Kommentar

Det modigste øyeblikk i VM

TYST: Irans landslag synger ikke under nasjonalsangen.

DOHA (VG) (England-Iran 6–2) Etter dette øyeblikket blir det markant vanskeligere for regimet i Iran å bruke landslaget som et utstillingsvindu.

Publisert:
iconDette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Tankekorsene står i kø innledningen av VM i Qatar.

Riktignok fikk vi åtte scoringer mellom England og Iran, men det er andre temaer enn det sportslige som preger mesterskapet så langt.

Før matchen var fokuset på at FIFA nektet England og en håndfull andre nasjoner å bruke et «One Love»-kapteinsbind for å markere kampen for homofiles rettigheter. Dessverre feiget engelskmennene ut i stedet for å stå opp for saken, og Harry Kane gikk på banen med noe ufarlig rundt armen.

De som derimot utviste ekte mot denne dagen, skulle vise seg å være det iranske landslaget.

Stillhet under nasjonalsangen og båndlegging av følelser etter scoringer sender et kraftfullt signal.

Det er umulig å tolke det på noen annen måte enn en markering som går rett inn i situasjonen i den islamske republikken.

Siden september har hyppige demonstrasjoner preget Iran, og det er mer enn 40 år siden det har vært så betent som nå.

Det hele ble utløst etter at den kurdiske kvinnen Mahsa Amini (22) døde, etter å ha blitt arrestert av Irans moralpoliti for «feil» bruk av hijab.

I de utallige demonstrasjoner over hele landet er «Kvinner, livet, frihet» blant slagordene. Responsen fra iranske sikkerhetsstyrker har vært brutal, og ifølge Human Rights Watch skal mer enn 200 demonstranter være drept.

Hvis FIFA-boss Gianni Infantino fortsatt tror at fotball og politikk er separate størrelser, får vi håpe for hans del at han ikke så akkurat denne kampen.

Med dette bakteppet kan ikke oppladningen ha vært enkel for de iranske spillerne. Om vi snakker om å våge noe for å markere noe viktig, er valget til det iranske landslaget åpenbart modig.

På pressekonferansen på Khalifa prøvde Carlos Quieroz først å avfeie temaet, men etter hvert snakket han om hvordan det hele påvirker dem som mennesker. Samtidig appelerte han igjen og igjen til å la spillerne, som han omtalte som «kids», få konsentrere seg om fotball.

Det blir neppe lett i fremtiden heller.

For det iranske landslaget må det hele oppfattes som en skvis. De vil fort bli brukt som brikker. Et møte med president Ebrahim Raisi før VM medførte reaksjoner, og meningene har vært delte om landslagets rolle.

Forsvarsspilller Ehsan Hajsafi var i forkant tydelig på å dedisere innsatsen til folket, mens andre spillere var mer forsiktige i uttalelsene.

På den iranske delen av tribunen var det tydelige markeringer i favør av det som minner om et opprør mot egne styresmakter.

I oppkjøringen til VM har enkelte tatt til orde for at Iran burde kastes ut av mesterskapet . Det iranske forbundet er blitt satt under hardt press, i et land der kvinner i mer enn en generasjon ble nektet adgang til stadion i hjemlandet.

Det som skjedde her i Qatar, med hele verden som tilskuere, er det nå vanskelig å se på som noe annet enn et slag for makthaverne.

PS. Rent sportslig ble kampen en nedtur for Iran, til tross for to egne scoringer i andre omgang. Klasseforskjellen var stor hele veien, og med 62 kunne Gareth Southgate i det minste glede seg over at ikke alle spørsmålene etterpå handlet om hva Harry Kane hadde på overarmen.

Publisert:
 

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no