SLITEN OG GLAD: Solveig Gulbrandsen holdt hele kampen mot gullfavoritt Lillestrøm, og viser at hun duger fortsatt, selv om hun er vraket fra landslaget.
SLITEN OG GLAD: Solveig Gulbrandsen holdt hele kampen mot gullfavoritt Lillestrøm, og viser at hun duger fortsatt, selv om hun er vraket fra landslaget.

«Sola» strålte – men sier nei til Norge

FOTBALL

KOLBOTN (VG) (Kolbotn - LSK Kvinner 1-1) Solveig Gulbrandsen (35) smilte som tilnavnet sitt etter seriestarten mot Lillestrøm.

Publisert: Oppdatert: 28.03.16 22:49

– Jeg er veldig fornøyd. Målet vårt var å gjøre dem masse irriterte og få dem ut av stilen, sier «Sola» etter at et tappert Kolbotn slet seg til det ene poenget mot de to siste sesongenes dobbeltmester. Foran 339 tilskuere, inkludert en liten LSK-delegasjon som holdt koken i 90 minutter, endte det 1-1 på det gule Sofiemyr-gresset.

– Du ser litt overrasket ut?

– Ja, altså, vi skal jo egentlig ikke ta poeng, hvis du ser det laget de stiller. De bør ta tre poeng mot oss, i hvert fall hvis de har tenkt til å ta gull.

– Tror du de tar gull igjen?

– Tja, jeg har holdt en knapp på Avaldsnes. LSK har fortsatt et utrolig bra lag, men du ser hvor avhengige de er av Lene (Mykjåland) og Isabell (Herlovsen). De må være skadefrie hele sesongen, tror jeg. Og de er jo skadeforfulgte begge to, påpeker Gulbrandsen, vraket fra landslaget etter Canada-VM.

Men selv om det ikke går like fort som før, er hun «streetsmart» og i Toppserien kommer Kolbotn fortsatt til å få mye glede av kvinnen som debuterte på seniornivå for samme klubb for 19 år siden. Nå er hun også assistenttrener.

– Det er fortsatt tre spillere som skal tas ut til neste tropp (EM-kval mot Israel og Østerrike). Hva sier du hvis landslagssjefen spør deg om å være med igjen?

– Da kommer jeg til å svare nei. Men det har jeg ikke sagt til noen ennå...

– Hvorfor det?

– Nei, når det ikke var bruk for meg i OL-kvaliken, så føles det ikke som det har noen hensikt, særlig når vi ikke gikk videre. Da får de i hvert fall satse på den neste generasjonen som det heter, svarer Gulbrandsen, og legger ikke skjul på at hun er skuffet på hvordan landslagskarrieren sluttet etter 184 kamper for Norge, bare fire bak Hege Riises rekord.

– Etter så mange år synes jeg at jeg kunne fått en litt mer verdig avslutning. Det legger jeg ikke skjul på. Så det er litt bittert, sier Gulbrandsen, som vurderte å legge opp i fjor høst.

LSK-stjerne og eks-landslagsvenninne Lene Mykjåland er fortsatt med for Norge, og hun var oppgitt over noe helt annet etter serieåpningen.

– Jeg føler at vi gjorde nok til å få med oss alle poengene. Kampen sett under ett så synes jeg vi gjør mye bra, og da er det veldig bittert at vi ikke klarer å vinne.

– Er dere like gode som i fjor?

– Litt vanskelig å si. Vi er jo færre, men samtidig mer samspilte. Og i forrige sesong var det veldig mange kamper som var som denne her. Det er liksom ikke bare å hente hjem et nytt seriemesterskap. Det kommer til å bli mange tøffe kamper, poengterer Mykjåland.

Hjemmelaget åpnet friskt og tok ledelsen da Cecilie Liane utnyttet en svak klarering i LSK-forsvaret, rev seg løs og feide inn et langskudd bak landslagskeeper Cecilie Fiskerstrand. Kolbotn jaget sine motstandere over hele banen i begynnelsen, men etter hvert fikk LSK utnyttet sin overlegenhet med ball – og i siste halvdel av omgangen ble Kolbotn stort sett løpende imellom.

Mykjåland trakk seg litt dypere i banen utover i omgangen, og fikk ganske store rom å boltre seg i. Sammen med Isabell Herlovsen skapte Mykjåland i perioder store problemer for Kolbotn-forsvaret, og Herlovsen var ikke veldig langt unna å få et straffespark.

Etter pause var også LSK spillemessig best, og fikk sin utligning ganske tidlig på et langskudd fra Sherida Spitse, den nederlandske jenta som misset den avgjørende straffen da LSK tapte mot Frankfurt i Champions League i november. Kolbotn-keeper Aurora Mikalsen gjorde en bra kamp, men skuddet så ikke helt utagbart ut.

Kolbotn løftet seg litt utover i 2. omgang og særlig engelske Rachael Axon imponerte som et defensivt rivjern på midten. LSK hadde et par gode sjanser og noen skumle langskudd, men den største sjansen fikk Kolbotn på overtid; innbytter Tonje Pedersen kom helt alene, men skuddet gikk rett på keeper Fiskerstrand.

Så sånn sett var det ikke helt ufortjent at ett poeng ble igjen på Kolbotn.

PS! Landslagssjef Roger Finjord sier at han ikke kommer til å ta ut Solveig Gulbrandsen denne gangen heller. – Det er skummelt å si at vi aldri skal ta ut noen igjen, men den vurderingen vi har gjort tidligere gjelder fortsatt, sier han. Og nå er det altså ikke noen grunn til å endre på den.

Her kan du lese mer om