NØKKELSITUASJON: Her får West Bromwich en scoring annullert mot Liverpool, etter at dommer Craig Pawson benyttet seg av videohjelp.
NØKKELSITUASJON: Her får West Bromwich en scoring annullert mot Liverpool, etter at dommer Craig Pawson benyttet seg av videohjelp. Foto: Peter Byrne / TT / NTB Scanpix

Tidsklemma truer videodømming

FOTBALL

Tanken er egentlig god. Men tiden det tar å få svar av “VAR”, kan i verste fall ødelegge veldig mye fotballflyt fremover.

kommentar
Publisert:

Overordnet sett vil vi jo alle at utfallet av en fotballkamp skal være rettferdig.

Det er ikke noe ålreit når noen filmer seg til et avgjørende straffespark, eller at et hårreisende idømt rødt kort plutselig snur hele dynamikken i en match.

Derfor er det vanskelig å være prinsipielt motstander av at det, i en tid der teknologien preger tilværelsen ellers, åpnes for å bruke moderne virkemidler til å luke ut potensielt kampavgjørende feil.

At det ikke lenger er synet til dommer og linjemann som skal avgjøre om en ball dømmes over linjen eller ei, er det vel heller ingen som har noe imot.

En scoring skal være en scoring, alt annet er unfair.

Denne tankerekken munner ut i at en utvidelse av videoteknikk, for å luke ut feil, prinsipielt sett bør ønskes velkommen. Det vil være i spillets ånd at kamper avgjøres av andre ting enn dommerfeil i nøkkelsituasjoner.

Foreløpig er det dessverre mye som skurrer med uttestingen av “VAR”, som står for “video assistant referee”.

Selv om avgjørelsene isolert sett ble korrekte til slutt, var det for eksempel noe lettere komisk over scenene som oppsto i helgens FA-cupkamp mellom Liverpool og WBA. Det varte og rakk mens spillere og trenere ble stående der som spørsmålstegn, dommer Craig Pawson snakket inn en teknisk dings i øret, før han til slutt så litt på tv. Til slutt fikk vi en scoring annullert og et straffespark idømt, som neppe hadde skjedd dersom ikke et rektangulært tegn i luften var blitt tatt i bruk.

Såpass tidkrevende ble all tv-tittingen at flyten i kampen forsvant. Spørsmålet blir da om det i sum er bedre å sikre seg mot feil på denne måten, sammenholdt med å leve videre med det uforutsigbare i menneskelige pipeblåser-svakheter som en naturlig del av spillet, også i avgjørende faser.

Vi har også sett en mulig svakhet komme til syne i cupkampen mellom Chelsea og Norwich, at vurderinger tatt av mennesker i videorommet ikke nødvendigvis treffer, de heller.

Hovedtanken bak systemet er likevel god, og noen barnesykdommer må man jo regne med.

Ideen er altså ikke at spillet skal stykkes opp i alle mulige situasjoner, men at scoringer, straffesituasjoner, røde kort og hendelser der dommeren tar feil av hvilken spiller som eventuelt har syndet, tilføres en sikkerhetsventil.

Både dommer og “videodommer” kan ta initiativ til at en situasjon bør vurderes på nytt, og det er lagt opp til stor grad av dommermakt over grensegangen her.

Så langt er testing av systemet i gang i flere land, og i Italia er det rapportert om en betydelig nedgang i feil i avgjørende situasjoner.

Om få måneder kommer den store lakmustesten, da VAR skal tas i bruk under sommerens verdensmesterskap i fotball.

Det kommer garantert til å medføre store og følelsesladde diskusjoner, med “nå blir alt mye mer rettferdig” og “sjarmen ødelegges fullstendig” som de retoriske ytterpunktene.

På et felt som slett ikke er svart-hvitt, er vel konklusjonen at det summa summarum er riktig for fotballen å ta dette i bruk.

Men om det blir en suksess eller ei, avhenger om man finner en form som fungerer.

Nøkkelen er nok at det ikke må ta for lang tid. For “EM i venting” egner seg kun i Dortmunder Wartehalle (ekstern link)

Her kan du lese mer om