Pappa Ødegaards millionavtale for å trene barn: Umulig å tro på

Hvis spanske Real Madrid ønsket å ansette en barnetrener uten baktanker, hva er oddsen for at klubben ville overbetale en nordmann for å gjøre jobben?

Tenk litt på tallet.

 26,9 millioner kroner i en engangsutbetaling, pluss milliongasje over tre år.

Totalt 30 millioner kroner, etter datidens eurokurs.

Dette ble Hans Erik Ødegaard tilbudt for å jobbe som trener i Real Madrids avdeling for unger.

Ingen andre enn partene selv vet med sikkerhet hvorfor denne dealen oppsto, parallelt med at sønnen Martin, som da var mindreårig, valgte Real Madrid fremfor en rekke andre friere blant europeiske toppklubber.

Men vi kan slå fast at en avtale av denne typen grovt underminerer tilliten til systemet i milliardindustrien internasjonal fotball er blitt.

Ødegaard-familien er oppegående og ressurssterk, og kanskje var dealen bare praktisk viktig for å gjøre livet i Spania og oppfølgingen lettere.

Muligens var ikke penger til pappa overhodet relevant for at valget ble som det ble.

Men å inngå en slik kontrakt for pappa er med på bygge opp under et ugreit system.

Hva om en annen familie hadde fått samme tilbud, men der faren var veldig glad i penger?

Kanskje sønnen egentlig ville et annet sted, men der utsikten til så mye penger fikk faren til å vippe tenåringstalentet hit eller dit?

At det ikke ser ut til å finnes et internasjonalt regelverk som hindrer slikt, er dypt urovekkende.

Premier League har et forbud mot direkte eller indirekte betaling til foreldre, men det fremstår ikke klart hvor grensen går, og hvordan det eventuelt kan omgås gjennom mer eller mindre kreative avtaler.

Politiken har tidligere skrevet om hvordan Chelsea tilbød faren til en dansk tenåring mye penger for å være speider, selv om han ikke hadde dokumentert kompetanse med den type arbeid. Innenfor?

I Spania har det vært vanskelig å få svar på grensegangen, og det er per nå ikke dekning for å hevde at noe ulovlig har skjedd.

Men det er likevel prinsipielt problematisk at pengene faren til Martin Ødegaard ble tilbudt som barnetrener, fremstår som et virkemiddel for å få sønnens signatur.

Spørsmålene presser seg nemlig frem:
Er det troverdig at Real Madrid var blendet av den fotballfaglige kompetansen pappa Ødegaard hadde utvist i Mjøndalen?

I så stor grad at spanske barn sporenstreks måtte trenes av en nordmann, koste hva det koste ville?

Var Ødegaard senior den sterkeste kandidaten i fri konkurranse?

Uavhengig av om han kjente kulturen?

Spillestilen?

Filosofien?

Eller attpåtil språket?

Det er nok en gang dokumentlekkasjen Football Leaks som gir innsyn i en verden med mange usunne sider.

I dokumentene ligger det en rekke andre eksempler på godtgjøring til foreldre det er grunn til å problematisere på systemhold.

Når vi snakker om personer som ikke er myndige, vil jo foreldres ord fort være det som vipper et valg.

Hvis de samme foreldrene tilbys en lukrativ avtale for seg selv det ene stedet, men ikke det andre, hvordan kan man da ha tillit til at egeninteresser ikke spiller inn?

Uansett hva fakta måtte være rundt denne spesifikke trenerjobben, der vi ikke kjenner detaljene i det endelige oppgjøret, er avtaler som denne med på å bryte ned tilliten til fair play i kampen om talenter.

Og her burde de internasjonale organisasjonene ta tak for å få på plass mer rettferdige og transparente konkurranseforhold.

De bør hindre at foreldre berikes i multimillionklassen når barna deres velger klubb. Uavhengig av om man bidrar på et treningsfelt for pengene.