LYTTER: Kristoffer Ajer
LYTTER: Kristoffer Ajer Foto: Hagen, Fredrik / NTB scanpix

... men Ajer er slett ingen labrador

FOTBALL

SANDVIKA (VG) Kristoffer Ajer (19) hadde akkurat fylt 16 år da han listet seg inn i Start-garderoben. Kort tid etter var han leder av gruppen, kaptein som 16-åring i Eliteserien, en ung leder av voksne menn.

  • Knut Espen Svegaarden (kommentar)
Publisert: Oppdatert: 21.03.18 18:18

Tre år senere kan det samme fort skje på et A-landslag, som Lars Lagerbäck klistret navnet «labradorene» på onsdag i Sandvika. For hvis noen trenger en leder, en som går foran både på- og utenfor banen, så er det Norges A-landslag i fotball.

Labradorer er snille, ufarlige hunder. I personlighets-testene som er gjort på A-landslagsspillerne er det nettopp «labrador» som blir dyre-betegnelsen på gruppen.

Og Lars Lagerbäck vet at det ikke duger hvis han skal ta Norge til et mesterskap igjen.

Derfor trenger han sterke ledere. Og han tror kanskje han har funnet en i Celtic-stopper Kristoffer Vassbakk Ajer (19).

Nå kan du gjerne si at det er for mye forlangt at et så stort ansvar skal legges på en så ung manns skuldre. Men Lagerbäck har allerede fått bekreftet de antagelsene han har hatt gjennom samtaler med de som kjenner Ajer: Han er en ledertype, både på og utenfor banen.

Det er stor forskjell på når mennesker tar ansvar. Ajer er en av dem som tidlig gjorde det. Hans største «problem» var mer at vinner-egenskapene var så enorme at han iblant glemte seg, ble «borte» i irritasjonen over tapene.

Han har jobbet med den delen. Som han har gjort hver eneste dag siden han skjønte at han hadde egenskaper til å bli en god fotballspiller - og en sterk leder av menn.

I min tid som fotballjournalist/kommentator har Norge hatt to klare ledere av menn - som stoppere og kapteiner. Den første var Rune Bratseth, en mann som brukte litt tid på å ta det leder-ansvaret som naturlig bodde i han. Men som da han først gjorde det, ble Norges ubestridte ener - både på og utenfor banen.

Bratseth var den du kunne stole på, både på og utenfor banen. Det var aldri noe tulle. Selv ikke på banen drev Bratseth med «tull», fordi han ikke behøvde det. En periode på begynnelsen av 1990-tallet var Rune Bratseth så god at han ikke taklet. Han løste jobben med stor fart og like stor klokskap.

Den andre klare lederen landslaget har hatt i min tid, er Brede Hangeland. Litt som Bratseth, brukte Hangeland litt tid på å ta ansvaret, som lå der naturlig, men som han kanskje ikke helt unyttet før han hadde blitt varm i Fulham-trøya. Og som med Bratseth, var det ikke noe tull med Hangeland, verken på- eller utenfor banen.

Han ledet, eksemplarisk, på banen. Og han var den folk lyttet til utenfor banen. Og han har vært savnet siden han ga seg på landslaget for snaut fire år siden.

Det har vært mange, gode norske midtstoppere både før og etter Bratseth og Hangeland, som Henning Berg, Ronny Johnsen, Erik Hoftun og Einar Jan Aas, for å nevne noen. Men ingen med de leder-egenskapene både på- og utenfor banen som Bratseth og Hangeland hadde.

Kristoffer Vassbakk Ajer har mye av det som skal til. Og vi skal huske en ting: Selv om han ikke har fylt 20 år ennå, så har han allerede spilt 103 A-kamper på seniornivå, 60 for Start og 43 i skotsk toppfotball, for Kilmarnock og Celtic.

Kanskje er det for mye forlangt at dette er gutten/mannen som skal løse Norges forsvarsproblemer, slik de har sett ut de siste sju årene, der Norge i samtlige sesonger har sluppet inn flere mål enn kamper de har spilt. 1,3 mål i snitt pr kamp har Norge sluppet inn på sine 74 siste landskamper (siden 2010).

Vi må tilbake til 2010, under Drillos ledelse og med en Brede Hangeland i toppform i midtforsvaret, for å finne et solid, norsk forsvarslag.

Og dette var noe Lars Lagerbäck sa fra om med en gang han tok over som norsk landslagssjef: Antall baklengsmål må ned.

Håpet er at Kristoffer Vassbakk Ajers inntreden skal hjelpe til så Lagerbäck får oppfylt ønsket sitt.

Først da kan Norge tenke tanken på et sluttspill igjen.

Her kan du lese mer om