt om den nå suspenderte superpampen, og så sent som 27. mai i år åpnet han å gjøre det samme i 2015-valget. Senere har sitatene fra den norske fotballpresidenten vært mer i takt med grasrota i Norge, men mange mener med rette at holdningsendringen kom for sent.

Trolig har nettopp dette ødelagt mer for Hallén enn han liker å innrømme. «Alle» har mistenkt at FIFA-ledelsen har vært pill råttent, i alle fall burde de som har vært tett innpå hatt innsikt, og derfor kunne han markert seg som en tydelig motstemme.

Og da nærmer vi oss kjernen: Hver og en av minusopplevelsene rundt Hallén kan ha akseptable forklaringer i seg selv, men summen av negative overskrifter er blitt så mange at norsk fotball muligens kan få et løft med en ny president.

For balansen må vi samtidig huske at Hallen har holdt økonomien god, Ullevaal stadion er utbygd både i antall seter og administrasjon, tippenøkkelen er endret til glede for idretten og rammebetingelsene for at de norske landslagene skal lykkes er forbedret.

SPORTSSJEF: Øyvind Brenne i VG. Foto: Therese Alice Sanne , VG

Hadde han gitt seg hvis Norge hadde slått et mediokert Ungarn over to kamper og feid inn rundt 100 millioner EM-kroner? Ja, sier Hallén i NFFs pressemelding – og vet at alle andre utveier bare blir ren spekulasjon.

Men kvinnelandslagets exit i åttendedelsfinalen i VM, og et herrelag med mesterskapstørke i snart 16 år, forteller litt om utfordringene på kjerneproduktet som venter for etterfølgeren.

Det store spørsmålet nå er hvem som skal overta. Visepresident Bjarne Berntsen kan være en kandidat. Tidligere generalsekretær Karen Espelund har vært nevnt. Ukene frem til valgkomiteen legger frem sin innstilling 11. januar blir spennende, for nå er alle forutsetninger snudd opp ned. Få har nemlig turt å utfordre maktmennesket Yngve Hallén.

Kanskje norsk fotball kunne fått frem en utfordrerkandidat som ikke har NFF-dressjakke i skapet fra før?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder