ØYEBLIKKET: Cristiano Ronaldo skjønner at det ikke går lenger, men nekter å innse at det er over. Foto: AFP
ØYEBLIKKET: Cristiano Ronaldo skjønner at det ikke går lenger, men nekter å innse at det er over. Foto: AFP

Det var et ikonisk finaleøyeblikk

FOTBALL

SAINT-DENIS (VG) (Portugal – Frankrike 1-0 etter ekstraomganger) Han kom med enorme gulløreklokker og enda mer gull i blikket, men plutselig satt han der.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 11.07.16 05:41

Han har vunnet Champions League tre ganger. Nå skulle han endelig samle nasjonen sin. Portugal skulle vinne sin første tittel, Ronaldo skulle gjøre noe den store Eusebio og den ganske store Luis Figo aldri klarte.

Han skulle bli størst.

Og så satt han der.

Les også: Vakrest i EM

Etter et kvarter var den største fotballkampen i Cristiano Ronaldos liv over. Han fikk ikke engang sjansen til å løfte sitt Portugal forbi Frankrike.

Det var et ikonisk finale-øyeblikk.

Verdens største fotballstjerne, med fortvilelse og tårer i øynene, et bilde det blir vanskelig å glemme, litt som vi husker Zinedine Zidanes skalle mer enn straffespark-verdensmesterne i 2006. Det var Ronaldo mot Frankrike og så satt han der med en møll på øyet.

Les også: Frankrikes tårer

Han skjønte at det var over, at han var skadet, men han nektet å være skadet, han er aldri det. Ronaldo gikk i garderoben og kom tilbake med en stor bandasje rundt kneet, men det så jo bare desperat ut. Krasjen med Dimitri Payet var for brutal, franskmannens høyre kne traff Ronaldos venstre med ganske stor kraft.

Ut med Ronaldo, og man kan jo bare tenke seg hvordan han hadde det inne i garderoben. Det var nok mer tårer og fortvilelse, men landsmennene holdt unna, og da ekstraomgangene skulle starte, dukket han opp igjen. Her var det håp likevel, pokalen ville han fortsatt ha, men nå måtte Ronaldo ha hjelp.

Han klemte på og småpratet med lagkompisene, for så å jage dem fremover som en ekstra trener langs sidelinjen, i perioder helt vill med hopp og sprett og skrik.

Plutselig var han blitt en samlende kraft, men kanskje ikke helt likevel: Da Portugal fikk sitt mål, og da gullet var sikret, så jublet han først for seg selv.

Les også: Møll-invasjonen

2004 var endelig utslettet, finaletapet for Hellas, marerittet, da en gråtende 19-åring måtte trøstes av trener Luiz Felipe Scolari.

31 år gammel ble han båret og applaudert ut av et samlet Stade de France, der det på utsiden var like mange skarpladde våpen som svartebørsselgere. Ronaldo fikk en trøsteklapp av Frankrike-sjef Didier Deschamps – og lagkompis Bruno Alves løp etter ham inn i garderoben. 34-årige Alves visste sikkert at her er det en mann som trenger omsorg.

Det trengte EM-finalen også.

De gjenværende portugiserne klumpet seg enda tettere sammen, og en meget sterk defensiv enhet blir nødvendigvis ikke så veldig mye dårligere uten Cristiano Ronaldo.

Den blir bare enda mer defensiv.

Frankrike greide ikke å finne ut av Portugal. den første timen, Det var lenge et ganske dødt finaledrama, og for franskmennene var det litt som i 8-delsfinalen mot Irland. Det så helt fastlåst ut.

Landslagssjef Didier Deschamps hentet frem den samme nøkkelen som sist. Han heter Kingsley Coman, er akkurat fylt 20 år, spiller for Bayern München og skal ha blitt målt til 35,06 kilometer mot Hamburg i forrige sesong.

Nå satte han full fart igjen; vrikket seg fri og slo inn til Antoine Griezmann som burde nikket inn 1-0, og spilte gjennom Olivier Giroud som presset frem en god redning av Rui Patricio.

Men aller nærmest var Frankrike på overtid: Innbytter André-Pierre Gignac vred seg løs fra Pepe, traff innsiden av stolpen og det kan sammenlignes litt med Rob Rensenbrinks stolpetreff for Nederland mot Argentina i finalen i 1978-VM. På 1-1, like før slutt.

Små, små centimetere får enorme historiske utslag.

Det var nære et fransk EM-gull, men nå står Cristiano Ronaldo der med pokalen, og om noen få dager er en kopi på plass i museet hans på Madeira.

Det var der han vokste opp. 11 år gammel ble Ronaldo fløyet til Lisboa og Sporting.

20 år senere svever endelig hele Portugal sammen med ham.

PS! Europeisk fotball har fått «gullmedlem» nummer 11. Disse nasjonene har vunnet VM og/eller EM: Tyskland (7), Italia (5), Spania (4), Frankrike (3), mens disse syv har én tittel: England, Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia, Nederland, Danmark, Hellas – og Portugal.

Her kan du lese mer om