USKARPT? Fotballpresident Yngve Hallén tar bilde av tidligere leder for Norsk Toppfotball, da TV-avtalen ble inngått i 2011, Niels Røine. Foto:Bjørn S Delebekk,VG

VGs fotballkommentator om TV-avtalen: Overvurdering. Feilvurdering. Undervurdering. Sololøp. For
mange korte tanker.

Slik vil jeg oppsummere Norsk Fotball da de sa ja til den
gjeldende TV-avtalen i 2011: Overvurdering. Feilvurdering. Undervurdering. Sololøp. For mange korte tanker.

Knut Espen Svegaarden (kommentar)
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Nå, tre år senere, ser mange hvor feilslått strategien var den gangen det ble sagt ja til 1,6 milliarder kroner, fra Norsk Toppfotball og Norges Fotballforbund. Og som er grunnen til at rettighetene nå trolig havner hos TV 2 igjen.

Vi var mange som reagerte allerede den gangen, i 2011, så dette handler ikke om etterpåklokskap. Det handler mer om en realisme som forsvant i jakten på enda flere korte penger, på Ullevaal stadion, i 2011.

Det er ikke vanskelig å forstå at en økning i en TV-avtale fra 300 til 400 millioner pr år er fristende. Det er faktisk veldig forståelig. Men hvorfor så ingen et eneste faresignal? Hvorfor tenkte ingen på konsekvensene av å bytte ut TV 2 som hovedaktør, og det på en meget ufin måte?

Dette er ingen kritikk av den jobben CMore har gjort. Sendingene deres har vært omtrent like bra som TV 2s. Men det handler om tilgjengelighet og pris, om tillit og renslighet.

For det er liten tvil om at folks oversikt over hvor og når kamper sendes, pluss at det koster dem mer, har ført til svikt i antall TV-seere totalt. Og det skyldes konkrete feil fra dem som forhandlet fram avtalen i 2011.

For å ta det punktvis:

FOTBALLEKSPERT I VG: Knut Espen Svegaarden. Foto:Bjørn S. Delebekk,VG

1) Overvurdering.

Jeg mener Norges Fotballforbund (NFF) og Norsk Toppfotball (NTF) overvurderte produktet sitt. – Verdiøkningen er på 35 prosent, sa fotballpresident Yngve Hallén. Et oppblåst tall, som ikke hadde med realisme å gjøre. I 2011 var norsk fotball allerede på vei nedover, publikumstallene hadde sunket hvert år fra 2011, og fortsatte nedover. Norge spilte ikke i Europa, og landslaget hadde bommet på nok et sluttspill.

2) Feilvurdering.

NFF og NTF vurderte ikke godt nok hva som hadde ført til den økende interessen for norsk fotball, nemlig TV2s massive dekning. Når du velger å selge til en kanal som ikke har daglige sportssendinger, så er du avhengig av at andre gjør markedsføringen for deg. Den jobben tok ikke TV 2, naturlig nok, og dermed forsvant mye av oppmerksomheten mellom kampene. Og da ble det også lett til at andre medier fulgte TV 2. NTFs Niels Røine sa følgende etter at avtalen var klar: «Vi må sørge for at våre samarbeidspartnere blir eksponert mer enn noen gang.» Det motsatte skjedde. Her er det snakk om en total feilvurdering fra dem som overstyrte dette i mål.

3) Undervurdering.

TV 2 har en sterk posisjon i norsk fotball. Og da kanalen følte seg totalt lurt i kampen om rettighetene, da de følte at de aldri hadde fått sjansen til å matche CMores bud, da kom også reaksjonene. Naturlig nok. TV 2 har markert dette i ettertid, og forholdet mellom partene har i lange perioder vært anstrengt. Det er aldri smart å undervurdere en motstander. Det gjorde NFF/NTF her.

4) Sololøp.

Få, men sterke personer i NFF/NTF kjørte et ganske rått løp for å få til denne avtalen. Det må aldri skje igjen, og det må heller ikke skje at en kanal får tilslaget uten at andre vet hva høyeste bud er. Det handler om fair play, som NFF er så opptatt av.

5) For mange korte tanker.

NFF/NTF ble for giret på et stort beløp, i stedet for å se hva som lønte seg på lang sikt. Samarbeidspartnere er viktig, og TV 2 hadde vært en god partner – lenge. Langsiktighet lønner seg. Det hevder NFF selv, både når det gjelder landslaget og stabilitet i ledelsen. De burde sett lenger fram, ikke bare tenkt på at det ble hundre millioner mer til fordeling på alle klubbene pr år.

I sum gikk det meste feil.

I den neste TV-avtalen må NFF/NTF belage seg på færre korte penger. Men kanskje kan de få gjenopprettet tilliten til publikum samtidig.

I lengden er det langt viktigere.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder