VM SAMMEN: Lene Mykjåland (til venstre) spilte sammen med Ada Hegerberg både i VM 2015 og i EM 2013.

VM SAMMEN: Lene Mykjåland (til venstre) spilte sammen med Ada Hegerberg både i VM 2015 og i EM 2013. Foto: Jostein Magnussen

Mykjåland skjønner Hegerberg: – Viktig å ta på alvor hvordan du har det

Lene Mykjåland trakk seg som Ada Hegerberg fra landslaget som 21-åring. Hun forstår hva Lyon-spissen snakker om i intervjuet gjort av Josimar i samarbeid med Morgenbladet.

– Det er viktig å ta på alvor hvordan du har det, sier Mykjåland (32), som spilte med Hegerberg i VM for fire år siden under Even Pellerud.

– Det var tøft på så mange samlinger. Jeg har vært knekt psykisk. Det har vært en dønn depressiv følelse. Jeg hadde mareritt etter å ha vært med landslaget. Sånne ting skal man ikke ha. Hvis du vil komme deg noe sted i livet, må du ta noen valg. Med en gang tanken kom inn i hodet mitt: Jeg tror jeg må slutte på landslaget ... Da bare rant alt av. Puuuuuh. Jeg begynte å sove godt igjen, sier Hegerberg til fotballtidsskriftet Josimar, i samarbeid med Morgenbladet.

– Ideelt sett skal det ikke være slik, mener Lene Mykjåland.

les også

Ada Hegerberg har fått ny VM-jobb

– Men det har ofte vært tøft å spille på landslaget. Du lever i en prestasjonsavhengig boble. Det ristet ofte i veggene i min tid som landslagsspiller, men jeg opplevde at det gradvis ble bedre. Den siste perioden synes jeg vi ble behandlet med respekt og som voksne personer, sier Mykjåland og sikter til tiden med Even Pellerud (2012–15) og Roger Finjord (2015–16).

les også

Slik ble «fenomenet» Hegerberg best i verden

Pluss content

– Det skal selvsagt være rammer på landslaget, men jeg opplevde at det var muligheter for forbedring. Dette er stort forbund med gamle tradisjoner hvor ting har gått saktere enn det kunne ha gjort, sier Lene Mykjåland

Ada Hegerberg sier hun gradvis begynte å miste seg selv på landslaget og at hun ikke fikk lov til å være seg selv. Spissen mener at årsaken ikke er mangel på respekt eller fordi hun ikke tålte motgang, men at det var «tøft» fra U15-landslaget til EM i 2013 og VM i 2015.

Hegerberg ga seg på det norske landslaget etter EM-fiaskoen i 2017. Hun sa da til VG «at det handler om helheten rundt det: Ledelse, planlegging, forberedelser og gjennomføring».

les også

Slik var Lise Klaveness’ vei til toppjobben

– Jeg har ikke hatt Martin Sjögren som landslagssjef og kan ikke uttale meg sikkert om hva som har skjedd, sier Mykjåland – og legger til at «det virker som det er gjensidig respekt» mellom trener og spillere.

Selv trakk Lene Mykjåland seg fra landslaget etter OL i 2008. sammen med fire andre fra Røa – som var landets beste lag på den tiden. Året før hadde hun mesterskapsdebutert i VM.

– Når det menneskelige ikke er på plass så blekner det sportslige, beskriver Mykjåland, som la opp i 2016. Hun understreker at hun i dag har et godt forhold til daværende landslagssjef Bjarne Berntsen.

EKTE VIKING: Bjarne Berntsen var sjef for kvinnelandslaget i fire år. Her møter han pressen på Alfheim stadion etter Vikings ligaseier over Tromsø i april i år. Foto: Rune Stoltz Bertinussen/ NTB scanpix

Den nåværende Viking-treneren (kvinnelandslagstrener 2005 – 2009) fastholder at det var helt nødvendig med et tøft treningsregime for å hevde seg internasjonalt. At han blant annet innkalte spillerne til ekstra landslagstreninger var upopulært medgir han.

les også

Arbeidsnarkoman – men i 2004 ble det for mye, selv for Berntsen

Pluss content

– Jeg mente at det måtte settes krav hvis kvinnelandslaget skulle komme seg videre. Noen ville ikke være med på det. Og det har de full rett til. Men jeg har aldri følt at det er noe uoppgjort i ettertid. Som landslagssjef måtte jeg stille tøffe krav. Det gikk blant annet på hvordan vi skulle trene. Jeg var nokså tydelig på at det var altfor dårlig bare å trene slik som klubbene gjorde, sier Bjarne Berntsen.

Konfrontert med Mykjålands uttalelse om at spillerne ble behandlet med mer respekt, og som voksne personer under Pellerud og Finjord, svarer Berntsen.

– Jeg har bestrebet meg på å være menneskelig og samtidig stille krav. Og jeg har fått vanvittig mange flere positive tilbakemeldinger enn negative etter tiden som landslagssjef. Når det gjelder Mykjåland så følte jeg at hun ikke tok ut sitt potensial. Når du stiller tøffere krav og hun føler press for det, så må man ha respekt for dét, men jeg har aldri følt at det var meg som person som var problemet, sier Bjarne Berntsen.

Han ble imidlertid fullstendig utslått av opprøret til Røa-spillerne.

– Vi ønsker ledere som får ut det beste i hver enkelt av oss, og naturlig nok da også det beste i laget. Dessverre sitter ikke vi igjen med den oppfatningen etter å ha vært en del av landslaget. Vi opplever at det er vanskelig å være seg selv på samling og selv om det snakkes om takhøyde, het det den gangen i oppropet fra Mykjåland, Siri Nordby, Marit Fiane Christensen, Marie Knutsen og Guro Knutsen.

– Det var en spesiell situasjon med Røa-jentene som skrev dette brevet. Men jeg har hatt et veldig godt forhold til dem det er snakk om etter at de sa nei til landslaget, sier Bjarne Berntsen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder