Interne e-poster avslører: Slik lurte City og PSG fotballverden

FOTBALL

Oppblåste sponsorkontrakter og hemmelig hjelp: Her er historien om hvordan reglene ble brutt da to styrtrike oljestater pøste milliarder inn i Manchester City og Paris Saint-Germain.

Publisert: Oppdatert: 02.11.18 18:20

Først tok miniputtstaten Abu Dhabi kontroll over Manchester City i 2008. Deretter bladde nabo og erkerival Qatar opp milliarder for å sikre seg Paris Saint-Germain tre år senere.

Milliardene strømmet inn på bankkontiene til de to klubbene, samtidig som Det europeiske fotballforbundet (UEFA) har jobbet for å sette en stopper for økonomisk doping.

Men samtidig som stadig strengere krav til sunn økonomi - såkalt «financial fair play» - har blitt introdusert de siste årene, har UEFA i skjul forhandlet med storklubbene som brøt de ferske reglene.

I hovedrollen: Gianni Infantino. I dag er han verdens mektigste fotballeder, som president i FIFA. Men for få år siden var han generalsekretær i UEFA. Da gikk han rundt uavhengige granskninger om finansiell doping, og ga i stedet råd til Manchester City og PSG om hvordan de skulle få lavest mulig straff.

Det kommer frem gjennom historiens største datalekkasje, Football Leaks. Den tyske avisen Der Spiegel har mottatt mer enn 70 millioner dokumenter fra en anonym kilde og gjort dem tilgjengelige for VG og 13 andre partnere i European Investigative Collaborations (EIC).

Spillerkontrakter, interne e-poster, fakturaer, agentavtaler og kalkyler på regneark er bare noe av det materialet inneholder. Noe handler om FIFA. Andre deler av materialet berører noen av verdens største fotballklubber.

Alt dette vil resultere i en rekke artikler på VG de neste ukene.

Oppblåste avtaler

Dette er fortellingen om hvordan PSG og Manchester City blåste opp verdien på sponsorkontraktene sine for å skjule brudd på de økonomiske reglene.

Men det er også en fortelling om hvordan nåværende FIFA-president Gianni Infantino tok rollen som hemmelig mekler og møtte klubbdirektører på tomannshånd.

Følg Football Leaks på denne samlesiden fremover

Ideen om Financial Fair Play fyller snart ti år, men det var først i 2013 at de nye økonomiske reglene slo inn for fullt. Da var den myke overgangsperioden over.

Intensjonen bak ordningen er at verdens beste fotballklubber driver økonomisk sunt. Det skal ikke være mulig å kjøre seg selv i grøfta fordi man har svidd av enorme summer og gamblet på sportslig suksess.

Store klubber fikk plutselig ikke lov til å bruke milliarder på et spillerkjøp som gjør at de går med underskudd - som en rik onkel fra Midtøsten deretter kvitterer ut med et pennestrøk.

Ordningen skal beskytte de små klubbene: Forskjellen mellom liten og stor skulle ikke bli enda større.

Klubber som bryter reglene, kan straffes med bøter, kjøpe-nekt eller verst av alt: Utestengelse fra Champions League.

Trusselen om utestengelse fra turneringsspill er ikke noe som kun har eksistert på papiret, noe mindre klubber som Malaga og Dynamo Moskva fikk merke.

Ville ta opp kampen

For de to sesongene fra 2011 til 2013 tillot de nye reglene et samlet underskudd på 430 millioner kroner i hver klubb. Det er en astronomisk sum i norsk sammenheng, men ikke i nyrike Manchester City og PSG.

Der forsto klubbledelsen umiddelbart at Financial Fair Play ville bli et gedigent problem.

«Vi må slåss mot dette på en måte som ikke er synlig. Ellers blir vi utpekt som en global fiende av fotballen» skrev City-direktør Ferran Soriano i en intern e-post for seks år siden.

I et dokument fra UEFA, datert 9. november 2012, kommer det frem at Manchester City alene hadde gått 451 millioner euro - altså mer enn fire milliarder kroner - i minus i den forrige treårsperioden.

«Vi bryter reglene, på den ene eller andre måten, så vi er helt avhengige av formildende omstendigheter for å slippe unna» skrev finansdirektør Andrew Widdowson i en intern e-post det året.

Gigantavtale

Så hvordan løste klubbene dette? Blant annet ved hjelp av enorme sponsorkontrakter, nærmest helt uten innhold. På den måten kunne det bli samsvar mellom inntekter og utgifter.

Se bare her: I stedet for at emiren av Qatar overførte to milliarder kroner i strid med de nye reglene, inngikk Paris Saint-Germain en sponsoravtale med Qatar Tourism Authority verdt utrolige to milliarder kroner per år.

Summen er hinsides hva verden har sett tidligere: Til sammenligning får Bayern München 277 millioner kroner i året fra det tyske selskapet Telekom for sin sponsoravtale.

Gigantkontrakten mellom PSG og turistmyndighetene til Qatar er på bare fem sider. Den stiller ingen krav til bruk av logo på draktene, reklame på stadion eller bruk av navn på PSGs hjemmeside.

Men så fattet da også UEFA mistanke om at noe var galt.

Fem uavhengige granskere fra det anerkjente selskapet Octagon ble satt på saken. De jobbet på vegne av «Club Financial Control Body» (CFCB) i UEFA. Det er et overvåkingsorgan som skal fungere helt uavhengig av det politiske og administrative UEFA.

Granskerne til Octagon konkluderte med at den reelle verdien til sponsoravtalen til turistmyndighetene i Qatar var verdt 26,5 millioner kroner årlig. PSG fikk altså 75 ganger så mye for avtalen som hva den faktisk var verdt, ifølge granskningen.

Infantino holdt møter

Gianni Infantino holdt en lang rekke møter med klubblederne i PSG i perioden februar til april dette året - selv om det var det uavhengige UEFA-organet CFCB som skulle ta seg av saken og fungere uavhengig av sine egne ledere.

Dokumenter som er gjort tilgjengelig gjennom Football Leaks, viser hvordan Infantino gjentatte ganger møtte PSG-ledere som Jean-Claude Blanc og Nasser Al-Khelaïfi i byer over hele Europa.

I april 2014 fant meklingsmøtet sted i London. Infantino var klar på at han ville få i stand et forlik. Betingelsen hans var at PSG nedjusterte verdien av den svulstige sponsorkontrakten til 954 millioner kroner i året. Det var fortsatt 36 ganger det Octagon mente var en «rimelig verdi».

Etter dette haglet det likevel med sinte e-poster og telefonsamtaler fra PSG-leder Blanc til Infantino. Franskmannen mente at Infantino var i ferd med å gå tilbake på tidligere løfter.

De to møttes igjen 19. april i 2014. Stedet var Paris. På banen møttes PSG og Lyon i den franske cupfinalen. Infantino holdt fast på kravet om en reduksjon av sponsoravtalen til 954 millioner kroner. Et lite triks dukket likevel opp denne kvelden:

Forslaget handlet om å la andre sponsorer, opp til 75 prosent av dem fra Qatar, kompensere for summen som ble redusert i avtalen fra turistmyndighetene til Qatar. Og så holde dette utenfor avtalen om en minnelig løsning mellom UEFA og PSG.

City angrep rapport

Infantino ba PSG om å akseptere en streng nok ordlyd i forliket til at det lot seg selge offentlig.

I et internt UEFA-brev, fra tiden da PSG fikk sin straff, vurderes ulike sider ved det å inngå et forlik med den franske klubben:

«Det er rimelig å spørre hva vi virkelig vil oppnå med FFP-regimet. Skal vi risikere at Champions League, som er den største og mest prestisjefylte turneringen i fotball, blir frarøvet noen av de største klubbene (og beste spillerne i verden)? Det virker naturlig å forsøke å finne løsninger som ikke har en negativ effekt på Champions Leagues kvalitet og status».

Hva så med Manchester City?

I januar 2014 sendte UEFA granskere fra PricewaterhouseCoopers (PwC) til Manchester. Resultatet var en katastrofe for de lyseblå. Hele 84 prosent av det som var definert som “andre kommersielle inntekter” viste seg å stamme fra Abu Dhabi.

Og det samme gikk igjen som hos PSG: En sponsoravtale som ga Manchester City 477 millioner kroner i inntekter, hadde ifølge granskerne en markedsverdi på 20 prosent av dette.

Manchester City svarte med voldsomme angrep mot rapporten og truet i klare ordelag med å ta saken til EU-domstolen. Klubbens advokater krevde at Pwc slettet eller endret deler av rapporten, hvilket granskerne nektet.

Dokumenter som nå er kjent gjennom Football Leaks, viser at Gianni Infantino igjen spilte en sentral rolle. UEFA-toppen og City-direktør Soriano både møttes og kommuniserte jevnlig på e-post.

Truet med advokater

Men mot slutten av april det året, i 2014, hadde Manchester City fortsatt ikke maktet å komme til enighet med UEFA og Gianni Infantino. Premier League-klubben hadde tidligere foreslått at de kunne få en advarsel, men ikke en pengestraff.

«Khaldoon (City-sjef fra Abu Dhabi, red. anm.) sa at han heller ville bruke 280 millioner kroner på de 50 beste advokatene i verden for å saksøke dem i de ti neste årene» skrev City-advokat Simon Cliff i en intern e-post.

Da både Manchester City og PSG fikk brev fra UEFAs “Club Financial Control Body” 2. mai 2014, var det ikke kontrollorganets leder, Brian Quinn, som hadde signert. Han hadde nemlig trukket seg i protest mot hva som foregikk bak ryggen hans.

PSG hadde gått to milliarder i underskudd i løpet av de to foregående årene. Gjennom en lang og utmattende prosess, hadde klubben forhandlet ned straffen til 180 millioner kroner. Altså småpenger for emiren av Qatar.

I Manchester gikk forhandlingene tregere. Truslene om søksmål fortsatte å prege ordskiftet. Men 16. mai 2014 ble også de lyseblå enige med UEFA om en avtale - uten at Financial Fair Play-organet CFCB var involvert.

Straffen? 180 millioner kroner, akkurat som PSG. I en intern-epost til resten av klubbledelsen, skrev Ferran Soriano at forliket «ikke påvirker oss materielt».

Kanskje hadde han rett: I årene som fulgte brukte PSG og Manchester City mer enn én milliard euro på nye spillere. Det tilsvarer mer enn ni milliarder kroner.

Manchester City ønsker ikke å svare på spørsmål i forbindelse med denne saken. Klubben hevder det hele er et forsøk på å skade klubbens renommé.

PSG avviser

Hverken Gianni Infantino, UEFA eller FIFA har, tross tallrike spørsmål, valgt å kommentere den nåværende FIFA-presidents rolle i forlikene som ble inngått med PSG og Manchester City. UEFA skriver likevel at “ikke noe system er perfekt, men overordnet har FFP i stadig større grad beskyttet europeisk fotball mot finansielle problemer”.

I Paris Saint-Germain sier visedirektør Jean-Claude Blanc at klubbens forhold til Financial Fair Play har vært eksemplarisk. Samtidig påpeker han at reglene blir misbrukt og “har blitt et verktøy for å hindre nye aktører å vinne de største turneringene i Europa”, samt “for å forhindre aksjonærer i å investere fritt i selskapene sine”.

PSG hevder at kontrakten med Qatar Tourism Authority ikke er et tradisjonelt sponsorat, men en avtale som markedsføring av et helt land.

«Det er en helt annen skala sammenlignet med tradisjonelle sponsorater» skriver en talsperson for PSG.

Her kan du lese mer om