ELSKER ANFIELD: George Sephton, speaker der siden 1971.
ELSKER ANFIELD: George Sephton, speaker der siden 1971. Foto: Nina E. Rangoy

Veien til Premier League: George Sephton - «The Voice Of Anfield»

FOTBALL

LIVERPOOL (VG) 14. august 1971 er en merkedag for Liverpool Football Club. Det var dagen Kevin Keegan debuterte på Anfield. Det som også skjedde, var at George Sephton hadde sin første opptreden som speaker på Anfield. Keegan dro sommeren 1977. Sephton er fortsatt på Anfield.

Betalt innhold
Publisert:

– Jeg møtte faktisk Kevin Keegan for et par år siden, og da sa han det: «Du er fortsatt der du», forteller George Sephton (72) til VG. Han smiler. Han har den klassiske, britiske humoren, den litt tørre, småvittige, hele tiden.

Og er det en speakerstemme som er kjent i engelsk fotball, i Premier League nå, så er det Sephtons lavmælte, litt følelsesløse, bassrøst. «The Voice Of Anfield» er fortsatt stemmen på den berømte arenaen, selv om alt annet har forandret seg.

– Jeg liker egentlig ikke det kallenavnet. «The Voice Of Anfield» høres ut som det er en robot, at det bare er en stemme, ikke et menneske bak ordene som kommer. Men samtidig: Det er blitt et kjent uttrykk, og det er hyggelig å være en del av inventaret i Liverpool FC, sier George Sephton.

Han tar seg god tid og er vennligheten selv da han møter VG rett ved Anfield, på hotel Tia.

Men hvordan blir du egentlig speaker, eller «Stadium announcer since 1971», som det står på visittkortet til Mr Sephton?

72-åringen kommer med den første av en mengde historier.

For George Sephton, da 24 år gammel, hadde lenge irritert seg over han som den gang var speaker på Anfield. Han mente mannen gjorde en mengde tabber, og han tar et eksempel:

– Tommy Smith scoret. Samtidig annonserer speakeren: «Kan Mr Smith vennligst flytte bilen sin. Den står i veien for ambulansen.» Sånn gjør du bare ikke. Jeg mente fyren skjemmet ut klubben min, og jeg sa klart fra om det til mange. Og så husker jeg broren min sa: «George, du klarer ikke jobben bedre selv.»

– Det var da jeg skrev brev til Liverpool Football Club, sier George Sephton.

Han sendte det til klubbens sekretær og viktige mann, Peter Robinson. «Gi meg jobben. Jeg skal gjøre den bedre,» skrev Sephton. Så tenkte han ikke mer over det, før det plutselig kom svar fra Robinson: «Du skrev et godt brev. Kom og besøk meg på kontoret mitt.»

Til sin store overraskelse fikk George Sephton, da 25 år gammel, beskjed om at han skulle få prøve seg. Det var åpningskampen i sesongen 1971/72. Liverpool hadde tapt FA-cupfinalen, men kjøpt Kevin Keegan. Nå skulle Keegan debutere.

– Jeg husker det godt: Da jeg gikk opp branntrappen opp til det lille rommet som var speakeren sitt, stoppet jeg og så ut over Anfield, og jeg tenkte: «Hva i h.... har jeg gjort nå?» Jeg visste at hvis jeg dummet meg ut, så måtte jeg trolig forlate landet.

– Men, plutselig, da jeg skulle ønske velkommen til Anfield, så forsvant nervene. Helt. Og de har vel egentlig aldri kommet tilbake, sier George Sephton - og smiler. Joda, det har vært et par tabber. Men helt frem til 2000 annonserte ikke speakeren på Anfield målscorerne. Sephton er ikke sikker på hvorfor, men de gjorde det bare ikke.

De siste årene har også hjelpemidlene blitt bedre for en speaker, eller en som annonserer kampinnholdet og målscorerne. Men George Sephton leser ikke lagoppstillingene. Han vet heller ikke helt hvorfor, men det er det en annen en som gjør. I det hele tatt får vi på følelsen at det har skjedd mye rart i kulissene og at Sephton ikke er helt fornøyd med alt - egentlig.

På spørsmål om hvor mange kamper han har vært på, som speaker på Anfield, så er svaret «noe over 1500». 1500 fotballkamper altså. Det er vanskelig å forestille seg.

– Jeg håper jeg får fortsette til jeg har 50 sesonger som speaker, sier Sephton. Dette er hans 48. sesong. Har du noen gang vært på fotballkamp på Anfield i Liverpool så har du garantert hørt Sephtons behagelige stemme.

På den tiden vi får med ham, så ser vi mange sider av denne mannen. Han forteller konstant historier om hvor uheldig han er. George Sephton mener han har brukt opp seks av sine ni liv. Han forteller om feil-medisinering, besvimelser - og ikke minst våpentrussel. Han forteller om sin eldste sønn, som var på Hillsborough da det gikk galt i 1989.

– Politiet uttalte i ettertid at han var tidenes heldigste gutt som overlevde, forteller George Sephton. Han har ikke likt semifinaler siden den grusomme dagen i april 1989.

Det er på et vis ikke stopp på Sephton-dramatikken. Det er ikke den ting mannen bak Anfields berømte stemme ikke har vært borti. Derfor blir det bare en slags skuldertrekning av at han gikk på skole med Paul McCartney ...

Uttrykket «ryktet om min død er betydelig overdrevet» stemmer godt på George Sephton. Det er ikke få ganger folk tror de har sett et spøkelse, da ryktet gikk om at Anfield-speakeren ikke er blant oss lenger.

– Jeg har hatt geværmunninger pekende mot meg tre ganger, på tre finaler i Europa, forteller «Stemmen» - og begynner på historiene sine.

– I 1981 fikk jeg en riflemunning stukket opp i nesen under europacupfinalen. I 1984 var jeg med spillerbussen til stadion, men skulle inn et annet sted - uten rett akkreditering. Da kom det opp våpen - igjen. Og så var det Heysel i 1985. Det var det verste. Arrangøren sa at jeg måtte, som engelsk speaker, be publikum om IKKE å storme banen ved scoring, for da ville kampen bli avlyst. Det var ille nok som det var der, med 39 drepte, om ikke jeg skulle få en kamp stoppet også. For det er klart, ved en slik beskjed ville jo det laget som fikk en scoring mot seg, storme banen. Da ville jo kampen bli avlyst.

Så jeg nektet, og da kom de med våpen, de truet meg. Hadde ikke Phil Neal, vår kaptein, og Juventus-kaptein Geatano Scirea kommet og overbevist arrangøren om at dette var tullete, så lurer jeg på hva som hadde skjedd. Jeg ble truet med å bli skutt hvis jeg ikke fulgte ordre, forteller George Sephton.

Han forteller også om at han tre ganger har vært annonsert død, på lokalradioen - og at han har mistet fem kamper siden debuten i august 1971, en på grunn av sønnens bryllup (da var han forbannet for at det ikke gikk an å fikse sånt på sommeren da ligaen har pause), to kamper i midtuken har han mistet på grunn av en annen jobb, en mistet han på grunn av kjevebrudd - og en da han måtte være forlover.

Mange kjenner stemmen hans, men ikke ansiktet. Sephton har enkelte ganger, med nye vakter, hatt trøbbel med å komme inn på sin egen arbeidsplass.

– Jeg pleier å si «there will be two minutes of added time» hvis en ikke tror at jeg er den jeg er. Da pleier de å slippe meg inn. De gjenkjenner den frasen der ...

Han har også fått sparken, men Sephton er der like fullt.

– Jeg fikk plutselig beskjed om at jeg er sesongarbeider, så jeg må søke på min egen jobb hver sommer, smiler George Sephton. Det har også vært krefter som har ønsket mannen bort - erstattet med en yngre og mer fancy fyr, det som Sephton kaller «roper og skriker-speaker».

– Jeg er speakeren som møter opp, gjør jobben og går hjem. Men i 2000 fikk jeg sparken. Problemet var at ingen våget å si det til meg, så jeg bare fortsatte å komme. Jeg er fortsatt der, sier George Sephton. Han har sett så mange fotballspillere komme og gå på Anfield, men ingen kan måle seg med Kenny Dalglish, både som spiller og manager, og fordi han, ifølge Sephton, er en fantastisk person som bryr seg om folk.

– Jeg ble ganske godt kjent med Kenny. En gang la jeg et brev i hyllen hans på Anfield der jeg spurte om han kunne signere et bryllupskort, til en venn av sønnen min. Så hørte jeg ikke noe, og trodde selvsagt at han ikke hadde tatt seg tid til dette. Plutselig en dag kommer sekretæren hans bort til meg og sier at Kenny gjerne skulle signert, men siden det ikke står navnet til bruden på kortet, så ville han vente.

Der har du Kenny - gentleman. Han fikk navnet - og signerte. Men historien forteller mye om ham, mener Sephton. Han hadde også veldig sansen for Graeme Souness - som spiller. Han mener Souness var en beskytter. Han tok en støyt for medspillerne sine.

– En gang spilte Liverpool mot et rumensk lag. De sparket ned Liverpool-spillerne etter tur. Souness tok affære. Med det kjappeste slaget jeg har sett, dommeren rakk ikke å se noe, brakk han rumenerens kjeve. Etter det stoppet det stygge spillet. Jeg sier ikke at du skal gjøre sånt, men Souness lot ingen få herje med spillerne «sine». Han var den tøffeste lederen jeg har sett på en fotballbane, sier George Sephton.

De to største kampene på Anfield, i hans tid, er to kamper i europeiske turneringer. Men ikke den de fleste nevner - kampen mot St Etienne i 1976/77.

– De to største for meg er: 1) 1967, 8–0 over 1860 München. Den ultimate kampen der alt fungerte hundre prosent. 2) 2005, semifinalen mot Chelsea i Champions League. Jeg vet fortsatt ikke hvordan dommeren kunne godkjenne scoringen til Liverpool, om ballen var over mål-linjen eller ei vet jeg fortsatt ikke, men det spiller ingen rolle. Jeg hadde nesten mistet troen på at Liverpool skulle komme til en finale i Europa igjen. Men her gikk det, selv om dommeren la til seks minutter og jeg måtte ty til en gin and tonic for å roe nervene mot slutten, smiler George Sephton.

Han er stolt av tiden sin på Anfield. Et høydepunkt, for George Sephton, var da Kenny Dalglish var på Anfield, da han akkurat hadde fylt 64 år. Sephton, ansvarlig for musikken på Anfield, satte på The Beatles med «When I’m 64», og Dalglish, en mann Sephton setter øverst av alle mennesker, elsket det.

Da Dalglish, i en tale, uttalte at «George Sephton er en del av Liverpool FCs stolte historie», reagerte den rutinerte speakeren på følgende måte:

– Du kan skyte meg nå ...

Han har overlevd sykdommer og geværmunninger, rukket å bli 72 år.

Nå håper han bare å overleve de som ønsker en speaker som skriker - i stedet for hans rolige stemme, som mener det er en ære hver gang han får lov å sette på «You’ll Never Walk Alone.»

Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL785

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »

Her kan du lese mer om