VILLE IKKE: Ole Gunnar Solskjær.
VILLE IKKE: Ole Gunnar Solskjær. Foto: Helge Mikalsen VG

VGs landslagskommentator: Jobben som landslagssjef er ikke like attraktiv som den var

FOTBALL

En gang var det å lede det norske fotball-landslaget det
største for en nordmann. I dag kan det virke som den tiden – også – er forbi.

kommentar
Publisert:

Norges Fotballforbund sliter med å finne ny landslagssjef etter Per-Mathias Høgmo. Isolert sett haster det heller ikke, siden den første (og eneste) landskampen før sommeren fortsatt er et par måneder unna.

Verre er det med det som er kommet fram siden Høgmo gikk av/fikk sparken.

For ideelt sett ville NFF jobbet i fred og først kommet ut med informasjon når en mann var ansatt. Da kunne de også hevdet at vedkommende var førstevalget, at det var han de helst ønsket seg.

Mye prestisje

Nå blir det vrient, selv om ledelsen garantert kommer til å hevde at den som til slutt ansettes hele tiden var førstevalget.

Igjen snakker vi prestisje, som det var da Høgmo gikk av. De ble selvsagt «enige» om det. Høgmo skulle ikke ha på seg at han sa opp (på grunn av økonomi), NFF skulle ikke ha «sparket» på seg. Derfor ble de enige.

I det hele tatt er det mye prestisje i toppfotballen. Ærlighet hører hjemme lenger ned på lista.

For det som er sannheten i jakten på Høgmos erstatter, er følgende:

* Ståle Solbakken var førstevalget. Partene gikk i dialog, men Solbakken trakk seg ut av videre samtaler etter to møter med toppfotballsjef Nils Johan Semb.

* Bob Bradley har vært i møte(r) med NFF. Amerikaneren skal fortsatt være interessert i jobben, men sånn jeg forstår det så er det uenighet innad i NFF om Bradley er rett mann. Han er en som sier hva han mener, uten innpakning, og med han med nøklene de neste årene, så vil det føre til endringer. Bradley setter knallharde krav. Ikke alle liker det.

Realiteten er tøff

* Ole Gunnar Solskjær ble kontaktet med tanke om en eventuell jobb som landslagssjef. Han stoppet det hele før det kom så langt.

* Kåre Ingebrigtsen, Norges mest suksessrike trener de siste årene, har sagt klart fra at han ikke vil forlate Rosenborg.

Dette er fakta. I Norges Fotballforbund liker de ikke at dette kommer ut. Men realiteten er en annen, og det er den alle må forholde seg til.

Det bør være mer alarmerende for NFF at norske fotballtrenere/ledere ikke vil ha den jobben som bør være mest attraktiv av alle. Det bør bekymre mange. For jeg har aldri opplevd noe lignende i mine 33 år som hovedstadsjournalist. Tidligere kastet alle det de hadde for å få jobben. Åge Hareide måtte til og med gjøre seg upopulær i hele Trondheim for å få jobben i 2004.

Men i den alderen som er perfekt for en landslagssjef (50+) finnes det knapt en kandidat blant nordmenn. Hvor er de blitt av, de som burde stått klare i dag? Det bør faktisk NFF bruke litt tid på å finne ut av.

I tillegg må de finne svaret på «hvorfor» alle sier nei. Det skyldes neppe bare økonomi.

Stol-leken?

Og mens «alle» sier nei, lanserer norske fotballtrenere/ledere hverandre i en fart som nå er så stor at det blir komisk. Fagermo peker på Rekdal og Deila, og Solskjær peker på Fagermo. Drillo har sagt han ikke vil, og Deila har lovet eier Tor Olav Trøym at han skal lede Vålerenga. Det minner om stol-leken. Hvem skal inn, ikke hvem skal ut.

Og der står vi. Uten noen. Og hvis fire millioner i årslønn er det maksimale, så er utvalget i utlandet også begrenset.

Og hvor god oversikt har de, egentlig? Hvor god er kompetansen på president- og styrenivå? Det nytter ikke å overlate alt til toppfotballsjef Nils Johan Semb.

Prøv Solbakken igjen

Norsk fotball har mennesker med gode og mange kontakter i utlandet. Men hverken Jan Åge Fjørtoft eller Rune Bratseth er blitt kontaktet for hjelp med å finne rett mann.

Jeg finner det litt merkelig.

Imens venter vi på nestemann, enten han sier ja eller nei.

Det begynner å bli et snev av komikk over «prosessen», som det så fint heter.

Nå gjelder det å treffe på neste intervju, og om det koster mer enn fire millioner så får det heller gjøre det.

Jeg ville hørt på Dag-Eilev Fagermo og prøvd på en ny løsning med Ståle Solbakken.

Om det så koster åtte millioner kroner.

Det er dyrere å ansette feil mann.

Her kan du lese mer om