FOTBALLMANN: Jahn Ivar «Mini» Jakobsen mener det er feil at spillerne på herrelandslaget og kvinnelandslaget lønnes likt. Foto: Kristian Helgesen

Kommentar

Minis gufs fra fortiden: Fomler med reversen

Fotball for kvinner gir gass i riktig retning, og ren markedsøkonomi er ikke noe godt argument for å rygge. Verdier handler heldigvis om mer enn det som fremgår av kroner og øre.

Rom ble ikke bygget på en dag, og det er heller ikke gjort i en håndvending å utvikle noe som sportslig sett er et ganske ungt fenomen.

Men der pionerene måtte slåss mot kvinnefiendtlig innstilling og nær sabotasje fra landets eget forbund, er det nå heldigvis betydelig bedring å spore.

les også

Mini Jakobsen med brannfakkel i landslagsdebatten: – Hvorfor skal det være likelønn?

Interessen og trykket rundt de store mesterskapene er økende.

Profiler som Ada Hegerberg og Pernille Harder er nå med på å forme drømmer hos nye fotballspirer, det er ikke bare gutta som er helter.

Selv herreklubben FIFA har innsett nødvendigheten av å øke størrelsen på de økonomiske kakestykkene som kommer kvinnene til del.

Kjetil Siem har trolig rett i at det området hvor vekstpotensialet virkelig er stort fremover, er på kvinnesiden.

les også

«Gull-årgangen» håper på en ny VM-bragd

Men fortsatt er ulikhetene enorme, og her til lands er det foreløpig få i næringslivet som har det strategiske klarsynet til OBOS-sjef Daniel Kjørberg Siraj. Hverdagen til våre beste mannlige og kvinnelige spillere kommer nok uansett til å være på ulike pengeplaneter, all den tid den økonomiske kjøttvekten langt på vei råder.

Da er det grunn til å stille et prinsipielt spørsmål:

Skal vi lete etter flere måter å jevne ut på, å gi kvinnene bedre forutsetninger og rammebetingelser, slik at vi for eksempel kan få flere til å satse også etter tenårene, i konkurranse med alt annet livet kan tilby?

les også

Sjögren ikke helt fornøyd tross norsk målshow i VM-generalprøven

Eller skal vi gå til angrep på de forandringene og fremskrittene som tross alt har funnet sted?

Jahn Ivar «Mini» Jakobsen velger nå sistnevnte variant. Gjennom et rendyrket markedsøkonomisk resonnement, argumenterer han mot likelønnssystemet Norges Fotballforbund innførte i desember 2017.

Følger man Minis logikk, er det bare rett og rimelig at mennene burde få mer for å ha flagget på brystet, siden de sørger for mest penger inn.

Men heldigvis spiller man ikke fotball i excel. Skal man fortsette den positive trenden vi ser på kvinnesiden, er det bare å innse at det ikke er gratis, og det bør det heller ikke være. Her er da også den historiske forskjellsbehandlingen hva gjelder satsing og ressurser relevant.

Prinsipielt er en landslagsspiller en landslagsspiller, uansett kjønn.

Sånn sett er det grunnleggende rettferdig at også avlønningen for innsatsen for Norge er lik, uansett om du står eller sitter i det lille rommet før kampstart.

Nå er det alltid vanskelig å tallfeste omdømme i hard valuta, men den positive viraken som ble norsk fotball til del da lik landslagslønn ble innført, har åpenbart hatt stor verdi.

Nå opplever vi økende interesse rundt landslaget, en av verdens fremste fotballprofiler er norsk (men dessverre ikke på landslaget) og det blir stadig lengre mellom nedsettende kommentarer om kampenes kvalitet.

Fortsatt er det mye å hente, ikke minst på klubbsiden, og det er ingen grunn til å tro at reisen blir bare enkel fremover.

Men utviklingen går i riktig retning, og da bør vi bruke minst mulig krefter på tidligere fotballspillere som helst vil sette hele greia i revers.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder